– Vi må tenke nytt om hvordan søkemotorer fungerer, og hva slags hjelp vi tilbyr personer med afasi, sier forsker Birgit Kvikne ved OsloMet.

Afasi er en språkvanske som kan oppstå når hjernen blir skadet. Afasi gjør det vanskelig å snakke, lese, skrive eller forstå ord.

Kvikne har forsket på hvordan afasi påvirker evnen til å søke etter informasjon, og hvilke konsekvenser det har for selvstendighet og deltakelse i samfunnet.

Hun mener bibliotekarer kan være nøkkelen til inkludering.

Ikke alle offentlige sider er universelt utformede

Et avgjørende premiss for demokratiet er at alle skal kunne delta.

– Da er du avhengig av å få tak i informasjon, sier Kvikne.

I vårt digitale samfunn er derfor digitale tjenester og søkemotorer, som Google, sentrale.

I Norge skal offentlige søkesystemer og enkelte private tjenester som retter seg mot det norske markedet, etter loven være universelt utformet og kunne brukes av alle.

– Det er de ikke. De utelukker blant andre folk med afasi, sier Kvikne.

Det rammer en stor gruppe

– Å søke på nettet krever språkferdigheter, men denne gruppen har mistet språket, sier Kvikne.

Afasi rammer rundt 5000–6000 mennesker i Norge hvert år, i følge Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag. Hovedårsaken er slag. Siden flere overlever slag nå enn før, blir gruppen stadig større.

– Det er altså et stort antall mennesker som er utelukket fra denne delen av samfunnet. Det er et demokratisk problem, sier Kvikne.

De som er rammet prøver nye strategier

For å bruke søkemotorer må du uttrykke søkeord, stave riktig og forstå og vurdere treffene. Det er svært krevende med afasi.

Mange prøver derfor nye strategier.

Noen foretrekker browsing framfor søk. De utforsker innhold ved å navigere seg gjennom kategorier, menyer eller lenker som tar dem fra side til side.

Det er mindre belastende fordi det er mer visuelt, og reduserer behovet for å formulere spesifikke søkeord.

– Men ulempen er at det er langt mer tilfeldig hva slags informasjon du kommer over, sier Kvikne.

Noen bruker også bildesøk for å lete etter ord. Andre får hjelp fra familie, men det krever tid, tålmodighet og tillit.

De føler skam og maktesløshet

– Det kan også være vanskelig hvis du vil søke etter noe privat, sier forskeren.

Forskningen hennes viser at alle disse barrierene gjør søkeprosessen så tidkrevende, frustrerende og slitsom at mange med afasi lar være å søke på nett.

– Det forsterker følelsen av utenforskap og tap som mange opplever. De føler på skam, maktesløshet og tap av selvstendighet, sier Kvikne.

Kvikne mener søkesystemene må utformes på andre premisser enn i dag.

Mer visuelle søkemetoder kunne hjulpet

– Det trengs for å inkludere folk med afasi i det digitale samfunnet, sier hun.

Hun mener tjenestene må tilpasses med høyere toleranse for stavefeil, bedre ordforslag og mer visuelle grensesnitt med bilder og ikoner – slik mange apper fungerer.

– Kanskje kan man også få en funksjonalitet der folk laster opp bilder eller tegninger?

Hun tror også kunstig intelligens på sikt kan gi gode løsninger, med muligheter for å analysere folks måter å søke på.

Bibliotekarer inn i hjelpeapparatet

I dag er det i all hovedsak logopeder som utgjør hjelpeapparatet til personer med afasi.

Kvikne mener et tettere samarbeid mellom logopeder og bibliotekarer vil være et viktig skritt videre på veien mot inkludering.

– Bibliotekarer har kunnskap om hvordan man søker, søkesystemer, kildekritikk og kildetillit, og hvordan man finner relevant informasjon. De kan bidra med kurs og individuell støtte og veiledning, sier forskeren.

Det handler om retten til informasjon

Søkesystemene bygger på forskning, men personer med afasi blir ofte ekskludert fordi tradisjonelle forskningsmetoder krever informanter som uttrykker seg tydelig.

Kvikne mener vi må tilpasse forskningen for å få viktig kunnskap om denne store gruppen.

– For å få reell universell utforming, må vi vite noe om ytterpunktene – de som avviker mest fra gjennomsnittet, sier hun.

Hun påpeker at søkesystemer som fungerer for dem som har de største språklige utfordringene, kan gi funksjonaliteter som også kommer andre grupper til gode.

– Det handler ikke om spesialtilpasninger, men om universell utforming som er basert på kunnskap, og retten til informasjon, sier Kvikne.

Referanse:

Birgit Kvikne: «Nobody talks to us … Nobody asks us» A study of aphasia and information seeking. Doktorgradsavhandling, OsloMet, 2025.

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Hva skjer med kontorpulten når den kastes?

• 

  Ingeniører: Norske arbeidsgivere bryr seg lite om arbeidserfaring fra utlandet

• 

  Black Week: Slik unngår du å bli lurt

• 

  Forsker fra Gaza: – For studentene er utdanning ein måte å overleve og slåst på og vise at dei ikkje gir opp

• 

  Analyse av 10.000 boligsalg: En skog eller park beskytter boligverdien

• 

  Skape en bedre verden? – Engasjer deg personlig. Når folk jobber sammen, skjer endring

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER