Vesterheim museum er det eldste norsk-amerikanske museet i USA. Det ligger i Decorah i delstaten Iowa.

– Det er fascinerende å se hvor mye folk ønsker å holde på den norske kulturen, sier sjefskurator Laurann Gilbertson, som selv ikke har norske aner. 

Hun er ikke sikker på hvorfor. For tyskere, slovaker og dansker i Iowa holder ikke like tett på arven fra gamlelandet, ifølge Gilbertson. 

Museet ble åpnet i 1877, mens innvandringen fra Norge var på topp. 

– At de fikk et museum så tidlig, kan ha gjort det lettere for immigrantene å holde kontakten med det norske. Det var også norskspråklige aviser og magasiner, sier Gilbertson. 

Ski, rokker og bondemøbler

Gjennom tre etasjer vandrer vi gjennom det gamle bondesamfunnet som utvandrerne dro fra og som de gjenskapte i Midtvesten. 

Det er ski, rokker, klær og verktøy fra den første tiden i USA. Et rom er fylt av norske bondemøbler, et annet har rekke på rekke med rosemalte skipskister. 

Vesterheim holder til i en staselig bygning i hovedgaten. Men aktiviteten er høy, så de har spredd seg på flere bygninger i sentrum av Decorah. Der kan folk lære å strikke, treskjære og rosemale. De kan møte norske forfattere og høre norsk folkemusikk. 

– Vi arrangerer også festival hvert år. Da er det bunadsshow og norsk mat, forteller Gilbertson. 

Glemmer slitet

Gilbertson opplever en oppsving i interessen for den norske arven. 

– Men vi glemmer kanskje hvor vanskelig det var for innvandrerne. Det tok en stund før de mestret språket og klarte seg i det amerikanske samfunnet, sier Gilbertson. 

Hun viser til en norsk innvandrer i Iowa som skrev hjem til Norge at han i fem år hadde strevd med å lære engelsk og skikkene her, men at han fortsatt ikke visste hvordan han skulle oppføre seg. 

– Hvis du tok bort navnet hans og datoen, kunne brevet vært skrevet av hvilken som helst innvandrer. 

– I dag er vi så opptatt av å vise at våre forfedre ble amerikanere raskt og lett, og at de var gode amerikanere, så vi glemmer hvor tøft de hadde det økonomisk. Vi glemmer de som måtte dra hjem igjen fordi de ikke klarte seg i USA. Vi glemmer alt strevet, sier Gilbertson.

Det er ikke så mange spor etter dette slitet i utstillingene på Vesterheim. 

Det er heller ikke mye om fellesskapet med folk som innvandret fra andre land - eller med innvandrere i dag. 

– Det er ikke så lett å fortrenge det norske, sier Gilbertson. 

Jordas giganter

Den lille byen Spring Grove er skikkelig norskamerikansk. 

Dette var det første området norske innvandrere slo seg ned i Minnesota. Året var 1854.

Arven etter dem hedres og bevares i et stort, gult hus midt i sentrum av byen. Her er Giants of the Earth Heritage Center. 

Her samles norskamerikanerne i området, på fester med norsk mat eller for å lære om deres egen og den norske historien. 

Veggene er fylt av bilder og ting eid av byens første innbyggere. Og du kan kjøpe norske gensere, norske kaker eller rosemalte boller. Eller få hjelp til slektsforskning.

De arrangerer både barnetog og parade på 17. mai. Og stor festival hvert tiende år. 

Var 100 prosent norsk

Joseph Grødahl er direktør for Giants-senteret. Også han er opptatt av den vanskelige første tiden. 

– Vi vil hedre immigrantenes slit, kamp for å overleve og bygge seg et nytt liv, sier han til forskning.no. 

Nesten alle i Spring Grove stammer fra norske innvandrere. 

– Vi har sett på folketellingene fra 1860 og 1870. Det står Norge, Norge, Norge nedover alle listene. Så dette området var 100 prosent norsk. 

Nå har det gått seks-sju generasjoner. 

– I dag har nok de fleste bare delvis norsk bakgrunn, selv om det fortsatt er noen som er helt norske. Men senteret er til for hele byen, sier Grødahl. 

Ser utover det norske

Selv om den norske arven står sterkt, ser Grødahl den i sammenheng med andre etniske grupper i området. 

Senteret har laget utstillinger og arrangementer med etterkommere fra andre europeiske land, men også en nyere gruppe innvandrere - hmong-folket fra Laos og Vietnam. 

– Vi snakker om hva de ulike etniske bakgrunnene betyr for oss og hvordan de går inn i den amerikanske historien, sier Grødahl. 

Samler inn penger til bygg og drift

National Nordic Museum i Seattle holdt til i et gammelt skolehus. For noen år flyttet de inn i et helt nytt bygg. 

I likhet med Vesterheim og Giants of the Earth er Seattle-museet privat finansiert gjennom gaver og arrangementer. 

Det gjør disse museene mindre sårbare for kutt i offentlige bevilgninger og for president Donald Trumps nye museumspolitikk om å fjerne utstillinger som han mener viser antiamerikansk ideologi. 

Til gjengjeld må de selv skaffe finansiering. 

Det var en enorm jobb å samle inn penger til det nye museumsbygget, forteller Mari-Ann Jackson. Hun har i en årrekke jobbet frivillig for museet i Seattle. 

Hun er rørt og stolt av det de har fått til. Det nye bygget kostet over en halv milliard kroner.

Gammelt og nytt blandes

Det nye National Nordic Museum åpnet i 2018.

Tanken bak arkitekturen er at du skal føle at du befinner deg i et fjordlandskap. Veggene i den høye hallen har ulike vinkler. Gulvet går ikke rett fram. Det kan minne om en fjordarm. Og du kan nesten høre skrikene fra sjøfuglskulpturene som henger fra taket. 

Broene i andre etasje tar deg fra en tidsepoke til en annen, fra det gamle nybyggerlivet til dagens nordiske kultur - både i USA og de fem nordiske landene.

Den eldre garden har kommet med noen nostalgiske bemerkninger om overgangen, forteller Jackson. De savner utstillingene i det gamle skolehuset, der det var mer vekt på gjenstander fra nybyggertiden.

– Vi har tatt inn nok nostalgi til at det er godt dekket. Jeg synes vi har fått en god balanse mellom fortid og nåtid, sier museumsdirektør Lath Carlson.

Besøkende fra hele verden

I motsetning til Vesterheim og Giants of the Earth, er museet i Seattle et nordisk museum.

Det har ikke vært krangling om hvilken nasjon som får mest plass i museet, forteller Jackson. 

Den nordiske innvandrerhistorien er gjort til en del av et større bilde. Det er ikke bare folk med nordisk opphav som kan kjenne seg igjen. 

– Jeg synes det er så fantastisk å se at kommer folk fra alle mulige bakgrunner, sier Jackson.

Seattle har fortsatt mye innvandring fra hele verden. Det er blant annet folk som jobber i Microsoft og andre tech-selskaper som har hovedkontorene sine der. 

Carlson tror National Nordic Museum er annerledes enn mange andre museer som folk besøker og opplever én gang. Her kommer folk jevnlig tilbake, erfarer han.

– Derfor må vi vise fram nye historier og utstillinger, sier han.

Det teller at Seattle er blant landets mest progressive byer, poengterer Carlson.

– Det å vise fram nordisk samtidskultur, gir gjenklang.

LES OGSÅ

– Det er lett å oppdage en norsk innvandrer. Det er alvorlige menn og kvinner i nye, hjemmelagde klær

Hvordan kan et land bygd av innvandrere være så skeptisk til innvandring?

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev