Når vi snakker om dyr, tenker vi oftest på noen av de mest utbredte eller kjente pattedyrene på land. Men disse dyrene er ikke de mest representative for dyr på Jorden, skriver filosof Morten Tønnessen.(Foto: Tord F. Paulsen)
Vi har et ansvar for livet vi ikke ser
KRONIKK: Vanligvis tenker vi mest på livet på Jorden, men det finnes også mye liv som befinner seg i Jorden. Hvilket ansvar har vi for disse levende vesenene, når vi vurderer naturinngrep der de lever?
Morten Tønnessen, professor i filosofi, Universitetet i StavangerMorten Tønnessen, professor i filosofi, Universitetet iStavanger
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Vår oppfatning av naturen er sterkt preget av vår egen plassering på livets tre. Det poengterer den amerikanske biologen Rob Dunn, blant annet i boken «A
Natural History of the Future».
Vi
har lettere for å forholde oss til andre dyr enn til levende vesener av andre
livsformer, og aller lettest har vi for å forholde oss til dyr som har tydelige
fellestrekk med oss mennesker.
Livet vi ikke ser
Utover
det, kan vi ganske greit forholde oss til organismer som er mer eller mindre på
størrelse med oss selv – og som lever helt eller delvis på overflaten, hvor vi
kan se dem. Og der stopper det omtrent.
De mest utbredte dyreslagene, målt i kjøttvekt, er leddyr.
Hvor
mye av livet på Jorden er det som passer inn i denne beskrivelsen? Overraskende
lite av dyrelivet – men ganske mye, om vi legger vekt på planteriket, som
domineres av godt synlige trær. Det er likevel en hel rekke livsformer som vi
så og si aldri forholder oss til, fordi de er ute av syne på flere vis. Og det
inkluderer mange dyreslag.
Mye
av livet på Jorden befinner seg ikke på overflaten, men i jordsmonnet, i havet,
eller i undergrunnen. Hva vet vi nå om dette livet?
Oversette
dyr
For
noen år siden skrev forskerne Yinon M. Bar-On, Rob Phillips og Ron Milo en
tidsskriftartikkel med tittelen «The biomass distribution on Earth». Det er en av mine favoritter innen forskningslitteratur, fordi den forsøker seg
på å by på et slags totalbilde av livet på Jorden.
Annonse
Når
vi snakker om dyr, tenker vi oftest på noen av de mest utbredte eller kjente
pattedyrene på land. Men som artikkelen til Bar-On og kollegaene hans viser, er
disse dyrene ikke de mest representative for dyr på Jorden. De mest utbredte
dyreslagene, målt i kjøttvekt, er leddyr (som blant annet inkluderer insekter og
edderkopper), fisk, bløtdyr og ringdyr, i den rekkefølgen.
Først
på en delt femteplass kommer husdyr, som omfatter noen av de vanligst
forekommende pattedyrene og fuglene vi har temmet. Og den plassen må deles med nesledyr
(som bl.a. inkluderer maneter).
Det er livet i jordsmonnet som gjør at det er grunnlag for planter, som igjen gjør at det er grunnlag for dyr på Jorden.
Viltlevende pattedyr, og viltlevende fugler, er
mindre utbredt enn alle de nevnte gruppene av dyreslag. Tar vi med mennesket
som en egen gruppe, kan vi slå fast at vi er noe mindre utbredt enn husdyr og
nesledyr, men noe mer utbredte enn rundormer (også kalt nematoder).
Livet
i jordsmonnet
Husdyr
og mennesker dominerer blant pattedyr på land, men i jordsmonnet, havet og i
undergrunnen er det andre livsformer som er mest utbredt. Generelt er planter,
bakterier, sopp, arkebakterier og protister mer utbredt enn dyr. Målt i vekt
står dyr for mindre enn en halv prosent av alt liv på Jorden.
Av alle de
levende vesenene som finnes på jorden, er det noen, som planter og sopp, som i
de fleste tilfeller har en tilværelse delt mellom overflaten og jordsmonnet.
Også noen dyr deler året eller døgnet mellom overflaten og jordsmonnet – tenk
bare på dyr som bor i hi.
Ved
siden av planters røtter, og dyr som tilbringer hele eller deler av livet gravd
ned, er jordsmonnet preget av bakterier og arkebakterier. Det er livet i
jordsmonnet som gjør at det er grunnlag for planter, som igjen gjør at det er
grunnlag for dyr på Jorden.
Livet
i havet
Annonse
Av
alle havets skapninger er vi best kjent med fisk. Men vi er kanskje ikke så
oppmerksomme på at fisk forekommer i så og si alle størrelser, og at de
bittesmå fiskene er så enormt tallrike at de alt i alt har omtrent samme
kjøttvekt som de større fiskene.
Når
det gjelder fisk, kjenner vi ellers best til de fiskeslagene som lever i ganske
grunt vann, der solstrålene når ned til fisken. Fisk på dypere vann er
dårligere utforsket, og blir også i mindre grad fisket. Kanskje kan man si at
noe av Jordens siste ekte villmark befinner seg i dyphavet.
Samlet sett befinner mer enn en tidel av alt liv på Jorden seg i undergrunnen. Og det er faktisk mer liv under havet enn i havet
Da
jeg skrev at leddyr inkluderer insekter og edderkopper, tenkte du kanskje at de
fleste leddyr holder til på overflaten. Men slik er det ikke. Som gruppe
domineres leddyr av marine leddyr, som det er omtrent fem ganger så mye av som
leddyr på land. Det er mer leddyr i havet, enn fisk. Ellers er mikroorganismer
å finne her også.
Livet
i undergrunnen
Mange
vil nok tenke at når vi har dekket livet på land, og livet i jordsmonnet, og
livet i havet, så er vi i mål – da har vi vel beskrevet de vanlige leveområdene
på Jorden?
Et av de mest oppsiktsvinnende funnene til Bar-On og hans kollegaer,
var imidlertid hvor mye liv det finnes i undergrunnen, det vil si dypere enn
jordsmonnet. Mye av dette livet er mikroorganismer, men det er også oppdaget
dyreliv dypt nede i undergrunnen.
Samlet
sett befinner mer enn en tidel av alt liv på Jorden seg i undergrunnen. Og det
er faktisk mer liv under havet enn i havet. Inntil ganske nylig
trodde vi at det ikke kunne være liv slike steder, men det vi har pleid å kalle
«ekstremofile arter» som kan overleve i ekstreme miljøer viser seg å være langt
mer utbredt enn tidligere antatt.
Det
vi nå har lært om liv i Jorden kaster nytt lys over politiske stridssaker som
gruvedrift på havbunnen og CO2-lagring i underjordiske reservoarer.
Det er liv, der nede. Hva slags ansvar har vi for å ta hensyn til de levende
vesenene – inkludert dyreliv – i disse miljøene?
Annonse
Siden
vi vet så lite om dem, er et første logisk skritt å utforske liv i slike
miljøer bedre. Inntil det er gjort, er det mye som taler for å ta
føre-var-prinsippet i bruk når det gjelder menneskelige naturinngrep i dyphavet
og undergrunnen.
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?