Det finnes bare to typer tigere – ikke ni
Ny studie viser at det bare finnes to underarter av tigeren. Det kan gjøre det lettere å redde tigeren fra utryddelse, men en kinesisk forsker mener analysen er feilslått.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I dyrehager kan man se blant annet den sjeldne «sibirtigeren» (Panthera tigris altaica). Men ifølge en ny, omfattende studie er det samme underart som mange andre tigere.
Tidligere har forskerne regnet med ni typer, men trolig er det bare to.
– Mange av tigrene ble navngitt på 1800-tallet, da man visste mye mindre om slike oppdelinger. Men de gamle inndelingene har overlevd, sier Per Christiansen, som er en av forskerne bak den nye studien.
Genetikk og stripemønstre
Den nye studien bygger på store mengder data.
Forskerne har blant annet sett på genetikk, analysert stripemønstre, hårlengde og tenner og kranier.
De mener det finnes to typer:
- Fastlandstigeren (Panthera tigris tigris), med de tidligere underartene bengalsk tiger (P. tigris tigris), sørkinesisk tiger (P. tigris amoyensis), den kaspiske tigeren (P. tigris virgata), indokinesisk tiger (P. tigris corbetti), malaysisk tiger (P. tigris jacksoni) og sibirtigeren (P. tigris altaica). Den kaspiske tigeren er nå utryddet.
- Øy-tigeren «Sunda» (Panthera tigris sondaica), som består av de tidligere underartene Java-tiger (P. tigris sondaica), Bali-tiger (P. tigris balica) og Sumatra-tigeren (P. tigris sumatrae). I dag er det bare Sumatra-tigeren som har overlevd.
Møter motstand
Så sent som i 2004 foreslo en forskergruppe å utvide antallet underarter fra åtte til ni – fordi den malaysiske tigeren (P. tigris jacksoni) burde være en separat underart.
En av de forskerne som sto bak dette – den kinesiske genetikeren Luo Shu-Jin – er sterkt kritisk til å redusere antallet tigerunderarter.
Zoolog Mikkel Stelvig i Københavns Zoologiske Have mener den nye undersøkelsen ser solid ut.
– Det er en veldig grundig studie, og det er positivt at de har tatt med så mange forskjellige faktorer. Vi ser ofte undersøkelser som utelukkende ser på genetikk eller utseende, sier Stelvig.
Kan få betydning for avlsprogrammer
Stelvig mener den nye kunnskapen kan få betydning for avlsprogrammer. Dyrehager rundt om i verden samarbeider om å opprettholde bestanden av tigere i fangenskap.
– Det vil være lettere å skape en bærekraftig bestand hvis vi bare skal forvaltes to–tre underarter, sier Stelvig.
En av forskerne bak den nye studien er enig:
– Dette er mer enn bare en diskusjon blant forskere. Man fastlegger politikk på bakgrunn av kunnskap om dyrene, og bevaringen av underartene er dyrt. Man skal nemlig ikke blande forskjellige underarter, forklarer Per Christiansen, som er ekspert på kattedyr og tidligere forsker ved Aalborg og Københavns universiteter.
Bevaring har kostet store summer
Christiansen påpeker at tigeren trolig er det dyret i verden det er brukt mest penger på å bevare. Likevel er antallet tigere nå under 4000 – et historisk lavt tall.
– Tigeren vil dø ut i noen områder. Før ville vi ikke blande to bestander fra forskjellige områder, men det kan vi kanskje gjøre nå. Det vil gjøre det lettere å forvalte og bevare bestanden, sier Christiansen.
Forskerne foreslår at de kritisk truede bestandene i Kina kan bli utvidet med dyr fra Malaysia og India.
– Bestanden av tigere i Sør-Kina og Indokina blitt så liten at de antagelig vil forsvinne hvis man fortsetter å klassifisere dem som separate underarter, sier lederen av det nye studien, Andreas Wilting fra det tyske Leibniz Institute for Zoo And Wildlife Research (IZW).
Heftig diskusjon
Det er ikke første gang dette emnet er oppe til diskusjon, men hver gang har det skapt heftige diskusjoner, forteller Per Christiansen.
– Tigere har en enorm betydning for mange land i Asia. Flere land holder stadig fast i at sine nasjonale tigere er særpregede, for de tjener mye penger på at turistene kommer for å se på dem. Det blir tatt veldig ille opp når vi forskere sier at det er den samme tigeren som i nabolandet, sier Christiansen.
– Det er en del eksempler på at forskere har fått innreiseforbud i noen land. Så dette er et vepsebol. Derfor har vi vært ekstra nøye og brukt mange år på dette.
Sibirtigeren er spesiell
Selv om sibirtigeren, ifølge den nye studien, er av samme underart som mange andre tigertyper, foreslår forskerne at den ikke bør blandes med de andre.
– Det er to egentlige underarter, fastlandstigeren og øytigeren. Men fastlandstigeren kan deles opp i to grupper, en sørlig og en nordlig, som bør forvaltes separat. De er likevel ikke forskjellige nok til å bli kalt egentlige underarter, forklarer Christiansen.
I tillegg til sibirtigeren var den nå utdøde kaspiske tigeren en del av den nordlige gruppen. De har tilpasset seg et kaldere miljø.
Referanse:
Andreas Wilting mfl.: Planning tiger recovery: Understanding intraspecific variation for effective conservation, 2015, Science Advances
Hao-Ran Xue mfl.: Genetic Ancestry of the Extinct Javan and Bali Tigers, Journal of heredity, 2015
Carlos A. Driscoll mfl.: Mitochondrial Phylogeography Illuminates the Origin of the Extinct Caspian Tiger and Its Relationship to the Amur Tiger’, 2009, Plos One
Shu-Jin Luo mfl.: Phylogeography and Genetic Ancestry of Tigers (Panthera tigris), 2004, Plos One
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.