Alzheimers sykdom utvikler seg sakte over mange år, fra få symptomer i starten til alvorlige symptomer når pasienten får en diagnose. I dag finnes det ingen effektiv behandling. Samtidig øker antallet personer som får Alzheimers sykdom verden over.
Tenk om det ville være mulig å forsinke eller forhindre utviklingen av Alzheimers sykdom?
Forsker og professor Srdjan Djurovic ved Senter for presisjonspsykiatri (SPP) ved UiO og avdeling for medisinsk genetikk ved OUS, har fått 40 millioner kroner fra Forskningsrådet til å identifisere viktige biomarkører som kan forutsi Alzheimers sykdom. Målet er å kunne oppdage og forebygge sykdommen før hjernen får varig skade.
Bevilgningen til prosjektet «Multimodal metabolic markers for mechanisms and predictive trajectories of Alzheimer's disease», markerer første gangen Forskningsrådet gir prosjektmidler for å bygge banebrytende forskningsmiljøer.
– Dette er virkelig en stor ære, sier Djurovic om den fantastiske tildelingen.
– Det er en glede å jobbe med dyktige kolleger, både fra SPP, som ledes av professor Ole A. Andreassen og forskere ved Avdeling for medisinsk genetikk og andre ledende samarbeidspartnere i Norge og Skandinavia.
I prosjektet skal forskerne kombinere innovative forskningsmetoder med store mengder pasientdata.
– Dette kan være avgjørende for tidlig forebygging, og gi et gjennombrudd i hvordan Alzheimers sykdom kan diagnostiseres og behandles, sier han.
Må kunne forutsi risiko for å kunne forebygge
For å få til nyttige forebygging trenger vi gode metoder for å kunne forutsi hvem som har økt risiko for å få sykdommen, før den irreversible nevrodegenerasjon av hjernen begynner.
– Det er en stor utfordring at vi ikke vet hvordan vi best mulig kan forutsi om en person vil utvikle Alzheimers sykdom i nær fremtid, sier Djurovic.
Han vil derfor finne biologiske tegn på Alzheimers, forut for sykdomsutvikling.
– Å finne tidlige tegn på sykdomsrisiko vil være avgjørende for å kunne stille en diagnose tidlig nok. Da kan vi raskt henvise personer i risikogrupper til behandling, forklarer han.
Skal gå «tilbake i tid» med avansert teknologi og gamle blodprøver
Forskerne tror at arvelige metabolske og proteinmarkører i blodet kan være tidlige biologiske tegn på økt risiko for Alzheimers. Dette skal de teste ut ved hjelp av avansert blodprøveteknologi.
– Vi skal gå «tilbake i tid» og analysere blodprøver fra tidligere norske befolkningsprøver, forteller Djurovic.
Blodprøvene er tatt mange år før sykdommen potensielt har utviklet seg. Det gir forskerne tilgang til verdifulle data over en lang periode.
Så skal de sette sammen informasjonen fra blodprøvene med data fra nasjonale helseregistre. Helseregistrene gir informasjon om deltakerne gjennom hele livet, for eksempel om de utvikler Alzheimers sykdom mange år senere.
– Ved å koble blodprøvene til registerdataene fra mange år senere, håper vi å kunne identifisere biomarkører i blodet som er knyttet til Alzheimers sykdom.
Når begynner blodprøvene å vise at noe er galt?
For de beste biomarkørene de finner, skal Djurovic og kollegaer kartlegge hvor godt og hvor nøyaktig disse stoffene kan forutsi Alzheimers sykdom i pasientdataene over tid. Så skal de se på hvordan disse biomarkørene henger sammen med klinisk forverring og forandringer i hjernen.
Forskerne skal også spore og følge utviklingen av biomarkørene tilbake i tid, fra tidspunktet pasienten fikk Alzheimers diagnosen.
– Ved å følge biomarkørene fra diagnose og bakover, vil vi kunne finne tidspunktet da hver markør begynner å avvike fra normalen, forteller han.
Til dette kombinerer de flere typer data inkludert metabolomikk, proteomikk, genetiske og miljømessige faktorer, kognitive tester, MR-bilder av hjernen og gjentatte målinger av blodet over tid.
Vil utvikle en Alzheimers-avatar som kan forutsi sykdommen
Resultatet kan bli en personlig «Alzheimer-avatar», en algoritme som kombinerer genetikk, miljøfaktorer, blodmarkører, hjerneavbildning og kognisjon for å lage en personlig risikoprofil. Denne kan forutsi når og om en person har økt risiko for å utvikle Alzheimers sykdom.
– Slike verktøy kan hjelpe leger med å forutsi når symptomer mest sannsynlig vil starte, og å velge de som bør få tilbud om forebyggende tiltak eller delta i studier, forklarer Djurovic.
– Dette ambisiøse prosjektet kan gi viktig innsikt i hva som starter Alzheimers sykdom, peke på nye mål for medisiner, og bidra til å utvikle behandlinger eller tiltak som kan utsette at sykdommen bryter ut.