Speiltesten er en mye brukt metode for å utforske om dyr er selvbevisste – om de har en jeg-følelse.  

Intelligente dyr som aper, elefanter og kråker har bestått testen. De forstår at de ser seg selv i speilet. 

Det gjør også en liten pussefisk, Labroides dimidiatus, som har spesialisert seg på å rense vekk parasitter fra andre.

Forskere i Japan har brukt en ny metode. De viser at fiskene gjenkjenner seg selv etter kort tid, så raskt som etter en halvtime. 

I etterkant så forskerne at fiskene utforsket og lekte med speilet, en type adferd som ikke er beskrevet på denne måten før. 

Studien tyder på at selvbevissthet har dype evolusjonære røtter og er utbredt i dyreriket, mener forskerne.

Merket fiskene først 

Det er ikke første gang Labroides dimidiatus består speiltesten. 

Masanori Kohda har vist det to ganger tidligere, sammen med kolleger ved blant annet Osaka Metropolitan University i Japan. De har også fått kritikk. 

Nå har forskerne endret metodikken noe og publisert en ny studie som avdekker ny informasjon.

Speiltesten går ut på at dyr får en fargeflekk på kroppen som de kan se i speilet. Hvis dyrene forsøker å fjerne flekken, er det et tegn på at de forstår at speilbildet er av dem selv.

Som oftest blir dyrene vennet til speilet over dager eller uker før de får et merke på kroppen. Forskerne bak den nye studien har snudd om på det.  

De merket fiskene først og introduserte dem deretter for speilet. Slik kunne de se akkurat når fiskene kjente igjen seg selv. 

Det gikk raskt. I gjennomsnitt tok det 82 minutter. Ni pussefisk var med i studien. 

Først sinne, så testing

I forkant viste fiskene to typer adferd som ikke overlappet.

De begynte med å være aggressive mot speilbildet, som om det var en konkurrent. 

Deretter begynte fiskene å teste hvordan speilbildet beveget seg i forhold til dem. De stirret på speilbildet, stilte seg opp loddrett mot det, svømte vekk og stirret. 

Så kom de første forsøkene på å fjerne flekken. 

Etterpå kunne forskerne studere en tredje type adferd. Hva gjør fiskene etter de har gjenkjent seg selv?

Dette har man trolig gått glipp av i andre studier, der merket ble plassert lenge etter speilet ble introdusert, mener forskerne.   

Begynte å utforske speilet 

Etter at fiskene gjenkjente seg selv, tok de mye på speilet med munnen mens de sank nedover. 

De svømte foran det på uvanlige måter og brukte mye tid innen fem centimeter fra speilet. Det var en form for utforskning, mener forskerne. 

Denne adferden var forskjellig fra aggressivitet og testing. Forskerne gikk tilbake i gamle filmer og så det samme. 

De observerte også noe spesielt: 

Tre av fiskene løftet en rekebit og slapp den. Så fulgte de med i speilet mens reka dalte ned. 

Teorien er at fiskene sjekket om også andre ting beveget seg likt i speilet. Lignende adferd er sett hos djevelrokker og delfiner, som ser på bobler i speil. 

«Hva skjer hvis jeg slipper denne?»

– Det virker som at fisken forstår at noe gjenspeiler seg. De gjenkjenner seg selv, og de forstår at også andre objekter gjenspeiler seg, sier Marco Vindas. 

Han er førsteamanuensis ved NMBU og forsker på fiskers hjerner, adferd og fysiologi. 

– Fiskene tester: «Hvordan funker dette her? Hva skjer hvis jeg slipper denne?» Det er utforskning for å forstå speilet bedre, og hvordan de eventuelt kan utnytte det. 

– Man kunne gå så langt som å si at de leker. For det er også en del av hvordan de utforsker sin verden. 

En annen tilnærming 

Vindas synes den nye studien er spennende. Han sier at forskerne denne gangen har valgt en litt annen tilnærming enn tidligere. Fiskene var merket fra start. 

– De har fulgt fiskene veldig nøye, og så at gjenkjenningen kom veldig fort. De kartlegger også bedre hva fiskene gjør med speilet, hva skjer først? 

– Forskerne mener at ved å bruke denne metoden, kan man sannsynligvis oppdage at flere dyr enn vi trodde kan kjenne seg igjen i speilet. 

Det gir mening, sier Vindas. Kanskje har man bare ikke hatt den rette metoden for å teste det. 

Han legger til at speiltesten ikke er noen fasit på hvilke dyr som har selvbevissthet, den er antagelig ikke like relevant for alle. 

Vil funnene få betydning? 

Fisk er kanskje ikke det første dyret man tenker at skal ha avanserte mentale evner. Vil denne studien få noen betydning for hvordan vi forstår fisk eller dyr? 

– Studien er viktig og relevant, men endring skjer ikke så fort, sier Vindas. 

Da det ble vist at fisk føler smerte, ble det ikke godtatt uten videre. Det er fortsatt mange som er skeptiske, sier han.

– Det er en viktig prosess i forskningen. Man må alltid stille spørsmål og sjekke at alt er blitt gjort riktig og hva det egentlig betyr. Noen ganger går det litt for tregt, for vi har en tendens til å ikke slippe det vi tror, for eksempel at vi er de eneste som kan være selvbevisste. 

Det som er fint, er at andre forskere nå kan bygge videre på denne studien, sier Vindas. 

Det er et par ting han ville gjort annerledes, blant annet å inkludere en kontrollgruppe med en flekk som ikke er synlig.

– Det er viktig å vise at det ikke bare handler om at de har noe på kroppen som plager dem. Det er at flekken er synlig som utgjør forskjellen. 

Tar imot kunder og prioriterer noen 

– Er det noe spesielt ved denne arten som gjør at de har utviklet selvbevissthet, eller tror du det finnes hos mange typer fisk? 

– Litt begge deler, sier Vindas.

Det finnes veldig mange typer fisk som har tilpasset seg evolusjonært til forskjellige miljøer. Ikke alle har samme evner. Labroides dimidiatus lever i et veldig komplekst sosialt miljø. 

Fisken spiser parasitter og død hud fra andre fisk. Fisk kommer innom «salongen» for å få renset seg. De kalles kunder i forskningslitteraturen, og pussefisken husker og kjenner igjen kundene sine. 

– Lokalkunder, det vil si en fisk som ikke kan dra til en annen stasjon, blir mindre prioritert enn forbipasserende. Det er fordi de forbipasserende kan forsvinne, mens lokalkunden kommer tilbake. Pussefisken forstår det. 

En luring 

Vindas forteller noe annet fascinerende. Pussefisken vil egentlig helst spise på slimhinnen til andre fisk. 

– Men hvis den gjør det, blir kunden sinna. Det er ikke det som var poenget. Da blir det konsekvenser, og pussefisken kan håndtere disse konsekvensene. 

For eksempel kan fisken spise på slimhinna til en fisk som er et byttedyr, og så kjappe seg til en rovfiskkunde for beskyttelse. De kan også bruke massasje for å roe ned en sinna fisk. 

– Det er også slik at hvis pussefisken vet at andre ser på, er det mindre sjanse for at den spiser slimhinnen til kunden. 

Når fisken må forstå hva andre vil, hva som kan bli konsekvenser, og hvordan få best nytte av andre, har det antagelig vært viktig å utvikle selvbevissthet. 

– Det er mange ting som denne fisken kan som er veldig interessant og som mange mener tyder på at den er selvbevisst. 

Referanse: 

Shumpei Sogawa, m. fl.: «Rapid self-recognition ability in the cleaner fish», Scientific Reports, 25. november. 

LES OGSÅ

Slik tok fiskene over havet. – En fantastisk studie, sier professor

Forskere har funnet et ekte monster i dypet av Sognefjorden. – En sensasjon

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på