Hvorfor tjener innvandrere ofte mindre enn majoritetsbefolkningen – selv med lik utdanning? 

Det handler om hvilke jobber folk får – ikke hvordan de lønnes, viser en ny studie. 

Når forskere sammenligner ansatte i samme yrke hos samme arbeidsgiver, er det små lønnsforskjeller mellom kolleger med innvandrerbakgrunn og majoritetsbakgrunn. 

Studie i ni land

Studien, som ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature tidligere i år, er del av et større internasjonalt samarbeid. 

Forskere har undersøkt lønnsforskjeller mellom innvandrere og majoritetsbefolkningen på tvers av ni land. 

Resultatene er bemerkelsesverdig like: 

Det er ikke forskjeller i lønn for likt arbeid som forklarer ulikhetene. Det er ulik tilgang til arbeidsplasser og bransjer med høyere lønnsnivå. 

Migrasjon  – et av vår tids store spørsmål

Forskningen på ulikhetene startet allerede i 2018. 

– Migrasjon og innvandring er et av vår tids store spørsmål. Det gir muligheter og reiser utfordringer – for dem som selv migrerer, for opprinnelseslandene og for mottakerlandene, sier Are Skeie Hermansen.

Han er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og en forskerne bak studien.

Som ung forsker var Hermansen en del av et voksende forskernettverk som ville vite mer om integrering i arbeidslivet.

Forskerne i nettverket COIN koblet data om arbeidstakere og arbeidsgivere over flere tiår. Slik fikk de innsikt i hvordan arbeidsplasser påvirker sosial og økonomisk ulikhet. 

– Vi samlet inn store mengder data fra arbeidsmarkeder i ulike land. Slik kunne vi sammenligne mønstre og identifisere hvilke mekanismer som faktisk går igjen, forklarer Hermansen. 

Studien er en del av et større prosjekt finansiert av Det europeiske forskningsrådet (ERC). 

Forskerne fikk også data som forklarer hva som skjer innad på arbeidsplasser, og svar på andre store spørsmål: Hvordan oppstår skiller mellom etniske grupper i arbeidslivet? Hva skaper ulikhet mellom innvandrere, deres norskfødte etterkommere og majoritetsbefolkningen?

Noen bytter navn 

Et resultat handler om innvandrere som bytter til et mer norsk-klingende navn. De får et markant løft i inntektene. 

Endringen av navn åpner dører. Med det nye navnet får de mer stabile og bedre betalte jobber. 

Forskerne har også sett at ledere med innvandrerbakgrunn oftere rekrutterer personer med samme nasjonale opprinnelse. Slik kan nettverk, tillit og gruppetilhørighet forsterke etniske skillelinjer i arbeidslivet.

Vil styrke innvandreres tilgang til høyere betalte stillinger

Forskerne har ny innsikt i hvordan lønnsforskjeller mellom innvandrere og majoritetsbefolkningen oppstår. 

Det betyr at det også er mulig å se hva som faktisk skal til for å tette gapet. 

– Studien gir bedre forståelse av hvordan lønnsforskjeller mellom innvandrere og majoritetsbefolkningen oppstår. Prosessene ser ut til å utspille seg på bemerkelsesverdig likt vis i land med ulike institusjonelle kjennetegn og demografisk sammensetning, sier Hermansen. 

Forskeren mener grunnforskningen kan bidra til mer treffsikker og kunnskapsbasert politikk. 

Han håper det kan føre til politiske tiltak som faktisk reduserer lønnsforskjellene mellom innvandrere og majoritetsbefolkningen.

– Våre funn peker særlig mot tiltak som styrker innvandreres tilgang til høyere betalte stillinger, sier han.

Tiltak som virker

• At folk bytter jobb, arbeidsgiver og bransje oftere.
• Bedre anerkjennelse av utenlandsk utdanning.
• Målrettet språkopplæring og kvalifisering.
• Tiltak mot diskriminering i ansettelser.
• Aktiv bruk av arbeidsgivere og partene i arbeidslivet for å motvirke segregering.

Mange funn stemmer overens med eksisterende politikk, ifølge forskeren. 

Are Skeie Hermansen understreker at dette er det viktigste: Å gi alle like muligheter til gode jobber. Det er viktigere enn å fokusere på lønnsforskjeller mellom dem som allerede har slike jobber.

Referanse:

Are Skeie Hermansen mfl.: Immigrant–native pay gap driven by lack of access to high-paying jobs. Nature, 2025.

Artikkelen er produsert og finansiert av CAS - Senter for grunnforskning

CAS - Senter for grunnforskning er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra CAS:

• 

  Har eksperter for mye politisk makt?

• 

  Forskningsprosjekter om krig og fred, influensa og algebra til CAS

• 

  Kunnskap kan bli totalt endret når den krysser landegrenser

• 

  Hvorfor har ord kjønn?

• 

  CICERO og OsloMet inngår samarbeid med CAS

• 

  Disse prosjektene kommer til CAS i 2021/22

Du finner flere saker fra CAS her.