Gunnveig Grødeland har forsket på utvikling av vaksiner i mange år. Nå har hun fått 12 millioner kroner fra Forskningsrådet til sitt prosjekt «Improved LNPs for broad and lasting protection against influenza».
Prosjektet er et samarbeid med SINTEF. Sammen skal de se på hvordan de kan gjøre mRNA-vaksiner enda bedre og tryggere å bruke.
Grødeland er professor og leder for Senter for pandemi- og én-helseforskning ved Institutt for helse og samfunn, og forsker ved Institutt for klinisk medisin ved UiO.
Hvordan virker mRNA-vaksinene?
Medisinsk mRNA-teknologi har gitt store muligheter innen forebygging av sykdommer og utvikling av vaksiner. Nå er det mulig å lage vaksiner både raskt og til mange mennesker på én gang.
En mRNA-vaksine jobber gjennom en genetisk kode. Vaksinen får kroppen til å lage små, utvalgte deler av viruset selv. Så vil kroppen deretter utvikle immunresponser som antistoffer mot viruset. Disse beskytter deg mot alvorlig sykdom.
Imidlertid har mRNA-vaksiner også noen utfordringer.
– En utfordring ved dagens mRNA-vaksiner er at de danner en litt sterkere betennelsesreaksjon enn en del andre vaksiner når man blir vaksinert. Det kan øke sannsynligheten for å få bivirkninger, forteller Grødeland.
Et eksempel på dette er hvordan noen personer fikk betennelse i enten hjertemuskelen (myokarditt) eller hjerteposen (perikarditt) etter vaksinering mot koronaviruset (SARS-CoV-2). Dette er sjeldne, men alvorlige bivirkninger av mRNA-baserte vaksiner.
– Risikoen for å få myokarditt eller perikarditt er betydelig høyere etter smitte av selve koronaviruset, sammenlignet med etter vaksinen. Men det er ikke samme tilfellet for influensa og en rekke andre infeksjonssykdommer, forklarer hun.
Vil lage tryggere bærere av vaksinen
Hensikten med dette prosjektet er derfor å gjøre mRNA-vaksiner enda tryggere. Målet er å minimere risikoen for alvorlige bivirkninger.
Dette skal Grødeland gjøre ved å lage nye bærepartikler, kalt lipid-nanopartikler (LNP), til mRNA vaksiner. Lipid-nanopartikler sørger for at mRNA er beskyttet når det skal tas opp av cellene i kroppen vår.
Ved å lage nye slike bærepartikler ønsker forskerne å øke sikkerheten ved dagens mRNA-vaksiner.
– Da kan vi få mRNA-vaksiner som er effektive nok til å beskytte mot sykdom, og som samtidig gir mindre betennelsesreaksjon og færre bivirkninger, sier Grødeland.
– Hvis vi gjør bærepartiklene tryggere, øker det mulighetene for at vi kan bruke og lage bedre mRNA vaksiner også mot andre virus i fremtiden. Uten at vi har samme bekymring for bivirkninger hos de som blir vaksinert, påpeker hun.
Viktig prosjekt for pasientsikkerhet og beredskap
Grødeland og kolleger har fått tildeling gjennom Forskningsrådets Forskerprosjekt for fornyelse med tematisk utlysning innen nanoteknologi, mikroteknologi og avanserte materialer.
Tidelingen er gledelige nyheter for dekan ved Det medisinske fakultet, Hanne F. Harbo.
– Vi gratulerer Gunnveig Grødeland og partnere i SINTEF med tildelingen på 12 millioner kroner fra Forskningsrådet! Prosjektet er et viktig steg for å trygt kunne bruke mRNA teknologi mot flere virus i fremtiden, både med tanke på pasientsikkerhet og for fremtidig beredskap. Vi ser frem til å følge prosjektet videre, sier Harbo.
Hør Gunnveig Grødeland snakke om vaksineforskning, vaksineskeptikere og formidling i UiOs forskningspodkast Universitetspodden.