Midt under koronaepidemien begynte en åttendeklasse ved International School i Oslo på et ambisiøst prosjekt. 

De lagde film om villaksens ferd fra Akerselva, til havet - og så tilbake til elva igjen for å gyte. 

Prosjektet strakk seg over ti måneder og flere fag.

– Prosjektet viser hvordan undervisning innen bærekraft kan være. Og det viser hvordan skolen kan jobbe sammen med aktører i lokalsamfunnet, sier Mari Heum Sjøberg. 

Hun er forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo. 

Sammen med Martin Lee Müller, tidligere forsker ved samme institutt og nå rektor ved Stiftelsen Arne Næss, har hun analysert filmen elevene lagde.

Dette kan ikke løses med teknologi

– Samme år som filmen kom ut, i 2021, ble villaksen erklært utrydningstruet. Elevene har fått frem hvordan dette skyldes en krise i forholdet mellom menneske og natur, som ikke kan løses med ny teknologi, sier Müller.

Han forteller at elevene formidlet respekt og beundring for laksens utholdenhet og livssyklus. 

Laksen inntok flere roller – fra en slags superhelt på en strabasiøs ferd til et offer truet av overfiske.

Elevene ble aktive produsenter av kunnskap

Mennesker får også flere roller i filmen: Som forvaltere som kan bidra positivt, som forbrukere og som aktører i industrien som kan skade naturen gjennom oppdrett – og som forskere med et instrumentelt blikk på laksen.

Selv små vesener som en laks kan spille en viktig rolle for å bidra til redde naturen.

– Gjennom å lage filmen gikk elevene fra å være passive mottakere av kunnskap, til aktive kunnskapsprodusenter, sier forsker Mari Heum Sjøberg.

Elevene ble engasjert i laksens liv

– I naturfag er elevenes handlekraft viktig. Lakseprosjektet viser dette i praksis. Vi vil at undervisningen skal berøre, ikke bare fylle hodene med løsrevne fakta, sier hun.

Lærer og initiativtaker Ryan Gray understreker betydningen av elevstyring:

– En elev sa at den beste læringen skjer når læreren gir elevene kreativ frihet, ved å gi dem rom for å være litt «rotete». Jeg lærte at et tydelig rammeverk og veiledning i starten gjør at elevene blomstrer. La dem filme, lage musikk, skrive manus og løse utfordringer underveis, sier han.

Elevene endret syn på natur

– Særlig naturfagundervisningen har i stor grad formet hvordan vi forholder oss til natur- og klimakrisen. Men hvis vi kun snakker om tall og fakta vil vi i mindre grad kunne engasjere elevene, sier forsker Sjøberg.

– I arbeidet med filmen byttet læreren og elevene ut tabeller og grafer med video, lyd og andre formater som i større grad vekker følelser, sier hun.

Det bidro til at elevene endret sitt syn på og forhold til, laksen, og naturen. 

Fra å være mat i butikken, utviklet de en dyp respekt for og en relasjon til laksen slik at den ble en inspirasjon for elevene til håp og handling.

– På slutten av prosjektet var villaksen tilbake, og elevene fikk se den for første gang. De hoppet av glede. Dette var elever som bare ett år tidligere ikke hadde kunne skille en laks fra en torsk, forteller Müller.

Villaksens ferd fra elva til havet- og tilbake

I elva: Livet starter når hunnlaksen legger egg. Smolten lever 1–5 år i elva, spiser insekter og vokser.

I havet: Smolten blir sølvfarget og vandrer ut. Den lever 1–4 år i havet og blir stor og kjønnsmoden.

Tilbake til elva: Laksen finner tilbake til elva der den ble født og gyter. Mange dør, men noen overlever og kan gyte igjen.

Kilde: Store norske leksikon

Skolen kan bidra til endring

– Jeg anbefaler andre som er interessert i å gjøre lignende prosjekter å tenke godt gjennom hva de ønsker å oppnå. Gjør målene tydelige, sier lærer Ryan Gray. 

Gi også en solid oversikt over materialet først, slik at elevene har et grunnlag å stå på, anbefaler han. 

– Når dette er gjort, la dem få jobbe selvstendig, men vær tilgjengelig hvis de trenger hjelp, sier Gray.

Forsker Mari Heum Sjøberg forteller at filmen også ble vist for et større publikum på en filmfestival. Skolen og elevene ble dermed en aktør for bærekraftig utvikling. 

– Derfor er prosjektet et eksempel på det som kalles skole i verden. Dette er et konsept og et nettverk for samarbeid på tvers av norsk skole og aktører utenfor skolen der målet er å bidra til endring.

Lærer Ryan får siste ord:

– Det er tross alt samarbeid og problemløsning som er viktigst for å gjøre planeten vår bedre og mer bærekraftig, sier han.

Referanse:

Mari Heum Sjøberg og Martin Lee Müller: Students’ Negotiations of Perspectives on the Atlantic Salmon, Humans, and Nature: Analysing a Student-Created Film. Res Sci Educ., 2025. Doi.org/10.1007/s11165-025-10275-9

Om studien

• Alt liv i Akerselva har vært helt utryddet to ganger, sist i 2011 på grunn av en klorlekkasje, men har nå en unik bestand av villaks (atlanterhavslaks).
• Elevene samarbeidet blant annet med en dokumentarfilmskaper og en profesjonell fluefisker for å lage filmen om villaksen.
• Mulighetene som ligger i bruk av bilder og filmklipp, som for eksempel utvalg av utsnitt, ulike former og perspektiv, viser viktige ressurser som lærere og studenter kan bruke når de lager film.
• Prosjektet er del av Skole i verden-initiativet og SEAS-prosjektet, som begynte som et svar på Greta Thunbergs skolestreik for klimaet.
• Funnene kan hjelpe lærere med å veilede studenter i å bruke disse ressursene bevisst for å engasjere seg i komplekse samfunns- og miljøspørsmål.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Kunstig intelligens gjør falske nyheter mer troverdige

• 

  – Presterollen må gjennomtenkes på ny

• 

  – KI-bilder er ikke falske fotografier

• 

  Forsker: Vær glad for livets overraskelser

• 

  Ny beregning: Hvert år dør 3.900 nordmenn for tidlig av usunn mat

• 

  Alkoholskader oppstår raskere enn tidligere antatt, men det nytter å snakke om det

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER