Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse - les mer.

Fant ukjente koraller i Trondheimsfjorden

Nye kart over Trondheimsfjorden viser skred og korallrev.

Her kan du se korallrevet som nylig har blitt oppdaget i Trondhjemsfjorden.

Rune Eian Rune Eian Rune Eian nettredaktør

Norges geologiske undersøkelse Norges geologiske undersøkelse

Publisert 22.12.2025 - 00:02

– Våre nye marine kart viser blant annet hvor det har gått skred på fjordbunnen utenfor Trondheim, og hvor det finnes korallrev i verneområdet på Tautraryggen, sier Reidulv Bøe.

Bøe er seksjonsleder for maringeologi ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Ifølge Bøe, er kartene svært viktig i arealplanlegging og forskning.

– Undersjøiske skred fra Trolla til Ranheim

Skal man bygge, grave eller gjøre annet arbeid i sjø, må man søke om tillatelse hos plan- og byggemyndigheter eller havnemyndigheter først.

Da er marine grunnkart helt nødvendig.

– Vi har kartlagt mange skred og skredkanter på fjordbunnen mellom Trolla og Ranheim. Flere av skredene er utløst av menneskelig aktivitet i strandsonen og er kjent fra tidligere.

Disse skredene kan få konsekvenser på land hvis de utvider seg.

Reidulv Bøe ombord i NGUs tidligere forskningsfartøy Seisma.

Marine grunnkart har flere bruksområder

– Vi har blant annet bistått med kartlegging etter grunnstøtingen på Byneset, hvor skredgropen har utvidet seg inn mot bebyggelse på land, og det nå gjøres sikringstiltak, forteller Bøe.

Marine grunnkart er spesielt nyttige innen arealplanlegging. De viser geologien på havbunnen og flere andre tema i stor detalj.

Blant annet hvor det kan være ankerfeste for oppdrettsanlegg, muligheter for nødankring av skip, og hvor det finnes korallrev på bunnen.

De gulaktige skraverte områdene og de grå strekene viser hvor det er skredområder og skredkanter etter skred. De lilla strekene viser hvor det går kanaler i Trondhjemsfjorden.

Nye områder med korall

NGU har fått laget kart over det kjente korallrevområdet på Tautraryggen nordvest for Tautra.

– NGU har i tillegg funnet områder med korall som tidligere var ukjent for oss, blant annet på Midtfjordsgrunnen vest for Frosta, sier Bøe.

Disse korallene vokser både på bratte bergvegger og i flatere terreng der det er mye strøm.

– Vi har også fått en detaljert oversikt som viser hvor det er deponert løsmasser fra anleggsvirksomhet i Strindfjorden. Trondheim kommune har etterspurt detaljerte kart over fjordbunnen i mange år, så det er flott at vi nå har fått det på plass, sier Bøe.

Kartlagt av høyteknologisk forskningsfartøy

Annonse

Kartleggingen av Trondhjemsfjorden er gjort i forbindelse med testing av det høyteknologiske forskningsfartøyet «Geologen», som ble overlevert i 2023.

«Geologen» ble døpt samme år av daværende næringsminister Jan Christian Vestre og ordfører Rita Ottervik.

NGUs nye forskningsfartøy «Geologen» ved Munkholme,n hvor det også ligger et flyvrak på havbunnen.

– I den forbindelse har vi kartlagt cirka 200 kvadratkilometer av fjordbunnen, fra Trondheim til Leksvik. Fjorden utenfor Trondheim varierer i dybde fra 0 til 500 meter. Den har et rikt utvalg av landformer og natur, og har en variert geologi, sier Bøe.

Men det gjenstår ennå mange kystnære områder i Norge som ikke er kartlagt.

– Bare rundt 15 prosent er kartlagt med hensyn på geologi. Og mye mindre med tanke på naturtyper, opplyser Bøe.

Regjeringen har i sitt statsbudsjett foreslått 32 millioner kroner til kartlegging av Varangerfjorden i 2026.

Bevilgningen er resultat av et satsingsforslag fra NGU, Kartverket og Havforskningsinstituttet om en femårig satsing på kystnær havbunnskartlegging i statlig regi.

Dette viser NGUs kart over Trondhjemsfjorden

Trondheim og Stavanger er de større byene i Norge der NGU har laget et helt sett av marine grunnkart. Du kan veksle mellom temakartene som viser ulik informasjon om havbunnen:

Bunnsedimenter (kornstørrelse) brukes blant annet til naturtypekartlegging og fiske. Kartet viser hva som finnes av sand, grus, stein og blokker i de 10-15 øverste centimeterne av havbunnen.
Bunnsedimenter (dannelse) viser hvilke geologiske prosesser som har dannet havbunnen. De speiler prosesser som har pågått i tusenvis av år, helt siden slutten av siste istid. Kartet kan for eksempel brukes til planlegging av infrastruktur og utbygging.
Sedimentasjonsmiljø viser hvilke prosesser som påvirker havbunnen i dag. Kartet kan for eksempel brukes til å finne den beste plasseringen av oppdrettsanlegg for fisk, eller til å finne gode steder for prøvetaking av miljø.
Relativ bunnhardhet viser hardheten til bunnen og hvor kupert den er.
Marine landformer viser landformer på bunnen og hvordan disse er dannet. Kjennskap til landformer er av stor betydning for utbyggingsprosjekter på havbunnen, fiskeri, leting etter olje og gass og miljøovervåkning.
Skredformer og skredhendelser (også inkludert i Marine landformer).
Gravbarhet viser hvor lett eller vanskelig det er å grave i sjøbunnen. Det viser også den forventede stabiliteten til sedimentene det graves i. Kartet brukes ved utbyggingsprosjekter der en for eksempel skal legge kabler eller rørledninger i bunnen.
Bunnfellingsområder brukes av oppdrettsnæringen for optimal plassering av anlegg. Kommunene bruker det for plassering av avløpsledninger.
Ankringsforhold viser bunnområder med godt hold for anker, og områder hvor det kan monteres festebolter i fast fjell ned til 30 meter dyp. Kartet brukes blant annet av oppdrettsnæringen for å finne ankerfeste for oppdrettsanlegga. Det brukes også av Kystverket for å finne områder som egner seg for nødankring av skip.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse

Norges geologiske undersøkelse er én av over 80 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.