Cøliaki er en autoimmun sykdom hvor kroppen reagerer på gluten, et protein som finnes i hvete, bygg og rug. 

Immunforsvaret ser på gluten som farlig, reagerer raskt i hele kroppen og skaper betennelse i tarmen. Dermed skades tarmtottene.

Cøliaki kan gi omfattende plager som kvalme og oppkast, magekramper, luft i magen og diaré. 

Ubehandlet kan denne betennelsen etter hvert gi ytterligere skade.

Mange har cøliaki uten av vite det

– Den eneste behandlingen som hjelper mot cøliaki i dag er en streng glutenfri kost resten av livet, sier Knut E. A. Lundin, professor ved Universitetet i Oslo og overlege ved Oslo universitetssykehus.

Så mange som én og en halv prosent av Norges befolkning har cøliaki. Mange vet ikke at de har sykdommen.

Lundin jobber med å utvikle immunterapier mot cøliaki. 

Målet er å kunne «trene» immunforsvaret hos personer med cøliaki, slik at det ikke ser på gluten som noe farlig.

I en ny studie har Lundin og kolleger testet ut et legemiddel som immunterapi mot cøliaki. 

Dette er første studie som er gjennomført hos cøliakipasienter med denne medisinen, kalt TPM502. 

Pasientene fikk det bedre

Resultatene er svært oppløftende nyheter for alle som har cøliaki.

– Resultatene fra studien viser tydelig at vi klarer å endre pasientenes immunreaksjon mot gluten. Med denne medisinen tåler de rett og slett gluten bedre, sier Lundin.

Pasientene rapporterte også selv at de hadde det bedre etter behandlingen.

– Denne typen immunterapi kan bli mulig ny behandling for cøliaki. Nå må vi teste den ut i flere og større studier, sier professoren.

Hvis forskningen lykkes fullt ut, kan pasientene muligens spise mat som inneholder noe gluten. Da kan de gjøre det uten at det får smerter eller betennelser.

Når en med cøliaki spiser gluten aktiveres immunforsvaret

For å forstå studien bedre må vi gå tilbake til hva som skjer i kroppen hos en person med cøliaki.

T-celler er en del av immunforsvaret vårt. De gjenkjenner celler som er angrepet av for eksempel virus eller bakterier. 

Så koordinerer de aktiviteten til andre celler. Skal vi reagere på disse inntrengerne eller ikke?

Det samme skjer når en person med cøliaki spiser mat som inneholder gluten. Deres immunforsvar oppfatter gluten som farlig. Da aktiveres T-celler som gjenkjenner gluten.

T-celler går til angrep og skaper betennelse

Når en slik T-celle oppdager gluten, produserer den store mengder signalstoffer. 

Disse signaliserer til de andre T-cellene, og til antistoffproduserende B-celler, at de skal gå til angrep. Dermed skjer det en reaksjon og påfølgende betennelse.

To av disse signalstoffene er særlig typiske for personer med cøliaki og kan påvises gjennom blodprøver.

– Både kroppen og blodet reagerer når en person med cøliaki får i seg gluten. Så vi kan se kroppens reaksjon mot gluten også i blodprøver, forteller Lundin.

Kjeks med gluten provoserer frem en betennelsesreaksjon

Studien til Lundin og kolleger var en såkalt dobbelt-blind, randomisert, placebo-kontrollert studie. 

Det er gullstandarden i vitenskapelige studier. Med det menes at verken pasientene eller forskerne visste hvem som fikk medisin og hvem som fikk placebo.

Det deltok 38 personer med dokumentert cøliaki i studien og 36 fullførte. Alle hadde levd på en streng glutenfri diett. De ble tilfeldig fordelt i grupper som fikk medisin, og grupper som fikk placebo.

Før behandlingen spiste pasientene en kjeks med gluten, laget spesielt for studien. Disse kjeksene er nok til å provosere frem en reaksjon i kroppen hos deltakerne. 

Denne immunreaksjonen ble deretter målt ved å ta blodprøver av deltakerne.

Medisin med bitte små partikler med gluten

Selve studien bestod av at deltakerne fikk en medisin med bitte små partikler av gluten. 

Medisinen ble gitt intravenøst. Deltakerne fikk medisin to ganger, på dag én og dag 15. Gruppene fikk ulike doser av medisinen og noen fikk placebo.

Før de fikk medisinen, hadde deltakerne spist kjeks første gang, og reaksjonene på disse var målt. 

På dag 22, én uke etter siste dose med medisinen, ble de på ny gitt kjeks som inneholdt gluten. Så ble reaksjonen målt igjen. 

Hva hadde skjedd?

Medisinen viste langvarig effekt

Pasientene hadde betydelig mindre immunreaksjon, sammenlignet med før studien. 

Forskerne fant nemlig betydelig færre signalstoffer som T-cellene sender ut. Det er de som gjør at immunforsvaret reagerer på gluten og som er typiske for personer med cøliaki.

Selv én hel måned etter den siste dosen med medisinen, fant de færre signalstoffer. Det tyder på at medisinen virker over tid og har en langvarig effekt.

– Vi er veldig glade for dette, sier Lundin.

– Vi ønsker å kunne beskytte pasientene mot sykdommen. Vi vil beskytte tarmen, unngå tarmskader og unngå andre alvorlige komplikasjoner i tarmen som kan oppstå hos de som har cøliaki. Håpet er jo selvsagt at de skal kunne leve vanlige liv og spise vanlig mat, sier han.

At deltakerne selv rapporterte en tydelig nedgang i vonde symptomer, viser hvordan medisinen også kan påvirke pasientenes livskvalitet.

Økning av gode T-celler hos pasientene

Forskerne undersøkte videre om det var noen endringer i deltakernes immunceller. Hadde medisinen klart å endre dem til å bli gode T-celler, såkalte regulator-celler?

– Regulator-celler er T-celler som forteller andre deler av immunforsvaret at det ikke skal reagere. Regulator-celler er rett og slett et signal til retrett, forklarer Lundin.

Disse gode T-cellene bidrar til å kontrollere hvordan immunforsvaret reagerer. De passer på at det ikke blir noen negativ immunreaksjon eller betennelse, når pasientene spiser mat med gluten i.

Forskerne så at jo høyere dose med medisin pasientene hadde fått, jo flere gode T-celler var blitt utviklet.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Slik forvandler internasjonale standarder verden

• 

  Må vi velge mellom klima og urfolks rettigheter?

• 

  Forskeren har hørt på 480 versjoner av Hitlers favorittmusikk. Dette fant han ut

• 

  Derfor lagde elevene dokumentar om villaksens ferd

• 

  Forsker: – KI svekker vår dømmekraft

• 

  Forskere: Ny juridisk KI-tjeneste kan føre deg på villspor

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Hva betyr dette? Det betyr at forskerne har klart to ting med studien.

De har både redusert den negative immunreaksjonen som skjer når en person med cøliaki spiser gluten. 

De har også klart å endre pasientenes immunceller fra å være negative mot gluten, til å bli beskyttende.

– Denne endringen i immunreaksjonen hos pasientene er et resultat av behandlingen. Og vi er takknemlige for de tapre cøliakerne som var med på studien. Uten dem ville ikke forskningen vært mulig, sier Lundin.

Referanser:

Knut E. Lundin mfl.: Safety, tolerability and pharmacodynamic effects of TPM502, a mixture of tolerizing nanoparticles, for the treatment of celiac disease. Digestive Disease Week, San Diego, 2025. (Sammendrag) DOI:10.1016/S0016-5085(25)01287-9

Louise Fremgaard Risnes, Knut E. Lundin mfl.: TPM502, A Tolerizing Nanoparticle Mixture for Celiac Disease Treatment, Induces Long-Lasting Phenotypic Changes in HLA-DQ2.5-Gliadin-Specific Tetramer+ CD4+ T Cells, Indicating Antigen-Specific Immunomodulatory Effects. United European Gastroenterology Week, Berlin, Germany, 2025. (Sammendrag)