Hva får du når du blander Volodymyr Zelenskyj, Vladimir Putin, Jens Stoltenberg – og et regnskyll av glitter? 

Jo, Europavisjoner – musikalen som gjør satirisk teater ut av Europas største musikkonkurranse. Den spilles på Det norske teatret i Oslo i disse dager.

Men hva er koblingen mellom konkurransen og politikk i virkeligheten? 

Det har blant andre NUPI-forsker og Eurovision-entusiast Øyvind Svendsen klare meninger om.

Mer spenning enn på lenge

Selv om konkurransen hevder å være upolitisk, viser nemlig historien noe annet. 

Boikotter, bannlyste flagg, diskvalifiserte låter og storpolitiske drama har fulgt showet tett. 

Og akkurat nå er spenningen høyere enn på lenge.

– Vi er nok på et høydepunkt nå i hvor politisk konkurransen er, hvor mye kontroverser det er knyttet til Eurovision. Men Israel har siden de ble med i 1973, gjentagende ganger vært en utfordring, sier Svendsen.

Han forsker på utenrikspolitikk, diplomati og forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Politikken har preget Eurovision i mange tiår

Regissørene av musikalen, Simen Formo Hay og Oda Radoor, deler flust av eksempler på at politikk har preget Eurovision. 

Ikke bare de siste årene med utestenging av Russland og demonstrasjoner mot Israel, men mange tiår tilbake. 

Hele sirkuset ble faktisk startet som et fredsprosjekt etter andre verdenskrig. På 1990-tallet preget optimisme og fellesskap mange av låtene.

– Åpningsnummeret i forestillingen vår er låta Insieme: 1992, som betyr Sammen: 1992 på italiensk. Den handler egentlig om at Maastricht-traktaten skal lages. Og den vant altså Eurovision fem måneder etter Berlinmurens fall, sier Hay som et eksempel.

Hør episoden her:

Artikkelen er produsert og finansiert av NUPI

Norsk Utenrikspolitisk Institutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NUPI:

• 

  Hvor farlig kan det være med droner over Europa?

• 

  Konkurranse mellom stater er ikke en tidløs sannhet, mener forsker

• 

  Slik presser populister diplomatiet til å bryte egne normer

• 

  Slik spiller regimet i Iran på følelser for å slå ned protester

• 

  Har militær aktivitet i Arktis økt etter 2022?

• 

  USA, Gaza, Ukraina, EU og Nato – Hva betyr det for ditt valg i 2025?

Les flere saker fra NUPI her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER