Donald Trump truet nylig Norge, Storbritannia og seks EU-land med straffetoll på opptil 25 prosent dersom USA ikke fikk ta over Grønland. Onsdag skrev Trump på Truth Social at han trekker tilbake tolltrusselen mens han diskuterer Grønland-situasjonen videre med Natos generalsekretær Mark Rutte.
Men hva skjer egentlig om Trump likevel innfører en slik straffetoll, og hva kan Norge og EU gjøre for å svare?
– På lang sikt kan det hende at EU må vise Trump at det finnes røde linjer han ikke kan krysse, sier Daniel Naurin, professor på Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, til forskning.no.
Daniel Naurin er professor i statsvitenskap ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.(Foto: Universitetet i Oslo)
Går hardt ut
Arne Melchior forsker på internasjonal handel og global utvikling ved NUPI. Han forklarer at det er vanskelig å vite hvordan EU kommer til å reagere om en slik straffetoll skulle bli innført.
– Det er et komplisert spørsmål fordi det ikke er et rent økonomisk spørsmål, sier han til forskning.no.
– En del økonomer har argumentert mot at man skal gå i mottiltak fordi det er som å skyte seg selv i foten. Men uten mottiltak slipper Trump billig unna og politikken kan fortsette.
Melchior forklarer at Trump går hardt ut når det kommer til handelspolitikk.
– Man sier spøkefullt om den amerikanske presidenten at «Trump always chickens out». Det treffer dårlig på handel. Han går ut i 100 og ender på 50.
Likevel mener Melchior at EU kan bli nødt til å svare om Trump en dag gjør alvor av en trussel om straffetoll.
Arne Melchior forklarer at bare Kina og Canada har gått til mottiltak mot USA tidligere.(Foto: NUPI)
– Det vil svi for økonomien
– EU har tidligere truet mot tiltak i form av toll og andre handelstiltak i form av ACI, forklarer Melchior.
ACI står for Anti-Coercion Instrument og er populært kalt EUs handelsbazooka.
Daniel Naurin forklarer at «bazookaen» gir EU mulighet til å iverksette en rekke mottiltak i tilfelle en handelskonflikt.
– Det inkluderer tollsatser på varer, import- og eksportrestriksjoner, restriksjoner på EUs indre marked, restriksjoner på handel med tjenester og på investeringer og offentlige anskaffelser.
Men akkurat hvilke tiltak som kan bli brukt, er ikke lett å si, mener Melchior
– Selv om det er usikkert hva EU gjør, er det flere sektorer som er utsatt.
– Diverse industrivarer kan rammes av handelskrig mellom EU og USA. Fra EUs side er det amerikanske markedet viktig for biler og legemidler. Det er to giganteksporter for EU, forklarer Melchior.
– Hvis EU innfører videre handelstiltak under «bazookaen», kan det også ramme tjenestehandel.
Hvordan det vil slå ut, avhenger av hva slags tiltak som blir gjort, sier Melchior.
– Om det er høyere skatter, tilgang til offentlig marked eller reguleringer de vil bruke, gjenstår å se.
Hittil har EU valgt en forsiktig tilnærming i møte med trusler fra USA.
– EU har godtatt høyere toll for sin eksport samtidig som USA får tollfrihet i EU. Dette er derfor en skjev avtale som gjør at de negative effektene i USA blir mindre, sier Melchior.
Men forholdet mellom EU og USA handler ikke bare om tollsatser.
– Grønlandssaken har alvorlig svekket tilliten mellom USA og Europa, og et spørsmål er om dette vil slå ut i handelspolitikken, for eksempel ved at det oppstår nye problemer med handelsavtalen mellom EU og USA.
Melchior sier at EU er en veldig stor handelspartner for USA.
– Det vil svi for økonomien om EU går til mottiltak, forklarer Melchior.
Norge står alene
Men ifølge Melchior vil EUs eventuelle mottiltak være håndterbare for Norges del.
– Vi er ikke kritisk utsatt fordi USA kun står for 6-8 prosent av fastlandshandel, men noen bransjer vil rammes.
Blant de norske produktene som selges mest til USA er sjømat, offshore-teknologi og metaller som nikkel, kobolt og aluminium.
Melchior understreker at norsk laks var stengt ute fra det amerikanske markedet i 20 år på grunn av straffetoll.
I 1991 innførte USA en straffetoll på 26,9 prosent. Det gjorde de fordi de mente at Norge solgte laksen altfor billig i det amerikanske markedet, ifølge ilaks.no.
– Men nå er det et stort marked for laksen i USA. Denne eksporten blir rammet av høyere toll, men heldigvis er det enklere for sjømat å omstille seg nye markeder, sammenlignet med møbelprodusenter for eksempel, sier Melchior.
– Det er vanskeligere for Norge å være tøff i trynet som en liten nasjon alene. Om det blir mottiltak mot USA fra EU, ville Norge vært med i de tiltakene om vi var EU-medlem, sier Melchior.
Om Norge skal komme med motsvar, forklarer Melchior at det bør skje samordnet med flere land.
– Et felles svar sammen med EU-land, Storbritannia, Island og Canada framstår som det mest aktuelle.
– Tiltak fra Norge alene er mindre aktuelt, men alt kommer an på hva Trump gjør videre. Samtaler og dialog med USA har uansett en verdi.
Opptatt av hva som skjer i samfunnet?
Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.
