– Verken helse- og omsorgstjenestene eller myndighetene har i dag formell innflytelse på struktur, innhold, innretning og krav til praksis, sier Helen Brandstorp, direktør for divisjon kommunale helsetjenester og beredskap i Helsedirektoratet, til forskning.no.
Til tross for at det er de som betaler for utdanningen og at den hovedsakelig foregår ved at studentene jobber i helse- og omsorgstjenestene.
Helsedirektoratet ønsker nå at Psykologforeningen ikke lenger skal ha ansvar for utdanningen.
Psykologspesialister skiller seg ut
Ulike typer helsepersonell kan ta spesialistutdanning.
Etter vanlig grunnutdanning kan en lege for eksempel utdanne
seg til nevrokirurg eller øre- nese- halsspesialist.
For leger, sykepleiere og tannleger er det helsemyndighetene som har ansvaret for å utforme og godkjenne disse spesialistutdanningene.
Men innen psykologien er systemet annerledes. Her er
det Norsk psykologforening – en privat aktør – som ivaretar, eier og
forvalter spesialistutdanningene.
Psykologforeningen er Norges eneste fagforening for
autoriserte psykologer og har rundt 12.000 medlemmer.
Ifølge dens egne nettsider jobber foreningen for å ivareta
medlemmenes faglige og økonomiske interesser og for å bidra til å forbedre
menneskers livsvilkår og livskvalitet.
Men
interessene til en fagforening sammenfaller ikke nødvendigvis med samfunnets
behov. Flere har ment at Psykologforeningen har en dobbeltrolle som kan
være problematisk. Dette skrev forskning.no om i 2025.
Arbeidsgruppe: Trolig bedre løsning
I 2024 ga Helse- og omsorgsdepartementet Helsedirektoratet
i oppgave å utrede grunnlaget for at direktoratet selv kan overta ansvaret for
spesialistutdanningene.
Helsedirektoratet satte ned
en arbeidsgruppe med representanter fra fagmiljøene, Psykologforeningen, regionale
helseforetak og Kommunesektorens organisasjon (KS).
Deres rapport konkluderer med at en offentlig
styrt utdanning og godkjenning trolig i langt større grad vil ivareta
behovene til pasienter, helsetjenesten og befolkningen.
Anbefaler at det offentlige tar over
– På bakgrunn av arbeidsgruppens rapport anbefaler
Helsedirektoratet at det innføres en offentlig spesialistutdanning og
spesialistgodkjenning for psykologer, skriver Liv Heidi Brattås Remo, avdelingsdirektør
i Helsedirektoratet, i et brev til Helse- og omsorgsdepartementet.
Det er departementet som til slutt bestemmer hva som skal skje med spesialistutdanningen.
Forslaget som nå ligger på bordet, er en modell der oppgavene som
Psykologforeningen har hatt, overføres til Helsedirektoratet og helse- og omsorgstjenesten, på
samme måte som i spesialistutdanningen for legene.
– Myndighetene og tjenesten kan dermed lettere justere på
alle elementene i utdanningen, for å holde den mest mulig samfunnsnyttig, står
det i brevet.
– I en situasjon med knapphet på arbeidskraft og andre ressurser, er det viktig at helsemyndighetene og tjenesten i fellesskap, og i samarbeid med Psykologforeningen og psykologene selv, kan utforme utdanningen i tråd med pasientenes og befolkningens behov, sier Brandstorp.
– Frykter svekket helsetilbud
Forskning.no har vært i kontakt med Psykologforeningen, som har bedt om mer tid til å svare på våre spørsmål. Men på sin nettside skriver de at en ny modell kan føre
til mer byråkrati, høyere kostnader og et smalere psykisk helsetilbud.
– Vi
frykter at en offentlig spesialistutdanning og reduksjon av spesialiseringer
blant norske psykologer, vil svekke det psykiske helsetilbudet til folk over
hele landet, sier Hanne Indregard Lind, president i Psykologforeningen, ifølge
foreningens nettsider.
Psykologforeningen mener rapporten er preget av usikkerhet og
mangelfull dokumentasjon både når det gjelder utfordringene i dagens system og
de foreslåtte løsningene.
– Som
faglig forening på vegne av norsk psykologi, er vi
bekymret for et smalere psykisk helsetilbud til det norske folket dersom det
psykologfaglige miljøet settes på
sidelinjen, sier Lind.
