På NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim holder senioringeniør Tommy Prestø fram en eske. Han har ansvar for drift av de botaniske samlingene.

– Det er jo bare rusk, da, sier han.

Han har jo egentlig helt rett. 

I esken ligger fragmenter av en kalkalge. Om vi ikke visste bedre, ville vi kanskje tro at det neimen ikke var mye å vise til gjester. 

Men navnet på esken kan få selv drevne biologer til å bli litt knisete og drømmende. 

«Darwin», står det.

 Eksemplaret er samlet inn av Charles Darwin under ekspedisjonen med HMS «Beagle» på 1830-tallet. 

Det ble sendt til den store algeeksperten Mikael Heggelund Foslie en gang for mange herrens år siden, og museet i Trondheim har to sånne esker. 

Vitenskapsmuseet har mange gjenstander som aldri blir stilt ut. 

Det kan ta måneder og år mellom hver gang museet byr på en rundtur i magasinene. De få gangene det skjer, blir annonsert på museets nettsider.

Ekspertsamling i bryggerikjelleren

Blant ekspertene som kan vise deg de bortgjemte skattene er Tommy Prestø og Kristine Bakke Westergaard på samlingen for botanikk og Torkild Bakken og Karstein Hårsaker på zoologi.

Noen steintrinn nede i den såkalte «bryggerikjelleren» står Prestø og senioringeniør Hårsaker. Store deler av museets samling av dyr er lagret bak de gamle veggene her.

Hårsaker viser frem gjenstander fra den vulkanske øygruppen Tristan da Cunha, langt ute i Atlanterhavet.

– Dette er blant de mest avsidesliggende bebodde øyene i verden, sier Hårsaker.

Avsidesliggende steder kan være spennende for biologer fordi sjansen er stor for å finne arter som ikke finnes andre steder. 

I 1937 dro en norsk forskningsekspedisjon til øyene, sponset av blant andre Freia sjokoladefabrikk.

– Innbyggerne på Tristan da Cunha skulle ha så ualminnelig fine tenner, forklarer Hårsaker.

Så Freia og Den norske tannlegeforening var blant dem som mente det var verdt å bidra til vitenskapen. De sendte med en tannlege for å trekke noen tenner de kunne undersøke. Men fra museet i Trondheim deltok bare marinbiologen Erling Sivertsen.

– Derfor har vi stort sett eksemplarer fra havet, sier Hårsaker og viser frem en kolossal rur og en fisk kalt skjegguer.

I alt samlet forskerne inn tusenvis av gjenstander, blant dem 97 dyrearter og 150 plantearter som var helt nye for vitenskapen. 

Den ikke-flyvende tristanriksen og den antatt utdødde, men gledelig svært så levende tristantrosten var blant dem.

Undersøkelsen av befolkningens tenner brukte ellers fagfolk og politikere da de planla norsk helsepolitikk etter andre verdenskrig. Snakk om å få mye ut av én ekspedisjon.

Snart 1,7 millioner historier i magasinene

Museet har snart 1,7 millioner naturgjenstander med like mange historier i magasinene sine. Utstillingene viser med andre ord bare en liten del av det de har. 

Noen trapper opp fra «bryggerikjelleren» er noen mer moderne magasiner der botaniske gjenstander ligger lagret.

Gjenstandene er ofte samlet inn på ekspedisjoner som selv i dag virker både strabasiøse og forlokkende. 

Fremdeles drar museumsekspertene på ekspedisjoner, selv om de gjerne kaller det «feltarbeid» isteden. Blant dem som ennå drar til eksotiske steder er botaniker Kristine Bakke Westergaard.

Magasiner og mysterier

Forskeren er gjerne i arktiske strøk og jobber blant annet med å undersøke fremmede arter som sprer seg dit de aller helst ikke skal spre seg. 

Hun er blant annet konservator for karplantesamlingen. 

Hun har også undersøkt fjelltopper som stikker opp av isbreene på Grønland. Disse toppene kalles nunataker. Både disse og andre isfrie områder kan ha fungert som en slags tilfluktssteder for flere planter under forrige istid.

– Én slik plante er grønlandsstarr, sier Bakke Westergaard.

Planten finnes stort sett bare helt øst i Russland, i Nord-Amerika og på Grønland.

– Men grønlandsstarr finnes også på tre steder i Nordland, sier hun, som tydeligvis liker et mysterium.

For hvorfor finnes planten bare langt borte, og så på noen flekker her til lands? Ellers ingen steder i Europa? Overlevde planten her fordi den fant et fristed på en nunatak?

Plante overlevde istiden i Norge

Både hun og andre forskere kan ha nytte av planter som ble samlet inn for lenge siden og deretter havnet i museets magasiner.

Plantemateriale ble samlet inn på Grønland av folk som professor Olav Gjærevoll og den berømte sjøoffiseren Jens Arnold Diderich Jensen. 

Dette viser at planter som bergsvingel, rødsildre, rosenrot, sølvvier og nettopp grønlandsstarr er å finne på nunataker på Grønland i moderne tid.

Diskusjonen rundt den mystiske bestanden i Norge foregikk i nesten 150 år. Så fant Bakke Westergaard svaret etter 15 år med genetiske undersøkelser og feltarbeid i tre stater i USA, på Grønland og i Nordland. Svaret er ja. Planten overlevde istiden i Norge i isfrie områder, mener hun.

Foslie og 38 ekspedisjoner

Men det var dette rusket fra Darwin, ja, og hvordan det kom hit.

Mikael Heggelund Foslie var født i 1855 og egentlig telegrafist i Lofoten, men likte godt naturhistorie. Han hadde griseflaks, og vitenskapen også. For guvernanten Anna Jensen var ei drivende dame fra Drammen som kom til Nord-Norge for å jobbe. De to fant fort tonen, og snart ble de gift. Og Anna Jensen fikk fart på ektemannen.

– Hun ble en stor inspirator, sier Prestø.

Anna Jensen fikk Foslie til å satse på biologien isteden. Og takk og lov for det.

Foslie ble nemlig en fremragende botaniker og en av verdens fremste eksperter på kalkalger. Eksperter sendte ham materiale fra alle slags kriker og kroker med spørsmål om han kunne analysere det.

– Vi har funnet materiale fra 38 ulike ekspedisjoner, sier Prestø.

For etter hvert havnet både Foslie og materialet i Trondheim der han jobbet til sin død i 1909.

Blant disse 38 ekspedisjonene var den berømte Fram II-ekspedisjonen under ledelse av den kjente polfareren Otto Sverdrup. Noe av dette materialet finner du også her i magasinet.

Men aller mest berømt er jo rusket fra Darwins ekspedisjon med HMS «Beagle».

Darwins rusk

Nesten alt materialet som Darwin samlet inn befinner seg i Storbritannia, men to små esker befinner seg som nevnt her i Trondheim.

Rusket er kjønnsdeler fra en kalkalge, som Foslie altså var ekspert på. Han trengte disse kjønnsdelene for å identifisere en art, og fikk dem dermed tilsendt fra England. Beviset ligger i et brev i Gunnerusbiblioteket som bekrefter at det var sånn det gikk for seg.

– Materialet er samlet i Bahia i Brasil i 1832, sier Prestø.

Og via England er det nå en ørliten, men slående del av det norske museets samlinger.

Museum med samfunnsoppdrag

NTNU Vitenskapsmuseet er en av Norges ledende institusjoner innenfor sikring, bevaring, tilgjengeliggjøring og forskning på natur- og kulturhistoriske samlinger.

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Hvorfor skjer det ingenting med nedbygging av naturen? ­– Vi leverer fra oss dataene, men så stopper det

• 

  Frivillig innlagt – men opplever tvang

• 

  Kan biologiske spor avsløre manipulering av barnet?

• 

  Nå vet forskerne mer om hvorfor kvikkleiren er så ustabil

• 

  Hjernerystelse: Ny app kan gjøre tida etterpå enklere

• 

  Dette gjør at de minste skolebarna trives bedre på skolen

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER