Se for deg at du har fysiske utfordringer som gjør at du har fått en robot-assistent til å hjelpe deg hjemme.
Ville du ha kledd av deg foran en slik robot, selv om den ikke er koblet til internett? Ville du ha gjort det dersom den stod med ryggen mot deg eller gikk ut av rommet?
– Vi endrer adferd når vi blir sett. Dette gjelder også når vi vet eller mistenker at vi blir sett, forteller forsker Naomi Lintvedt ved Universitetet i Oslo.
Lintvedt er jurist og brenner for personvern. Derfor ville hun undersøke om regelverket sikrer personvernet godt nok i møte med roboter.
– Svaret på det er nei, sier hun kontant.
Vi føler oss sett, selv når den er skrudd av
Hun forteller at det er flere utfordringer knyttet til robotens blikk. Vi føler oss sett, selv når den er skrudd av.
Ifølge Lintvedt betyr det at roboten har makt over oss, til tross for at vi kan skru den av eller ødelegge den.
Utfordringene gjelder også selve sensorteknologien. Roboten kan vite hvor du er, og hva du gjør, til enhver tid.
Lydsensorer kan vite hva du sier, og hvem du snakker med.
Varmekamera kan fange opp seksuell opphisselse
Et varmekamera kan fange opp helseopplysninger som feber, men også seksuell opphisselse.
– De som jobber med robotikkforskning, har en litt forenklet forståelse for hva personvern er. Men også for hva som gjør folk ukomfortable, mener Lintvedt.
Hun forteller at robotforskere har byttet ut sensorer, som kamera, med mindre inngripende målere, slik som varmekamera.
Tanken var å ivareta personvernet, men andre sensorer henter også inn mye informasjon. Derfor mener hun at det er viktig å ha god kunnskap om hva personvern innebærer.
Retten til å være alene blir utfordret
– Det fysiske personvernet innebærer retten til å være alene. Jeg skal ikke måtte tåle at en robot er til stede i et rom med meg hele tiden, sier Lintvedt.
Retten til å være fri for overvåkning strekker seg langt.
– Følelsen av å bli observert og å tro at du blir observert, faller også innunder personvern. Derfor er det i norsk personvernlov slik at bruk av falske overvåkingskamera også regnes som overvåking, sier hun.
Årsaken til dette er at overvåkningsutstyr som er avskrudd, eller som ikke virker, kan ha den samme effekten. Det gjør at vi føler oss sett, og dermed mister vi retten til privatliv.
Lintvedt forteller at følelsen av å bli sett gjør flere ting med oss: Vi blir mer selvbevisste, men det gir også en følelse av å bli vurdert. Å bli sett kan både føre til stolthet, men også skam.
Ting som likner på øyne, men som åpenbart ikke kan se, vil fortsatt kunne gjøre at vi føler oss sett. Ofte er det ikke så mye som skal til for at vi kan se et «ansikt».(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Makten i andres blikk
De følelsene som oppstår i oss, kan gi den som observerer makt.
Det betyr at forholdet menneske-robot kan likne på forholdet lege-pasient.
Det handler om maktforholdet i ulike relasjoner. Det er et maktforhold som gjør at du opplever det annerledes enn en jevnbyrdig relasjon, forklarer forskeren.
– Forskning viser at vi har et slags forhold til roboten, selv om de ikke er levende. Vi tilskriver dem menneskelige egenskaper som de ikke har, forklarer Lintvedt.
Det starter med at robotene får navn
Hun forteller om et eksperiment der folk skulle ødelegge en robot.
– Folk turte ikke å slå den med en hammer. De får dårlig samvittighet, forklarer hun.
Selv i forsøk der roboten påvirket folk negativt, fikk de dårlig samvittighet.
– Folk som hadde en hjemmerobot, men ikke likte å ha den i stua, fikk dårlig samvittighet av å sette den i et kott, sier Lintvedt.
Tilstedeværelsen påvirker oss og vår relasjon til dem. Vi setter oss i en lavere posisjon.
– Folk har til og med sorgreaksjoner når robotkjæledyr går i stykker. Derfor er jeg opptatt av den relasjonen og maktubalansen, forklarer Lintvedt.
Menneskeliggjøringen av roboter starter allerede med at vi gir dem navn.
– Alle gir robotene sine navn. Det er veldig uskyldig. Vi menneskeliggjør dem. Vi har ikke navn på kaffetrakteren, men roboten har det. Det viser at vi behandler dem annerledes, sier forskeren.
Robotkjæledyr finnes i mange varianter. Mange blir sterkt knyttet til dem, selv om de ikke er levende vesener.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Er lovverket oppdatert for inntoget av roboter?
Ifølge menneskerettighetene har alle rett til å ha privatliv. Likevel er ikke lovverket helt oppdatert:
– Noen har forsøkt å ta tak i problemet med desinformasjon og misbruk av kunstig intelligens. Noe av dette regelverket kan overføres når roboten er tilknyttet KI. Eksempelvis KI-venner og chatboter, forklarer Lintvedt.
Det betyr at vi ikke har et godt juridisk vern mot roboter.
– Det finnes en del chatboter. Mange av disse går ganske langt i å skape en relasjon og noen mennesker knytter seg veldig til appen. Da kan appen manipulere deg til å isolere deg fra omverdenen. Det er eksempler på ungdom som ender med å ta sitt eget liv, sier Lintvedt.
Derfor blir kunstig intelligens regulert gjennom EUs AI Act som trer i kraft i 2026.
– Selve KI-systemet som blir brukt i roboten vil derfor bli regulert, men ikke der hvor det er selve designet av roboten som er manipulerende, forklarer Lintvedt.
En robot som ser snill ut kan manipulere deg
Designet er ikke til å kimse av, ifølge Lintvedt.
– Det fysiske er vel så viktig. Noen roboter er designet for å være likendes. Eksperimenter viser at vi åpner oss mer for likendes roboter og at vi knytter oss nærmere til dem, sier forskeren.
Hun forteller at dette kan gjelde terapiroboter for demente. Eksperimenter viser at et vennlig design kan gjøre at en dement person blir for glad i roboten og isolerer seg fra menneskelig kontakt.
– Søte roboter er mer behagelige, men det maskerer at det er en maskin. Derfor er det en balansegang å designe den riktig. Et design kan derfor være manipulerende ved at roboten kan fremstå som noe annet enn det du trodde den var. Det kan godt være en superdupersøt robot som overvåker deg, sier hun.
Ville du ha hatt denne roboten som personlig assistent? Ville du ha turt å sette den i skapet?(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Teknologiselskapene ser store verdier
Lintvedt advarer mot at overvåkningen og kraften som ligger i robotens blikk ikke må glemmes.
Hun forteller at da Amazon forsøkte å kjøpe opp robotstøvsugeren Roomba, ble det stoppet av det amerikanske konkurransetilsynet.
USA har normalt mindre strengt personvern enn i Europa. Likevel ble det lagt til grunn at dersom Amazon skulle ha robotstøvsugerne i tillegg til andre hjemprodukter og tjenester som de har i markedet, ville de ha totalovervåkning av et hjem, forteller forskeren.
– Diskusjonen illustrerte veldig tydelig hvilke data en slik støvsuger har tilgang til. Amazon, som lever av dette, vil ha kjennskap til alt som skjer hjemme hos deg og det har stor verdi. Det er en kraftig påminnelse om at en del av disse dingsene har veldig verdifull informasjon og er tett på dagliglivet vårt, sier Lintvedt.
Referanse:
Naomi Lintvedt: Under the robot’s gaze. Law, Innovation and Technology, 2025. Doi.org/10.1080/17579961.2025.2469346
Om VIROS
I forskningsprosjektet VIROS studerer jurister og forskere fra Institutt for informatikk hvordan roboter kan bli bedre til å ivareta personvernet, særlig når robotene skal være til hjelp for sårbare mennesker.
