Hele 8.159 norske studenter tok et utvekslingsopphold i utlandet i 2025. Det er det høyeste tallet noensinne.

– Godt over halvparten av utvekslingsstudentene, 55 prosent, velger Europa. For 10 år siden valgte drøyt 40 prosent Europa, så dette er en markant økning, sier Sveinung Skule, direktør i HK-dir.

Tallene ble nylig offentliggjort i Database for høyere utdanning (DBH), som HK-dir drifter.

Studentutveksling handler om å ta et kortere studieopphold utenlands, typisk ett semester.

Italia øker med hele 448 prosent

Det er særlig tre land i Sør-Europa som øker i popularitet, og framfor alt Italia.

– I 2025 mottok Italia 866 norske utvekslingsstudenter, mot 158 for 10 år siden. Veksten er på hele 448 prosent på 10 år, forteller Skule.

Italia er nå det landet som drar nest flest norske studenter på utvekslingsopphold.

Deretter følger Frankrike på tredjeplass og Spania på fjerde.

Australia på topp

– Australia er fortsatt det aller mest populære landet å ta utvekslingsopphold i. I fjor fant 1.181 norske studenter veien dit. Men tallet er en nedgang på 12 prosent på ett år, påpeker Skule.

Sveinung Skule mener det er flere grunner til at Australias attraktivitet nå faller litt.

– Den norske kronen har vært svak de siste årene, det har gjort spesielt langdistansestudier dyrere. Vi vet at Australia har høye levekostnader og at mange av universitetene har høye skolepenger, også for utvekslingsstudenter, sier Skule.

Han viser også til at støtten til skolepenger fra Lånekassen er mindre attraktiv enn før, med en høyere andel lån og lavere andel stipend. Dessuten har visumkostnadene økt kraftig, sier han.

Vurderte Australia, valgte Italia

Hele høstsemesteret 2025 tilbragte Alva Christinsdatter Mitchell som student i Bologna, Italia.

– Jeg ville reise langt vekk fra Norge, og tenkte først på Australia. Men så fant jeg ut hvor dyrt det kom til å bli. Samtidig oppdaget jeg Erasmus+, og forsto at økonomisk sett er det mye bedre å velge Europa. Italia var det lengste jeg kunne komme bort fra Norge, sier Mitchell humrende.

Hun er nå på siste semester på sin bachelorgrad i journalistikk på Universitetet i Bergen, og for tiden i arbeidspraksis i Fagbladet.

USA i fritt fall

For ti år siden lå USA på førsteplass for norske studenter på utvekslingsopphold. Nesten 1.200 studenter valgte USA i 2016, noe som utgjorde 17 prosent av de utreisende det året.

– Nå er bildet helt annerledes. I 2025 valgte 532 norske studenter USA. Det er mer enn en halvering på 10 år, og fører USA ned på en femteplass totalt, sier Skule.

Etter at Donald Trump tiltrådte sin andre presidentperiode 20. januar 2025, signerte han snart over hundre presidentordrer som påvirker amerikansk høyere utdanning, og som skapte frykt og usikkerhet i sektoren.

– Vi ser at nedgangen i norske utvekslingsstudenter til USA startet allerede i 2016, og at den har vært gradvis, men ujevn i denne tiårsperioden. Nedgangen ser altså ut til å vedvare uavhengig av hvem som er president, sier Skule.

Han mener at mange av de samme grunnene for nedgangen til Australia, kan være med på å forklare nedgangen også til USA.

Også Canada er mindre forlokkende enn før. Nøyaktig 100 studenter valgte Canada i fjor, også det utgjør en halvering på 10 år.

Hvorfor velger stadig flere Europa?

Studentenes dreining mot Europa startet før koronapandemien, og ble forsterket av den. Det handlet om reiserestriksjoner og trygghet. Det vi ser nå, kan være langtidsvirkninger av pandemien, mener Skule – men ikke bare det.

– Store deler av arbeids- og næringslivet vårt er rettet mot EU. Det gjør europeisk utdanning ekstra interessant. Vi vet at europeisk kultur- og språkkunnskap er relevant også i norsk offentlig sektor og har vært det lenge, sier Skule.

Men: Svært mye handler om Erasmus+, verdens største utdanningsprogram som støtter utveksling og samarbeidsprosjekter i hele utdanningsløpet, forklarer han.

– Utveksling til EU-land gir mulighet for stipend gjennom Erasmus+. Omtrent halvparten av fjorårets utreisende utvekslingsstudenter dro med Erasmus+-stipend. Og 89 prosent av de som valgte Europa, hadde slikt stipend, akkurat slik som Alva Christinsdatter Mitchell, sier Skule.

Erasmus-stipendet kommer i tillegg til vanlig støtte fra Lånekassen. Dette studieåret ligger Erasmus-stipendet på om lag 5.000 kroner i måneden. Det vil si enten 470 eller 530 euro i måneden, avhengig av hvilket land du drar til.

– I tillegg får du reisestipend fra Lånekassen. Og, ikke minst: Som Erasmus-student betaler du ikke skolepenger, påpeker Skule.

Hvorfor akkurat Sør-Europa?

Alva Christinsdatter Mitchell er kjapp med å angi flere grunner til at valget falt på nettopp Italia. At hun aldri hadde vært der før, var én faktor. Sol og varme var en annen.

– Jeg er veldig opptatt av historie og kultur. Jeg har angret litt på at jeg ikke studerte historie, men tenkte: I Italia kan jeg reise mye rundt og få oppleve disse tingene, sier Mitchell.

Hvorfor stadig flere velger nettopp Sør-Europa, har ikke Sveinung Skule noe sikkert svar på.

– En mulig delforklaring kan være at antall engelskspråklige studieprogrammer har økt betydelig i Europa. Noe av den aller raskeste veksten skjer nettopp i Sør-Europa, sier Skule.

For Alva Christinsdatter Mitchell var kurs på engelsk et «must» for å kunne ta et utvekslingsopphold utenlands.

– Jeg kan dessverre ikke italiensk, så kurs på engelsk var avgjørende. Jeg sjekket også våre samarbeidsuniversiteter i Spania, men fant ingen tilbud på engelsk, forteller hun.

Veksten i antall engelskspråklige studieprogrammer er ikke like sterk i Spania som i Italia.

– Til gjengjeld er spansk det fremmedspråket som de fleste norske elevene velger, både i grunnskolen og i videregående opplæring. Det tyder på mindre språklige barrierer ved studieopphold der, sier Sveinung Skule.

Storbritannia faller

Det er dalende interesse ikke bare for Nord-Amerika og Australia, men for enda et engelskspråklig land som tradisjonelt har vært svært populært blant norske utvekslingsstudenter: Storbritannia.

– I fjor valgte 259 norske utvekslingsstudenter Storbritannia. Også det innebærer en halvering på 10 år. I 2016 lå Storbritannia på tredjeplass på listen over foretrukne studieland for norske utvekslingsstudenter. Nå har de falt til tiendeplass, forteller Skule.

Brexit er viktig forklaring på nedgangen. Med Brexit ble Storbritannia et såkalt «tredjeland» i europeisk utdanningssamarbeid.

– For norske utvekslingsstudenter innebar det skolepenger, bortfall av Erasmus‑stipend og innføring av studentvisum. Men fra studieåret 2027–2028 er Storbritannia fullt tilbake i det europeiske utdanningssamarbeidet igjen, så det blir spennende å følge med på utvekslingstallene framover, sier Skule.

Umiddelbart bak Storbritannia følger de to første afrikanske landene på listen: Tanzania på ellevte plass (198 studenter) og Sør-Afrika på tolvte (194 studenter).

Asia vokser i popularitet

I tillegg til Europa, er det spesielt ett kontinent som opplever økt tilstrømming av norske studenter: Asia.

– Asia blir stadig mer populært for utvekslingsstudentene fra Norge. På 10 år er økningen på 23 prosent, sier Skule.

Når vi ser på land, ligger Japan nå på trettende plass og Sør-Korea på fjortende. Kina ligger på syttende plass, Hong Kong på nittende. Spesielt Sør-Korea øker i popularitet.

Sveinung Skule peker på noen mulige økonomiske forklaringsmodeller.

– Studenter som reiser på utveksling fra en norsk institusjon til Brasil, India, Japan, Kina, Sør-Afrika eller Sør-Korea får økt studiestøtte fra Lånekassen på om lag 4.500 kroner i måneden, i tillegg til basislån og reisestøtte, sier han.

– I en verden preget av økende geopolitisk usikkerhet og uro er det gledelig å se at rekordmange velger å studere utenlands. Vi vet at vår tids store utfordringer er globale, og trenger globale svar. Det gjelder alt fra miljø og klima, handel og økonomi, til fattigdom, migrasjon og krig, sier Sveinung Skule.

Har nettverk i hele Europa nå

Alva Christinsdatter Mitchell anbefaler alle studenter å ta et utvekslingsopphold utenlands. Hun snakker glødende varmt om Bologna, som huser verdens eldste universitet. Hele byen er bygget rundt universitetet.

– Det faglige opplegget var omtrent som i Norge. Den aller største nytten for meg, er det enorme store nettverket jeg nå har i hele Europa. Dessuten har jeg fått et litt endret forhold til Europa. Det kjennes litt nærmere og mer tilgjengelig nå som jeg har venner i så mange land, sier Mitchell.

Hun benyttet tiden til å reise rundt og oppleve historie og kultur. Besøkte Roma og Pompeii, blant annet. Og språket?

– Jeg behersker gate-italiensk nå, jeg kan bestille på kafeer og restauranter. Jeg klarer å gjøre meg forstått, sier hun.

Artikkelen er produsert og finansiert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

HK-dir er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra HK-dir:

• 

  Dette er de vanskeligste studiene å komme inn på i år

• 

  Studenter med funksjons­­nedsettelse får ikke hjelpen de trenger

• 

  Ti anbefalinger for bedre dimensjonering av høyere utdanning

Se flere saker fra HK-dir her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Fikk du med deg disse sakene fra HK-dir?

Flere studenter må på utveksling, meldte Stortinget.
Men trenden går motsatt vei

Hoppet av rotteracet og inn i naturen

Innvandrere stiller andre krav til barnehagen