Forsker Boris Gershman har funnet ut hvor mange i verden som tror på hekser.

Resultatet er dystert.

40 prosent av den voksne befolkningen i de 95 landene som er undersøkt, tror at det finnes personer som kan forhekse dem og få dårlige ting til å skje, viser studien.

Denne forskningen handler ikke om de nye heksebevegelsene som har oppstått i Vesten de senere årene.

Glem Harry Potter og en verden full av magiske vesener. Glem kvinner som hyller naturens urkraft og tror på krystaller og tarotkort. Glem kommersielle sjamaner som selger magi for harmoni og viruskontroll.

Folk tror på onde hekser.

LES OGSÅ

Tarmbakterier gjorde mus mye mer motivert til å trene

Dårlig vær, sykdom og ekteskapsproblemer

Forskeren ved American University i Washington i USA definerer heksetro slik: At noen mennesker med vilje kan forårsake skade gjennom å bruke overnaturlige metoder.

Og det er altså én milliard mennesker på jordkloden som tror at det finnes folk som har disse evnene.

De tror at hekser og trolldom står bak dårlig vær, feilslåtte avlinger, død, sykdom, ulykker, økonomiske vanskeligheter, arbeidsløshet, infertilitet og ekteskapsproblemer.

– Dette er de samme tingene som påståtte hekser ble beskyldt for før i tiden. Den nye studien kunne blitt brukt som en oversikt over anklagene i hekserettsakene i Norge, sier Rune Blix Hagen fra UiT. Han er førsteamanuensis emeritus i historie.

– Likheten med tidligere tiders hekseforfølgelse er det mest skremmende med denne rapporten, mener Hagen.

Trolldom i Norge

Trolldom var forbudt med lov i Norge. Det var en av de mest alvorlige formene for kriminalitet, ifølge Hagen.

Den første, kjente rettsaken mot en heks var i 1325. Ragnhild Tregagås fra Bergen ble beskyldt for kjærlighetsmagi, incest og kjetteri. Hun tilsto, men ble erklært utilregnelig og fikk bot.

Den siste henrettelsen var av Johanne Nielsdatter fra Kvæfjord i 1695. Hun ble beskyldt for djeveldyrkelse, drap, personskader og ulykker til sjøs. Nielsdatter ble brent på bålet.

307 mennesker ble brent på bålet i Norge etter at de ble dømt for å drive med trolldom.

Hekseforfølgelsene fortsetter i dag, med og uten loven i hånd.

Drept for å gjøre en ung gutt syk

I 2013 ble Kepari Leniata fra Papua New Guinea kledd av, bundet, dynket i bensin og brent levende, ifølge Amnesty International. Anklagen var at hun hadde forhekset en gutt, som ble syk og døde. Guttens familie sto bak drapet.

To år tidligere hadde parlamentet i Papua New Guinea fjernet trolldomsloven. Denne loven ga redusert straff til dem som angrep eller drepte påståtte hekser. Ingen har allikevel blitt straffet for mordet på Leniata.

Troen på hekser varierer veldig fra land til land. I Sverige er det bare 9 prosent som tror på hekser, mens det i Tunisia er 90 prosent, ifølge studien til Boris Gersham.

Folk fra alle samfunnslag tror på hekseri, men det er noen forskjeller.

Kvinner og ungdom tror mest

De som har utdanning og trygg økonomi, tror sjeldnere på hekser og trolldom enn andre.

Kvinner og ungdom tror mest på hekser.

Folk tror oftere på hekser i land og kulturer med lav tillit til myndighetene og stor sosial kontroll.

I områder der folk tror på hekser, er de redde for to ting. De frykter angrep fra hekser. Eller de er redde for å bli beskyldt for å være heks, og dermed straffet.

Folk med funksjonsnedsettelse og psykiske lidelser løper størst risiko for å bli beskyldt for hekseri.

Demens førte til hekseanklage

I fjor ble Jostina Sangweni, 59 år og fra Sør-Afrika, angrepet av to menn. De anklaget henne for å være heks. Sangweni ble brent og mishandlet og døde av skadene. Ifølge Times Live, South Africa hadde Sangwenia demens-diagnose og framsto forvirret da hun svarte på beskyldningene.

Forsker Boris Gersham brukte data om troen på hekser og trolldom samlet inn av det amerikanske forskningsinstituttet Pew Research Center. Disse har gjennomført spørreundersøkelser om religion og tro blant 140.000 folk fra 95 land. Spørsmålene om heksetro ble samlet inn i intervjuer eller på telefon.

Dataene omfatter ikke to av verdens største land, India og Kina.

Andre forskere har undersøkt heksetro i Kina, blant annet en studie av fem landsbyer i 2018. Der hadde 13 prosent av familiene rykte på seg som hekser, skriver forskerne i magasinet Conversation.

LES OGSÅ

Flere døde av hjertesykdom på de kaldeste og varmeste dagene

Religiøse tror oftere på hekser

Tro på hekser i India ble dokumentert i 2021 i en annen studie fra Pew Research Center. Denne studien viser at 39 prosent av befolkningen tror på magi, hekser og trolldom.

Det er flest hinduer og muslimer som tror på hekser i India, men det er også 28 prosent av de kristne som har denne troen.

Også den globale studien viser at religiøse mennesker oftere tror på hekser. Og heksetroen er spredt jevnt blant muslimer, kristne og hinduer. Bare de som ikke tror på en gud, skiller seg ut med lav heksetro.

– Den økende troen på hekser og den økende forfølgelsen er nært knyttet til kristne og islamske karismatiske bevegelser. De fyrer opp troen på hekser, sier Rune Blix Hagen.

Støtt ut av familien

Mange land har innført lover mot å forfølge påståtte hekser. Det har vært flere rettsaker etter drap og mishandling.

– I tillegg blir de anklagede støtt ut fra lokalsamfunnet, sier Hagen.

Det skjedde med 15 år gamle Hope og hennes to små søsken. Nå bor de på krisesenter i byen Calabar i Nigeria.

Foreldrene deres døde, og bestemoren ble stadig sykere av HIV. Hun mistenkte barna for å være hekser og fikk det bekreftet av en prest i den lokale kirken, ifølge BBC. Han påsto at det var barna som hadde forårsaket dødsfallene og sykdommen. De tre barna ble brent, slått og mishandlet til de tilsto. De kom seg unna, men nå vil ingen i familien ha noe med dem å gjøre. Hope og søsknene er tre av tusenvis av barn som er stemplet som hekser i Nigeria.

Viktig med tall

Troen på heksekraft er dokumentert av flere forskere. Over hele verden, til alle tider.

– Denne dokumentasjonen kommer ofte fra smale kulturstudier, skriver Boris Gersham i sin studie.

Derfor ville han samle inn tall fra hele verden.

Gersham mener det er viktig å finne ut av utbredelsen av heksetro. Det er viktig for politikere og de som driver med utviklingsarbeid, hvis de skal vinne tillit og få til samarbeid.

Også Rune Blix Hagen mener det er viktig å dokumentere heksetro.

– Studien er dyster, men det er veldig bra å få fram disse tallene fra 95 ulike land. Den gir oss et bedre tallgrunnlag enn det vi har hatt til nå. Dessuten er analysen skikkelig gjort. Dette er folk som vet hva de driver med.

Med i studien er ikke alt arbeidet som blir gjort mot heksetro. Mange organisasjoner og lokale myndigheter jobber for å straffe overgripere og beskytte ofrene.

– Særlig FN gjør en viktig jobb, sier Rune Blix Hagen.

Referanser:

Boris Gersham: Witchcraft beliefs around the world: An exploratory analysis. Plos One, november 2022.

Neha Sagal m.fl: Religion in India: Tolerance and Segregation, Pew Research Center, juni 2021.

Rettelse 22/12-22 kl 10.30: I en tidligere versjon av saken sto det at 40 prosent av verdens befolkning tror på hekser. Det riktige er at 40 prosent av den voksne befolkningen i de 95 landene som var undersøkt, tror på hekser. Dette er nå rettet.

LES OGSÅ

Derfor er videomøter så klønete