Habermas' forlag Suhrkamp kunngjorde lørdag filosofens bortgang i et innlegg i sosiale medier.

Habermas var kjent som en av de mest innflytelsesrike tenkerne i vår tid. Blant annet var han kjent for sine arbeider innenfor humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag, deriblant filosofi, sosiologi og politikk.

Den tyske filosofen knyttes til den såkalte Frankfurterskolen i kritisk teori. Habermas' tenkning om det å være tysk med tanke på erfaringene fra nazismen og andre verdenskrig har særlig stor betydning i Europa.

Filosofen mottok flere utmerkelser, blant annet Holbergprisen for sitt arbeid innen humaniora og samfunnsvitenskap, i tillegg til flere æresdoktorgrader fra universiteter rundt om i verden.

Noen fakta om Jürgen Habermas

•  Tysk filosof og sosiolog, født i 1929. Død 14. mars 2026, 96 år gammel.
•  Forgrunnsfigur i nyere vesteuropeisk filosofi og samfunnsvitenskap.
• Professor i Frankfurt am Main 1964, direktør ved Max-Planck-Institut i Starnberg 1971 og fra 1981 igjen professor i Frankfurt.
•  Tildelt Sonningprisen 1987 og Holbergprisen 2005. Regnes som en av de mest betydningsfulle filosofene og samfunnstenkerne i vår tid.
•  Siden slutten av 60-tallet har han beveget seg fra vitenskapsfilosofi til språkfilosofi, handlingsteori og modernitetsteori og derfra til moralfilosofi og retts- og demokratiteori.
•  Svært aktiv samfunnsdebattant gjennom hele sitt virke.
• Opptatt av religionens rolle i samfunn og politikk, overnasjonal rett og politikk og ikke minst Europas framtid og utfordringene for EU.
•  Ga ut sin siste bok i 2023. Denne med kalt «Den nye offentligheten: strukturendring og deliberativ politikk». Boken er en oppdatering av boken «Borgerlig offentlighet» fra 1962.

(Kilder: Store norske leksikon og Universitetet i Stavanger)

EU-foredrag i Stavanger

I 2014 besøkte Habermas Universitetet i Stavanger for å snakke om EU og demokrati på tvers av landegrenser.

Store deler av foredraget «Demokrati i Europa» handlet om forsøket på å bygge demokrati over landegrensene i EU. Habermas trakk fram flere hovedutfordringer for EU og mente Europa hadde mislyktes i å innta en ledende rolle i verdenspolitikken.

– Europa skulle bli en sivilisert stemme, en forkjemper for internasjonal rett som skulle sikre internasjonal fred gjennom forhandlinger og dyktig diplomati, sa Habermas den gang.

Forsket på offentlighetens betydning for demokratiet

Habermas ble internasjonalt kjent for sin doktoravhandling «Borgerlig offentlighet», som ble utgitt i bokform i 1962, ifølge Store norske leksikon.

«Borgerlig offentlighet» viser hva offentligheten betyr for demokratiet og gir en analyse av hvordan en relativt uavhengig offentlighet av et opplyst og kritisk publikum vokste fram i Europa fra 1700-tallet.

I senere tid var filosofens forfatterskap preget av rettsteori, liberal politisk filosofi og demokratiteori.

– Systemets kolonisering av livsverdenen

Habermas ble også spesielt kjent for sin teori om kommunikativ handling. Teorien handler om vestlig modernitet og er inspirert av økonom og sosiolog Max Weber.

Den går ut på at språklig kommunikasjon i «livsverdenen» er sentral, men at den i økende grad fortrenges av økonomi og politikk. Dette kalte han «systemets kolonisering av livsverdenen».

Borgernes offentlige drøfting kan gjenvinne demokratisk kontroll, mente han.

I sine siste arbeider er han mer pessimistisk om sosiale mediers effekt på offentligheten.

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på