En omfattende studie ledet av forsker Inger-Lise Solberg fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) har analysert tusenvis av skredkanter i Trøndelag og på Østlandet.

Skredkanter er en skrent som viser løsnekantene for et skred.

Forskerne har kartlagt skredkantene og ravinene ved hjelp av høyoppløselige terrengmodeller. De er basert på lasermålinger fra fly, kalt LiDAR og historiske flyfoto fra Kartverket.

Forskningen presenterer skredenes sammenheng med grunnforhold. Den presenterer også landskapets utvikling siden siste istid.

– Dataene gir oss mulighet til å forstå skred i leirområder bedre enn noensinne. Dette kan ha stor betydning for fremtidig arealplanlegging og sikkerhetstiltak, sier Solberg.

Store skred hadde større rekkevidde enn antatt

Marin leire er finkornet, gammelt materiale fra sjøbunnen som nå ligger på land på grunn av landheving. Hvis saltet i den marine leira blir vasket ut kan kvikkleire dannes.

Forskerne fant at områder med tykke forekomster av marin leire og kvikkleire hadde flest groper og andre spor etter leirskred. 

For eksempel hadde områdene Tiller og Klæbu i Trondheim flere enn åtte skredgroper per kvadratkilometer.

En overraskende oppdagelse for forskerne var at mange store skred hadde lengre rekkevidde bakover i landskapet enn tidligere antatt. 

Tradisjonelt har forskerne brukt en tommelfingerregel om at et skred vil forplante seg bakover fra nederst i skråningen, i en avstand på maksimalt 15 ganger den totale høydeforskjellen.

– For skredgroper større enn 50.000 kvadratmeter ser vi at forholdet mellom lengde og høyde i mange tilfeller overstiger 15. Årsakene til dette kan være flere. For eksempel kan det være stor variasjon i hvor godt skredgropene er bevart, forklarer Solberg.

– Kan spille en viktig rolle i utløsingen av et skred

Forskerne undersøkte også sammenhengen mellom forekomster av skred og grunnforhold. 

Ved Sjetnemarka i Trondheim finnes en enorm skredgrop på cirka en kvadratkilometer. Den har opptil 40 meter høye bakkanter.

Leira her er lagdelt med sand og grus. Det gir spesielt gode forhold for dannelse av kvikkleire. 

Den spesielle lagdelingen er knyttet til en såkalt israndavsetning. Det er en opphopning av løsmasser der innlandsisen har stått stille i en periode mot slutten av istiden.

– Denne typen detaljert kunnskap om lokale grunnforhold er avgjørende for å forstå skredfaren. Vi ser at faktorer som elveerosjon og økt porevannstrykk i løsmassene ofte spiller en viktig rolle i utløsningen av skred, sier Solberg.

Porevannstrykk vil si at leirkornene «presses fra hverandre» og leira mister sin styrke. Dette reduserer stabiliteten og kan gjøre leira mer utsatt for skred.

Nytt kart over skredkantene

De kartlagte skredkantene og ravinene finnes nå som et eget temakart for landformer i NGUs kart for løsmasser. Temakartet vil gi forskere, planleggere og andre interesserte tilgang til verdifull informasjon om Norges skredhistorie.

I tillegg kan dataene gi en dypere forståelse av utviklingen av landskapet i ulike terrengtyper. De åpner også for statistiske analyser og videreutvikling av metoder for vurderinger av aktsomhet og fare.

– Med klimaendringer og økende press på utbygging er det viktigere enn noensinne å forstå risikoen ved kvikkleire og andre ustabile grunnforhold. Vår kartlegging og forskning gir et solid grunnlag for å møte disse utfordringene på en kunnskapsbasert måte, sier Solberg.

Forskerne ved NGU ønsker å fortsette med denne kartleggingen i nye områder i årene fremover. Det vil også være i overensstemmelse med anbefalingene om mer kartlegging gitt av Gjerdrumutvalgets NOU.

Referanser:

Inger-Lise Solberg, Ivanna Penna og Mikis van Boeckel: Systematisk kartlegging av skred i marine avsetninger og skredenes relasjon til grunnforhold og landskapsutvikling. I artikkelsamling fra Geoteknikkdagen, 2024.

Inger-Lise Solberg: Landslide and ravine distributions related to ground conditions in elevated marine deposit in Mid-Norway. Natural Hazards, 2024. Doi.org/10.1007/s11069-024-06462-y

Ivanna Penna og Inger-Lise Solberg: Statistiske analyser av morfologiske parametre for leirskred i Trøndelag og Viken (PDF). NGU-rapport, 2022.

Inge Ryan mfl.: På trygg grunn. Bedre håndtering av kvikkleirerisiko. Norges offentlige utredninger. NOU, 2022. Gjerdrumutvalgets rapport til OED.

NGUs nye temakart for landformer.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse

Norges geologiske undersøkelse er én av over 80 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Norges geologiske undersøkelse:

• 

  Fant ukjente koraller i Trondheimsfjorden

• 

  Her er det god stein

• 

  Så mye har strandlinjen rundt Oslofjorden endret seg – de siste 11.600 årene

• 

  Her i Midt-Norge leter forskerne etter verdifulle mineraler og metaller

• 

  Her fant forskerne kritiske mineraler

• 

  Dramatiske bevegelser i jordskorpen sørget for nikkel i sør

Les flere saker laget av Norges geologiske undersøkelse her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER