Hatefulle ytringer: De styggeste kommentarene kommer raskest
En ny studie viser at det er en direkte sammenheng mellom hvor fort folk skriver i kommentarfeltene og hvor ufine kommentarene de er. Forskerne foreslår å gjøre prosessen litt tregere.
Kommentarer som ble skrevet raskt etter at en artikkel ble publisert, inneholdt ofte mer hat og trusler enn de som ble publisert senere, ifølge en ny studie.(Foto: Shutterstock / NTB)
Over halvparten av oss har observert fiendtlige eller
nedverdigende meldinger på nett. For 16-åringer, er tallet 63 prosent, ifølge SSB.
Nå har svenske forskere analysert én millioner kommentarer
som er blitt slettet av den britiske avisen The Guardian.
Resultatene viser at hatefulle kommentarer legges ut raskere
enn andre kommentarer.
Skrevet i affekt
Forskerne ved Gøteborgs universitet analyserte totalt 38
millioner kommentarer, der én million var blitt slettet.
De ble alle publisert mellom 2006 og 2024.
Forskerne mener den korte tiden det tar for hatefulle
kommentarer å bli publisert, tyder på at de blir skrevet i affekt. Det skriver
de selv i en
pressemelding.
Hvis en diskusjon først inneholder én kommentar som senere
blir blokkert, øker sannsynligheten dramatisk for at flere hatefulle meldinger følger
i samme tråd.
Og de hatefulle kommentarene kommer stadig raskere etter hvert
som krangelen eskalerer.
Dette skaper en negativ spiral der deltakerne gir hverandre
mindre og mindre tid til å tenke seg om, ifølge forskeren.
Hatefulle og ufine kommentarer
Redaksjonen i The Guardian skiller mellom hatefulle ytringer
og ufine kommentarer når de vurderer om de skal slette dem.
Begge deler kan være slemme og nedlatende, men
hatefulle ytringer er direkte skadelig for ytringsfriheten og setter
demokratiske prinsipper i fare, ifølge dem.
Audun Fladmoe er forsker ved Institutt for samfunnsforskning.
Han har også forsket på hatefulle ytringer, men i Norge.
– Det er nyttig å se på alvorlighetsgraden av kommentarene, bekrefter
han.
Han og kollegaene bruker to kriterier:
Den ene handler om tonen og hvor hard eller hatefull den er.
Den andre handler om hvem eller hva ytringene retter seg
mot. For at ytringene skal kategoriseres som hatefulle, må de være gruppebasert,
forteller han.
– Hvis man angriper en person på grunn av hudfarge,
religion, etnisitet, seksuell orientering og så videre, regnes
det som mer alvorlig,
sier Fladmoe.
– To kommentarer kan være like drøye. Men hvis den ene
handler om en politisk mening og den andre handler om en
persons egenskaper, som hudfarge, religion,
funksjonsnedsettelse eller lignende, er
det vanlig å definere den som en hatefull ytring, sier Fladmoe.
Audun Fladmoe forsker på ytringsfrihet og offentlighet ved Institutt for samfunnsforskning.(Foto: ISF)
En demokratisk trussel
Dette er det også straffbart, ifølge paragraf
185 i straffeloven. Den definerer diskriminerende eller hatefull ytring som
det «å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt
overfor noen på grunn av deres hudfarge eller nasjonale eller, etniske
opprinnelse, religion eller livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet
eller kjønnsuttrykk, eller nedsatte funksjonsevne.»
Både The Guardian og Fladmoe påpeker at slike ytringer mot
minoritetsgrupper kan være en trussel mot demokratiet.
– Hvis kommentarene inneholder for
eksempel rasisme, kan de skremme andre
minoritetsgrupper fra å delta i debatten, sier Fladmoe.
Foreslår en tregere teknologi
Forskerne bak den ny studien ønsker å gjøre det vanskeligere for
hatefulle ytringer å nå kommentarfeltene.
Da må det ta lengre tid å skrive dem, foreslår de.
I dag er internett bygget for maksimal effektivitet og
hastighet, noe som gjør det lett å skrive i affekt.
Forskerne foreslår derfor at mediebedrifter innfører såkalt treg
teknologi. Dette kan innebære en innebygd forsinkelse før de får lov til å
poste eller små oppgaver som tvinger brukeren til å tenke seg om.
Det kan for eksempel være et rutenett med trafikklys eller
flagg for å komme seg videre på nettside, eller at brukerne blir bedt om å
utføre en liten oppgave før de får lov til å poste.
Det kan også være en mulighet å innføre en kort pause fra
brukeren trykker på «send»-knappen til kommentaren faktisk blir publisert, slik
at du får mulighet til å ombestemme seg.
– Vi har eksperimentert med dette som en måte å bremse
kommentatorer på, men noen blir provosert av forsinkelsen og blir enda sintere,
forteller William Hedley Thompson, en av forskerne bak studien i en
pressemelding.
– Vi må finne nye måter å bremse dem som sannsynligvis
legger ut hatefulle kommentarer, uten å irritere alle andre, sier han.
