Det mangler dokumentasjon på at fisken er bevisstløs fra bedøving til død ved avblødning. 

Det mangler også dokumentasjon på at metoder og utstyr som brukes til slakt for de ulike fiskeartene ivaretar fiskevelferden.

Det er hovedkonklusjonene i en vurdering Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har gjort for Mattilsynet.

Bedøvelse før slakt

Millioner av oppdrettsfisk slaktes i Norge hvert år. Lovverket skal beskytte fiskenes velferd under slakteprosessen. 

Det er krav om at alle individer skal bedøves og holdes bevisstløse til de er bekreftet døde.

VKM har oppsummert tilgjengelig kunnskap og vurdert fiskevelferd ved slakting. Komiteen har undersøkt hvilke kriterier for dokumentasjon som er nødvendig for de ulike artene med de forskjellige bedøvelse- og avlivingsmetodene.

Konklusjoner

VKM har undersøkt bedøvelse med elektrisitet og slag.

– Vi fant lite dokumentasjon på hvor lang tid fiskene er bevisstløse, eller hvor stor andel av fiskene som ikke er tilstrekkelig bedøvet ved avliving, sier Åsa Espmark, som er faglig leder for rapporten.

– Dette bør dokumenteres for å hindre at fiskene opplever stress og smerte under slakteprosessen. Videre kan det bli utilstrekkelig bedøvelse, og dermed unødig lidelse, for fisk som kommer med halen først, eller når for mange fisk kommer inn i maskinene samtidig. Hvor ofte dette skjer, er ikke godt dokumentert, forklarer hun.

Rapporten omfatter fiskearter som oppdrettes i Norge. Disse er laks, regnbueørret, røye, ørret, kveite, piggvar, torsk, flekksteinbit og yellowtail kingfish. 

Den omfatter også fisk som brukes til bekjempelse av lakselus, som er rognkjeks, berggylt, bergnebb, grønngylt og grasgylt. 

Villfisk som sei og hyse kan komme inn i merdene under produksjonsfasen. Disse er også inkludert. 

Fisk er bygd forskjellig

De ulike fiskeartene har forskjellig anatomi, fysiologi og adferd. Dette påvirker effekten av bedøving og avliving. 

Spesielt hos bunnlevende fisk som kveite, piggvar, flekksteinbit vil individuelle variasjoner i hjernens plassering påvirke effekten av slaktemetodene. 

Fiskevelferden kan bli svekket når maskinene ikke er riktig tilpasset til fiskenes art og størrelse. 

VKM fant noe kunnskap som omhandler laks, men det er usikkert om dette kan overføres til andre arter.

VKM konkluderer med at det mangler dokumentasjon på at fiskene er bevisstløse til de er døde ved avblødning. Tiden det tar fra blodkar kuttes til hjerneaktiviteten opphører, varierer mellom artene og er ikke godt dokumentert.

– Mangel på kunnskap kan påvirke fiskevelferden, sier Espmark.

Det mangler data på sammenhengen mellom måling av hjernens elektriske aktivitet (EEG) og indikatorer for adferd og fysiologi, både for å dokumentere at fisken er bevisstløs etter bedøving og død etter avblødning. Denne dokumentasjonen mangler for alle fiskeartene som er vurdert i rapporten.

Referanse:

Åsa Maria Espmark mfl.: Assessment of welfare aspects of stunning and killing of farmed fish in Norway. VKM Report 2025:05

VKM leverer uavhengige vitenskapelige vurderinger av forhold som har betydning for miljøet og helsemessig trygg mat. VKM gir ikke råd eller tar stilling til hvordan risikoen skal håndteres.

Artikkelen er produsert og finansiert av Vitenskapskomiteen for mat og miljø

Vitenskapskomiteen for mat og miljø er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø:

• 

  Nå samles verden for å redde dyr og planter: Handel og smugling truer sjeldne arter

• 

  Mattrygghet i EU: Folk stoler på forskere, fastleger og bønder

• 

  Ny rapport: Det er lite rester av plantevernmidler i europeisk mat

• 

  Har du en krokodille i skapet?

• 

  Truer handel landskilpadder?

• 

  Handel er ikke helt pyton for pytonslanger

Les flere saker laget av Vitenskapskomiteen for mat og miljø her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER