I Norge er det over én million alderspensjonister. Når én av fire i utvalget har opplevd digital svindel, betyr det at hundretusener av eldre nordmenn kan ha vært utsatt for svindelforsøk.

Norsk Regnesentral har sammen med Pensjonistforbundet og Concipio undersøkt hvordan eldre opplever digital svindel, og hvilke konsekvenser det får for tillit, trygghet og digital deltakelse.

Nesten 1400 eldre, med en gjennomsnittsalder på 76 år, deltok i undersøkelsen.

Digital utrygghet kan skape utenforskap

For forskerne bak rapporten og Pensjonistforbundet er konklusjonen tydelig: Digital svindel er ikke bare et individuelt problem, men et samfunnsansvar.

– Samfunnet blir mer og mer digitalisert, og teknologien endres i et heseblesende tempo. Mange, særlig eldre, sliter med å henge på. 

Det sier Till Halbach, en av forskerne bak rapporten.

– Digital kompetanse har selvsagt mye å si, men vi ser også at digitalt høyt kompetente mennesker faller for svindelforsøk. Så det må sterkere lut til, det vil si en felles innsats. For frykt for svindel kan føre til mer utenforskap, sier han.

Over halvparten av de spurte frykter svindel

Over halvparten av de spurte oppgir at de er redde for å bli svindlet. Denne frykten gjør at mange holder seg unna digitale løsninger. 

Når vi inkluderer dem som oppgir at de er «litt redde», gjelder dette hele 94 prosent.

Flere forteller at både svindelopplevelser og frykten for å bli lurt fører til følelser av nedstemthet og skam.

Funnene støtter erfaringene til Pensjonistforbundet, som ser hvordan svindel og digital utrygghet påvirker hverdagen til mange eldre.

Medlemmene forteller om utrygghet og redsel for å ta i bruk digitale verktøy. Mange mangler et nettverk for å bistå, og flere vegrer seg for å spørre om hjelp, forteller forbundsleder Jan Davidsen.

De føler at de ikke lenger strekker til

– Det er lett å trå feil, og veien til å bli utsatt for svindel kan bli kort, sier han.

Davidsen sier at manglende digital kompetanse kan føre til utenforskap blant eldre: 

De sliter med å utføre banktjenester, finne offentlig informasjon, bruke velferdsteknologi, bestille billetter til kollektivtrafikk og kulturtilbud, og delta på sosiale plattformer på internett.

– Det medfører et utenforskap som er direkte skadelig for dem det gjelder. Ensomhet, følelsen av å ikke være med, ikke lenger strekke til i lokalsamfunnet og å ikke få innfridd sine rettigheter.

Svindlere treffer ikke de eldste i gruppa

Halbach forteller at enkelte funn var overraskende.

– Vi hadde regnet med at de eldste i gruppa ville komme «dårligst» ut, men denne sammenhengen fant vi ikke. Dette kan henge sammen med at de er mindre digitalt aktive og dermed mindre utsatt. Svindlere treffer dem rett og slett sjeldnere.

– Dataene våre viser at jo eldre folk er, jo oftere bor de alene. Det betyr at de også oftere står alene i en svindelsituasjon, fortsetter han. 

Blant deltakerne i studien bodde omtrent halvparten alene.

Han legger til at det å bo alene kan gjøre en mer sårbar, men at dette delvis oppveies av lavere digital aktivitet blant de aller eldste.

Det er likevel ikke noe mål i seg selv å være mindre digitalt aktiv, tvert imot, understreker han. 

– Det å være digitalt aktiv betyr at man er mer utsatt for svindel, men økt digital kompetanse gir samtidig bedre forutsetninger for å beskytte seg, sier han.

Eldre overlates ofte til seg selv

Mens yrkesaktive ofte får kurs og opplæring i digital sikkerhet gjennom arbeidsgiveren, står mange pensjonister uten et tilsvarende sikkerhetsnett.

Prosjektleder Ingvar Tjøstheim ved Norsk Regnesentral forklarer at arbeidslivet har strukturer for å fange opp risiko. Mange eldre mangler dette tilbudet.

En arbeidsgiver har et ansvar for å legge til rette for at arbeidstakere er beskytta. De kan sørge for at alle bruker passord, og gjennomføre det som kalles phishing-tester. 

– Til forskjell fra å spørre folk hva de vil gjøre i situasjoner, så er det atferden som er avgjørende. Så derfor bør vi testes. Vi bør utsettes sånn at det blir litt brent barn skyr ilden. Vi lærer litt av det har gått galt, sier Tjøstheim.

Banker må ta et større ansvar

Flere deltakere i undersøkelsen peker selv på at banker og tjenesteleverandører bør ta et større ansvar for å gjøre det enklere å få hjelp og stanse svindelforsøk.

Halbach er enig, og mener at forebygging må være et felles ansvar.

– Bankene og samfunnet taper store summer hvert år på svindel. Så både de og myndighetene bør være interessert i å jobbe sammen mot truslene. Og ikke minst må folk selv ta ansvar for sin digitale kompetanse. Vi bør trappe opp opplæringen av eldre, sier han.

Nettsteder som svindel.no og pensjonistforbundet.no går i riktig retning, men potensialet er langt større, legger forskeren til. 

Råd til eldre: Øv på å ta kontakt

Tjøstheim mener det er viktig å være forberedt og å vite hvor det er hjelp å få.

Mange blir usikre når de havner i pressede situasjoner, og det å ha prøvd ut kontaktveier på forhånd kan gjøre det lettere å handle raskt når svindel skjer, mener han.

Han anbefaler eldre å øve på å ta kontakt med sentrale tjenesteleverandører før de havner i en vanskelig situasjon.

– Kontakt banken, kortselskapet eller din telekomoperatør. Prøv å se om du kommer gjennom for å snakke med en person og lagre nummeret hvis du får til det, sånn at du vet at du kan bruke det når det skjer noe. Øv på det nå, oppfordrer han.

Referanse:

Artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Regnesentral

Norsk regnesentral er én av 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt innhold. Her kan du lese mer om ordningen.

Ingvar Tjøstheim, Till Halbach, Unn Johansen, Yngve Thommesen: Eldre og digital svindel. Norsk Regnesentral Rapport, 2025.