‒ Vi skal ha hovedvekt på Grønland og klimaet der. Grønland er en del av kryosfæren, der is, snø og permafrost utgjør landskapet. Men selv om grønlenderne bor midt i kryosfæren, er ikke undervisningsressursene som brukes i naturfagundervisningen utviklet med utgangspunkt i grønlandske elevers hverdag.
Det sier Kari Beate Remmen, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning.
Hun deltar i det kommende prosjektet EduCry (Education about the Cryosphere).
Det er ledet av Lars Demant-Poort, førsteamanuensis ved Universitetet på Grønland (Ilisimatusarfik).
Skal bidra til egen kunnskapsproduksjon på Grønland
‒ Hvordan lokale, unge grønlendere ser på natur har ikke vært inkludert i utviklingen av læringsressurser i naturfag, sier Demant-Poort.
Remmen forteller at prosjektet derfor går rett inn i temaet om å inkludere mer urfolkskunnskap i det naturvitenskapelige (på engelsk science) kunnskapssystemet.
I den senere tiden har det vært mer fokus innen akademia på å heve statusen til urfolks naturkunnskap. De to kunnskapssystemene kan berike hverandre.
– Det er sentralt at grønlenderne selv bidrar til kunnskapsproduksjon som angår dem. Prosjektet handler om elevenes forståelse av kryosfæren. Hva vet de om den, og hvordan påvirker snø og is hverdagen deres? Er det noe der som kan berike naturfagundervisningen? Det vil vi finne ut mer av, sier Remmen.
‒ Vanskelig tid for Grønland
Disse lokale spørsmålene blir fort globale og aktuelle når en snakker om Grønland.
‒ Grønland befinner seg i en vanskelig tid, og det er stor internasjonal oppmerksomhet rettet mot landet. I tillegg til at de geopolitiske spørsmålene påvirker barn og unge, befinner Grønland seg i «ground zero» for konsekvensene av klimaendringene, sier Demant-Poort.
Han har bodd og undervist på Grønland i tjue år.
‒ Unge som vokser opp på Grønland i dag, lever med konsekvensene gjennom hastig minkende havis – stadig mindre for hvert år.
Det som har definert livet i nord gjennom årtusener, forsvinner foran øynene våre, fortsetter han.
Elevene skal selv samle inn forskningsdata
For å gjøre dette skal elevene og lærerne selv samle inn videodato, som igjen skal brukes til å lage undervisningsressursene i prosjektet. Da kan også forskerne finne ut av hva elevene vet, hva de ikke vet og vanlige misforståelser knyttet til klimaet der de bor.
At elevene og lærerne skal filme i hverdagen sin er praktisk, avstandene er store og alle forflytninger krever fly eller båt.
På Universitetet i Oslo vil TLV-videolab bistå med å gjøre videoopptakene klare til å brukes som data for forskerne i prosjektet.
Tana videregående skole i Finnmark er med i prosjektet fordi stedet har mye til felles med Grønland, og fordi forhold som store avstander og tydelige konsekvenser av klimaendringene gjør det særlig relevant at de to kan lære av hverandre.
Forsker på natur som vil forsvinne
– EDUCRY skal bidra til at elevene får kunnskap om natur som forsvinner på grunn av global oppvarming. For eksempel mister vi landformer dannet av permafrost i disse områdene. Så vidt vi vet finnes det ingen forskning på elevers forståelse av kryosfæren i Norden, så dette er upløyd mark, sier Remmen.
Det er i alt fire videregående skoler i på Grønland som alle deltar i prosjektet. Men også Tana videregående skole er med fordi Finnmark er et område hvor klimaendringene merkes godt.
– Det gjør det relevant å utvide perspektivet, siden det er mange fellestrekk mellom Grønland og Finnmark, forteller Remmen.
Majoriteten av de som deltar i prosjektet snakker dansk og det er undervisningsspråket i de videregående skolene på Grønland.
– Mange naturvitenskapelige begreper finnes ikke på grønlandsk.
– Derfor må elevene bruke fagord som er oversatt til dansk. Ikke minst derfor er det viktig å utvikle læringsressurser som er laget på grønlandske elevers premisser, fortsetter Remmen.
Mer om EduCry
• EduCry (Education about the Cryosphere) er et treårig pilotprosjekt finansiert av Novo Nordisk, koordinert av Universitetet på Grønland (bildet over gjengitt med tilltatelse fra universitetet).
• Formålet med prosjektet er å få kunnskap om hvordan videregående elever i Arktis forstår kryosfæren og dens sammenheng med et klima i endring, både lokalt og globalt, sett både fra deres eget urfolksperspektiv og fra et naturvitenskapelig perspektiv.
• Prosjektet ledes av Lars Demant-Poort, førsteamanuensis ved Universitetet på Grønland (Ilisimatusarfik).
• Demant-Poort skal samarbeide med Kari Beate Remmen fra ILS og Elisabeth Iversen som er lærer ved Tana videregående skole og forsker ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet).
• Fire videregående skoler på Grønland og én i Finnmark deltar i prosjektet