Forurenset snø er en stor utfordring i byer med tett trafikk og lite plass til lagring. 

Nå undersøker NIVA-forskere hvordan brøytesnø kan håndteres best mulig. 

Målet er å redusere mengden med mikroplast og miljøgifter som havner i vassdrag og fjord.

Snøen er en tidskapsel fra trafikken 

I veiene ved Sinsenkrysset i Oslo er snøen som falt i går allerede skitten og koksgrå. 

– Du kan se på snøen som en tidskapsel av bymiljøet. Miljøgifter, kjemikalier, salt og ikke minst mikroplast som partikler fra bildekk hoper seg opp i snøen.

Det sier Elisabeth Rødland, forsker i NIVA. 

Hun har viet store deler av sin forskerkarriere til å kartlegge partikler fra bildekk og hvordan de påvirker naturen vår. 

En cocktail av forurensning

– Med en slik cocktail av forurensning er det viktig å hindre at snøen og smeltevannet havner tilbake i vassdrag og fjord, sier Rødland. 

Tidligere analyser fra NIVA viser at Indre Oslofjord har noen av de høyeste nivåene av mikroplast som er målt i norsk natur. 

Enkelte steder kan opptil tre prosent av havbunnen i Indre Oslofjord bestå av mikroplast. En stor del av det er partikler fra bildekk.

Egne metoder for rensning av forurenset snø

I dag stilles det strenge krav til hvordan kommunene skal lagre og håndtere snø i byområder. 

Siden 2012 har Oslo kommune brukt snøsmelteanlegget SS Terje, fra bygg- og anleggselskapet NCC. 

Anlegget smelter og renser snø før smeltevannet slippes ut i fjorden. 

I spesielt snørike perioder har anlegget tatt imot omtrent snømengder tilsvarende et lastebillass hvert tredje minutt, døgnet rundt. 

Nå skal Elisabeth Rødland og hennes kollegaer dokumentere hvor ren snøen blir. 

De skal også se på hvor mye mikroplast og partikler fra dekk som går gjennom anlegget.

Slik slites bildekkene våre

Men hvorfor er det så store forskjeller på hvor mye partikler fra bildekk man finner i veikanten? 

 – I bykjernen ved Ring 2 er det mye biltrafikk. I tillegg blir det mye stopping og bremsing i lyskryss og rundkjøringer. Dette sliter på dekkene og gjør at partikler fra dekkene havner i veikanten, sier Rødland. 

Langs Ring 3 er den samlede belastningen likevel mye høyere. Det er flere biler, høyere fart, mer trafikk og flere tunge kjøretøy med piggdekk. 

– Derfor finner vi i snitt 10 ganger mer partikler fra bildekk her. Dersom vi hadde fylt et olympisk svømmebasseng med dette smeltevannet, ville mengden partikler være om lag 17 tonn, sier Rødland. 

Hjelper kommuner og veieiere ta riktige beslutninger

Kommuner og veieiere står overfor krevende valg i håndteringen av brøytesnø, overvann og forurensning relatert til trafikk. 

Artikkelen er produsert og finansiert av NIVA

Norsk institutt for vannforskning er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for vannforskning?

• 

  Hva er disse hvite mattene på bunnen av Oslofjorden?

• 

  Raskere, billigere og mer human metode for å evaluere nye PFAS-stoffer

• 

  – Denne fisken hjelper naturen med å komme tilbake

• 

  Ny rapport: Mindre liv i en sterkt presset Oslofjord

• 

  Ålegras dør ut i Oslofjorden: Kritiske for livet i havet

• 

  Oslo-gate ble laboratorium for å undersøke miljøgifter fra bilvei

Les flere saker fra NIVA her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

NIVA bidrar med kartlegging, prøvetaking og analyser. De analyserer snø, overvann, mikroplast og miljøgifter for å gi et solid og helhetlig beslutningsgrunnlag. 

– Med bedre kunnskap kan vi bidra til rensetiltak der det er mest behov. Det er bra for miljøet og folk som bor i byen, sier Rødland