Trondheimsfjorden er både bred og lang, og den er omkranset av mange småsteder og større og mindre byer. 

To fergeruter og to hurtigbåtruter er i daglig drift for å frakte passasjerer over fjorden til ulike destinasjoner. 

For noen tiår siden var det flere båtruter i drift og langt flere steder som hadde båtanløp.

Sjøveien mellom Trondheim og Frosta tar godt under halve tiden sammenlignet med bil- eller busstransport.

Båten bruker svært lite energi

Vi er ute på testtur med den nye Frostabåten. Den er laget slik at den nærmest flyr på vannet. Når vi kommer et stykke ut på fjorden, venter jeg på at den skal sette opp farten for å «fly».

– Men det gjør den allerede! sier Linda Hald, prosjektleder for Frostabåten.

Denne elektriske hydrofoilbåten er altså svært myk og stillferdig i overgangen fra oppstartsfart til full speed. 

80–85 prosent av motstanden fra vannet forsvinner når båten løfter seg opp på «skinner», altså opp på hydrofoilene. Det gjør at den bruker svært lite energi.

Båten er elektrisk og slipper ut kun 112 gram CO₂ per nautisk mil. Dagens dieseldrevne hurtigbåter slipper ut 32 kilo CO₂ per nautisk mil.

Marsjfarten er på 25 knop.

Den elektriske hydrofoilbåten er designet for å kunne kjøres med stor grad av autonomi, men det er en kaptein om bord som holder i spakene og sørger for trygg ferd.

Hva forteller passasjerene?

Både i desember og januar har båten kjørt testturer med passasjerer ombord. Båten har plass til 30 personer, men kjører med færre under testkjøringen.

Passasjerene har deltatt i spørreundersøkelser hvor de har svart på spørsmål knyttet til sine opplevelser som passasjer. 

Kartleggingen er en del av NTNUs forskningsbidrag i samarbeidsprosjektet omkring Frostabåten.

Spørreundersøkelsen handler blant annet om hva vi som passasjerer har behov for av informasjon, både før og under reisen. Og hvor og hvordan vi ønsker å få informasjon.

– Mye forskning på autonome overflatefartøy ser på teknisk gjennomførbarhet. I vår studie utforsker vi hvordan passasjerer opplever og samhandler med en autonom fergetjeneste, sier Ole Andreas Alsos. 

Han er leder for NTNU Shore Control Lab og professor i interaksjonsdesign ved Institutt for design.

Forskerne har konkrete anbefalinger om design

Forskerne har intervjuet, holdt workshops, gjort prototyping og evalueringer av brukervennlighet. 

Målet har vært å identifisere forventninger fra brukere, smertepunkter og krav til design på hele båtturen.

– Viktige funn er viktigheten av åpenhet, tillit, intuitive berøringspunkter og universell design. Vi mener at opplevelsen som passasjerene har, er en kritisk komponent i innføringen av autonome fartøy, sier Ole Andreas Alsos.

– Vi foreslår konkrete anbefalinger for design som inkluderer en mobilapp, en skjerm på kaia med relevant info og en skjerm om bord, sier han. 

Dette vil være de viktigste kontaktpunktene og informasjonsstedene for reisen.

NTNU kontrollerer ferden fra land

En sentral del av testturene har vært samarbeid med nettopp NTNU Shore Control Lab på Nyhavna i Trondheim. De har vist hvordan slike passasjerbåter kan overvåkes fra kontrollrom på land.

– Vi har utstyrt Frostabåten med kameraer og kommunikasjonsutstyr. Det gjør at vi kan strømme 360-graders video fra fartøyet over 5G-nettet til kontrollrommet vårt, forteller Ole Andreas Alsos.

NTNU har utviklet en egen Gateway. Det er en kompakt boks som kobles til strøm, kameraer og antenne og sender høykvalitets lyd- og videostrømmer direkte fra Frostabåten til kontrollrommet.

– På laben vår gjenskaper vi også været på fjorden gjennom lyd og bevegelser slik at vi får en følelse av å være ombord på skipet, sier Ole Andreas Alsos.

Det er noen fordeler ved at mannskap jobber fra land

Mannskapsmangel er en viktig faktor. Teknologien gjør det mulig for et lite team av operatører å overvåke en hel flåte av autonome fartøy, forklarer Alsos.

– Det gir en bedre utnyttelse av mannskap. Mer komfortabelt, mulighet for å stå i jobb lengre og mulighet til å dra hjem til familien umiddelbart etter å ha gått av vakt, sier han.

Hvis båtene kan fjernstyres fra land, vil de i framtiden kunne styre en flåte av selvgående båter. 

– Formålet med demonstrasjonen er å vise at det er fullt mulig å fjernovervåke passasjerferger fra land. Det er et viktig steg på veien mot mer autonom og kostnadseffektiv drift, sier Alsos.

Båten kan legge til kai nesten hvor som helst

Båten er bygd i Sverige, og det er det svenske selskapet Candela som konstruerer denne type båter. Testingen i Trondheimsfjorden har hatt særlig søkelys på:

• stabilitet og komfort 
• operasjonell drift 
• samspill mellom fartøy, infrastruktur og omgivelser under reelle forhold i Trondheimsfjorden

Det kan bli aktuelt med flere ruter fra Trondheim til ulike anløp langs fjorden. Frostabåten har allerede testet anløp i Vanvikan, Leksvik og på Kvithylla hvor skipsverftet Fosen Yard ligger.

Munkholmen kan også bli en aktuell sommerrute, samt andre turistdestinasjoner. 

– Vi kan etablere nye snarveier til og fra Trondheim, noe som også vil erstatte biltrafikk, sier prosjektleder Linda Hald i FI Ocean Space Incubator.

En fordel med denne type båter er at de kan legge til nesten hvor som helst. De krever ikke store kaianlegg, slik som dagens tradisjonelle hurtigbåter gjør. Men det er nødvendig med en infrastruktur med ladestasjoner, utdyper hun.

Disse båtene kan være et tillegg til eksisterende hurtigbåt

Dagens hurtigbåter har mange passasjerer på pendlerrutene om morgenen og om ettermiddagen. 

Men på andre tidspunkt er det ofte få passasjerer. Her kan mindre, elektriske hydrofoilbåter bli et supplement.

En elektrisk hydrofoilferge fra Candela er allerede satt i trafikk på en av Stockholms mange vannveier. I 2026 øker den svenske fabrikken Candela produksjonen til 40 fartøy i året. 

Bestillingene kommer fra kunder i Mumbai, Thailand, Berlin og på Maldivene.

Under kan du se video fra NTNU Shore Control Lab. Her tester forskere og studenter ut fjernstyring av Milliampere, NTNUs egenproduserte ferge:

Referanse: 

Ane Solbakken-Melleby mfl.: Designing Passenger Touchpoints for an Autonomous Ferry Service. J. Phys.: Conf. Ser., 2025. DOI 10.1088/1742-6596/3123/1/012043

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Fagforeninger løfter lønninger og minker lønnsgapet mellom kjønn

• 

  Dette fant forskerne blant pasienter som mente de var syke av flått

• 

  Karbonlagring på havbunnen: Lekker CO2-en ut igjen?

• 

  – Norge brukte tyske soldater til å rydde minefelt og dumpe eksplosiver i fjorder og innsjøer

• 

  Hvorfor er is glatt?

• 

  Bruker du mobilen til å finne fram på tur? Da har forskerne noen råd til deg

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER