NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitetNMBU -Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Publisert
Store
rovdyr som ulv, brunbjørn og jerv er viktige for naturen. De påvirker
byttedyr, vegetasjon og hele økosystemet.
Samtidig er de blant de mest
omdiskuterte dyrene i norsk naturforvaltning. Hvor mange skal vi ha? Hvor skal
de leve?
Rovdyr skaper sterke følelser. Spørsmålene skaper sterke meninger i
politikk og lokalsamfunn.
Professor Richard Bischof forklarer at forskerne er avhengige av befolkningen for å få oversikt over dyrene.(Foto: NMBU)
Hvor
mange er det egentlig?
For å kunne forvalte dyrene, må naturforskerne først vite hvor mange dyr det faktisk er.
Det er
ikke lett. Rovdyr er sky og lever i store områder. Derfor er det umulig å telle et og et direkte.
– Vi kan
ikke bare gå ut og telle ulv og bjørn. Vi bruker statistikk og genetikk for å beregne bestandsstørrelser og utbredelse, sier professor Richard Bischof ved NMBU –
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
DNA
avslører dyrenes liv
I en ny animasjonsvideo
fra NMBU får du se hvordan forskere og viltforvaltere i Norge og Sverige bruker
sporbaserte metoder.
Dette handler om å bruke DNA fra hår, avføring og urin i naturen til å kartlegge rovdyrbestandene.
– Måten
dataene blir samlet inn er resultatet av et vellykket samarbeid mellom forvaltning
og befolkningen i Norge og Sverige. Både mengden prøver som samles inn, og størrelsen på områdene som kartlegges er imponerende, sier Bischof.
Prøvene analyseres i laboratoriet.
Sammen med statistiske modeller brukes de til å lage kart som viser hvor mange rovdyr det er og hvor de befinner seg. DNA-et viser hvilket dyr prøven kommer fra.
Forskerne bruker modellene
til å beregne hvor mange individer som finnes i et område, og hvor de beveger
seg.
Innsamlingen av DNA i naturen blir som oftest gjort av frivillige og ikke av forskerne selv.(Illustrasjon: Olina Søyland Bru - AQEG / NMBU)
Innsamlingen av DNA i naturen blir som oftest gjort av frivillige og ikke av forskerne selv.(Illustrasjon: Olina Søyland Bru - AQEG / NMBU)
Innsamlingen av DNA i naturen blir som oftest gjort av frivillige og ikke av forskerne selv.(Illustrasjon: Olina Søyland Bru - AQEG / NMBU)
Forskerne analyser innsamlet DNA på laboratorium.(Illustrasjon: Olina Søyland Bru - AQEG / NMBU)
Hvorfor
er dette viktig?
Fordi
kunnskapsbasert forvaltning er avgjørende i en tid med sterke meninger om
rovdyr. Videoen forklarer:
Hvorfor
bestandsovervåking og -analyse er viktig.
Hvordan
DNA gir unik informasjon.
Hvorfor
telling ikke er nok – og hvordan estimering fungerer.
De
nyeste bestandsestimatene for ulv i Norge og Sverige.
Vil du vite mer? På nettsidene til NMBU kan du lese mer om hvilke metoder forskerne bruker for å få oversikt og kunnskap om rovdyrene.