Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Vår oppfatning av naturen er sterkt preget av vår egen plassering på livets tre. Det poengterer den amerikanske biologen Rob Dunn, blant annet i boken «A Natural History of the Future».

Vi har lettere for å forholde oss til andre dyr enn til levende vesener av andre livsformer, og aller lettest har vi for å forholde oss til dyr som har tydelige fellestrekk med oss mennesker.

Livet vi ikke ser

Utover det, kan vi ganske greit forholde oss til organismer som er mer eller mindre på størrelse med oss selv – og som lever helt eller delvis på overflaten, hvor vi kan se dem. Og der stopper det omtrent.

Hvor mye av livet på Jorden er det som passer inn i denne beskrivelsen? Overraskende lite av dyrelivet – men ganske mye, om vi legger vekt på planteriket, som domineres av godt synlige trær. Det er likevel en hel rekke livsformer som vi så og si aldri forholder oss til, fordi de er ute av syne på flere vis. Og det inkluderer mange dyreslag.

Mye av livet på Jorden befinner seg ikke på overflaten, men i jordsmonnet, i havet, eller i undergrunnen. Hva vet vi nå om dette livet?

Oversette dyr

For noen år siden skrev forskerne Yinon M. Bar-On, Rob Phillips og Ron Milo en tidsskriftartikkel med tittelen «The biomass distribution on Earth». Det er en av mine favoritter innen forskningslitteratur, fordi den forsøker seg på å by på et slags totalbilde av livet på Jorden.

Når vi snakker om dyr, tenker vi oftest på noen av de mest utbredte eller kjente pattedyrene på land. Men som artikkelen til Bar-On og kollegaene hans viser, er disse dyrene ikke de mest representative for dyr på Jorden. De mest utbredte dyreslagene, målt i kjøttvekt, er leddyr (som blant annet inkluderer insekter og edderkopper), fisk, bløtdyr og ringdyr, i den rekkefølgen.

Først på en delt femteplass kommer husdyr, som omfatter noen av de vanligst forekommende pattedyrene og fuglene vi har temmet. Og den plassen må deles med nesledyr (som bl.a. inkluderer maneter). 

Viltlevende pattedyr, og viltlevende fugler, er mindre utbredt enn alle de nevnte gruppene av dyreslag. Tar vi med mennesket som en egen gruppe, kan vi slå fast at vi er noe mindre utbredt enn husdyr og nesledyr, men noe mer utbredte enn rundormer (også kalt nematoder).

Livet i jordsmonnet

Husdyr og mennesker dominerer blant pattedyr på land, men i jordsmonnet, havet og i undergrunnen er det andre livsformer som er mest utbredt. Generelt er planter, bakterier, sopp, arkebakterier og protister mer utbredt enn dyr. Målt i vekt står dyr for mindre enn en halv prosent av alt liv på Jorden.

Av alle de levende vesenene som finnes på jorden, er det noen, som planter og sopp, som i de fleste tilfeller har en tilværelse delt mellom overflaten og jordsmonnet. Også noen dyr deler året eller døgnet mellom overflaten og jordsmonnet – tenk bare på dyr som bor i hi.

Ved siden av planters røtter, og dyr som tilbringer hele eller deler av livet gravd ned, er jordsmonnet preget av bakterier og arkebakterier. Det er livet i jordsmonnet som gjør at det er grunnlag for planter, som igjen gjør at det er grunnlag for dyr på Jorden.

Livet i havet

Av alle havets skapninger er vi best kjent med fisk. Men vi er kanskje ikke så oppmerksomme på at fisk forekommer i så og si alle størrelser, og at de bittesmå fiskene er så enormt tallrike at de alt i alt har omtrent samme kjøttvekt som de større fiskene.

Når det gjelder fisk, kjenner vi ellers best til de fiskeslagene som lever i ganske grunt vann, der solstrålene når ned til fisken. Fisk på dypere vann er dårligere utforsket, og blir også i mindre grad fisket. Kanskje kan man si at noe av Jordens siste ekte villmark befinner seg i dyphavet.

Da jeg skrev at leddyr inkluderer insekter og edderkopper, tenkte du kanskje at de fleste leddyr holder til på overflaten. Men slik er det ikke. Som gruppe domineres leddyr av marine leddyr, som det er omtrent fem ganger så mye av som leddyr på land. Det er mer leddyr i havet, enn fisk. Ellers er mikroorganismer å finne her også.

Livet i undergrunnen

Mange vil nok tenke at når vi har dekket livet på land, og livet i jordsmonnet, og livet i havet, så er vi i mål – da har vi vel beskrevet de vanlige leveområdene på Jorden?

Et av de mest oppsiktsvinnende funnene til Bar-On og hans kollegaer, var imidlertid hvor mye liv det finnes i undergrunnen, det vil si dypere enn jordsmonnet. Mye av dette livet er mikroorganismer, men det er også oppdaget dyreliv dypt nede i undergrunnen.

Samlet sett befinner mer enn en tidel av alt liv på Jorden seg i undergrunnen. Og det er faktisk mer liv under havet enn i havet. Inntil ganske nylig trodde vi at det ikke kunne være liv slike steder, men det vi har pleid å kalle «ekstremofile arter» som kan overleve i ekstreme miljøer viser seg å være langt mer utbredt enn tidligere antatt.

Det vi nå har lært om liv i Jorden kaster nytt lys over politiske stridssaker som gruvedrift på havbunnen og CO2-lagring i underjordiske reservoarer. Det er liv, der nede. Hva slags ansvar har vi for å ta hensyn til de levende vesenene – inkludert dyreliv – i disse miljøene?

Siden vi vet så lite om dem, er et første logisk skritt å utforske liv i slike miljøer bedre. Inntil det er gjort, er det mye som taler for å ta føre-var-prinsippet i bruk når det gjelder menneskelige naturinngrep i dyphavet og undergrunnen.

Aktuelt fra forskersonen:

Slik sprer almesyken seg, nå er forskerne bekymret

Autoritære regimer forstår verdien av å kontrollere politiet