Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Kunstig intelligens (KI) har på rekordtid blitt en del av hverdagen for millioner av mennesker. Utviklingen går raskere enn da internett ble tatt i bruk. Det antas at rundt 10 prosent av verdens befolkning bruker kunstig intelligens aktivt.

Knapt noen tviler på at KI representerer et reelt teknologisk gjennombrudd. Utviklingen av store språkmodeller og maskinlæring representerer reelle fremskritt, og potensialet er enormt dersom vi skal tro de største entusiastene.

Troen på teknologien har løftet deler av aksjemarkedet til nye høyder. Siden ChatGPT ble lansert for allmennheten i november 2022, har Nvidia, som produserer de avgjørende databrikkene, steget med over 1100 prosent og er i dag verdens mest verdifulle selskap. Microsoft har mer enn doblet verdien sin, mens Alphabet (Google) har økt med rundt 190 prosent.

Finansiell begeistring

Tallene illustrerer en blanding av teknologisk optimisme og finansiell begeistring. Dette er et historisk mønster vi har sett mange ganger før når ny teknologi fanger menneskenes oppmerksomhet.

Sammenligningen med dot-com-boblen på slutten av 1990-tallet ligger nær. Også da ble en ny teknologi fremstilt på samme måte som KI, altså en teknologi som vil forandre menneskehetens utvikling.

Aksjeverdiene steg også den gang til nye høyder. Teknologi-indeksen Nasdaq var to en halv ganger høyere i mars 2000 enn den var i midten av 1998. Da boblen sprakk, falt den med om lag 75 prosent frem til midten av 2002. Det tok nesten 15 år før indeksen ble like høy som den var i mars 2000.

Men teknologien forsvant ikke. Det tok bare litt tid før lønnsomheten kom. Og i dag kan vi ikke forestille oss et liv uten internett.

Industriell vekst etter boble

Et annet historisk eksempel er jernbaneutbyggingen på 1800-tallet. Også den gangen så man en ny teknologi som svaret på alt. Investorene kastet seg inn i prosjekter, linjer ble bygd i et tempo som langt overgikk behovet, og mange selskaper gikk konkurs. Likevel endret jernbanen verden. Boblen sprakk, men infrastrukturen ble stående og la til rette for industriell vekst.

Aksjeboblene i jernbane og dot-com reiser et tidløst spørsmål. Er vi vitne til en nyttig boble som driver frem innovasjon og produktivitet, eller en ødeleggende boble som ender i verdifall og betydelige negative konsekvenser?

Nyttige og ødeleggende bobler

Økonomer har lenge pekt på at bobler ikke nødvendigvis er feilinvesteringer.

De nyttige boblene – som jernbane på 1800-tallet og internett på 1990-tallet – bidro med varige endringer; ny infrastruktur, ny kunnskap og økt produktivitet.

De ødeleggende boblene, som bolig- og kredittboblen før finanskrisen i 2008, bygget derimot på gjeld og forventninger og etterlot lite annet enn tap. Millioner av mennesker verden over mistet arbeid og bolig. Det som begynte som økonomisk optimisme, endte i en global finanskrise med politisk uro og sosiale ettervirkninger som fortsatt merkes.

Historien gjentar seg ikke, men den rimer. De samme mønstrene av optimisme, investering og korreksjon ser ut til å gjenta seg også i dag.

Mellom visjon og virkelighet

Teknologien har et reelt potensial til å øke produktiviteten og skape nye næringer, men også en evne til å blåse opp forventninger og verdier raskere enn økonomien klarer å absorbere. Som ved tidligere episoder balanserer, vi nå mellom visjon og virkelighet – mellom menneskets teknologioptimisme og markedets logikk.

KI-bølgen deler altså trekk med både jernbane- og dot-com-epoken. På den ene siden er den drevet av en teknologi med målbare resultater og bred anvendelse.

På den andre siden ser vi en sterk «alt skal inn i KI»-stemning. Selskaper legger til KI i navn og strategier for å tiltrekke seg investorer. Kapitalen strømmer inn i prosjekter uten klare forretningsmodeller. Det er klassiske tegn på spekulativ atferd.

Solid økonomi rundt KI

Samtidig – og dette er et viktig poeng – er økonomien rundt KI mer solid enn under dot-com-perioden. De største aktørene har allerede reell inntjening og finansieres ikke av småspekulanter, men av selskaper og investorer med langsiktige planer.

De største investeringene skjer i stor grad mellom gigantene selv. De kjøper hverandres tjenester, maskinvare og infrastruktur. Microsoft investerer i OpenAI, Google bygger ut egen KI-infrastruktur, Amazon satser på Anthropic, Apple vurderer å benytte Googles Gemini-modell i sine løsninger, mens Nvidia leverer maskinvaren til de aller fleste.

Nå er det lite som tyder på at vi står overfor en fullskala finanskrise i overskuelig fremtid. Mer sannsynlig er det at noen selskaper vil falle, mens andre står igjen som vinnere, slik Amazon og Google gjorde etter dot-com-krisen.

Begeistringen flater ut

Vekst og fall følger samme mønster. Banebrytende teknologier ledsages nesten alltid av økonomisk overbegeistring. Først en periode med håp og investeringer, deretter skepsis og skuffelse. Aksjene mister mye av sin verdi, men teknologien finner som oftest etter hvert sin plass og bidrar til økonomisk utvikling.

Faser med for stor optimisme og investeringsiver er ikke nødvendigvis ødeleggende for økonomien, men snarere prisen samfunnet betaler for innovasjon og fremskritt. Investorene kan gå på en smell, men samfunnet kan likevel tjene på boblen.

Et av verktøyene økonomer bruker for å vurdere om markedene er overopphetet, er nobelprisvinner Robert Shillers CAPE-indeks. Den måler aksjekursen i forhold til selskapets gjennomsnittlig reelle inntjening over en tiårs-periode.

I dag ligger indeksen på nivåer som historisk har vært forbundet med høye forventninger og lav avkastning. Faktisk er den på sitt nest høyeste nivå noensinne. Den har bare vært høyere rett før dot-com-boblen sprakk i mars 2000. Det betyr ikke nødvendigvis at vi står foran et krakk, men det minner oss om at troen på fremtiden akkurat nå prises veldig høyt.

Aktuelt fra forskersonen:

«Noen forteller om et nesten uutholdelig savn etter døde eller forsvunnede foreldre»

Vi har et ansvar for livet vi ikke ser