Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Disse bakteriene sprer seg like raskt som pandemi-virus
Bakterien som ofte gir deg urinveisinfeksjon, viser seg å kunne spre seg like raskt som svineinfluensa.
Den høye bruken av antibiotika har ført til at enkelte bakterier har blitt multiresistente. Altså virker ikke mange typer antibiotika lenger.(Foto: Jan Fredrik Frantzen / UiT)
Bakterien E. coli er den vanligste årsaken til
urinveisinfeksjon og infeksjon i blodbanene i verden. Mange får derfor
antibiotika mot dette.
Men den høye bruken av antibiotika har ført til at
enkelte varianter av E.coli og andre bakterier er blitt multiresistente. Det
vil si flere typer antibiotika ikke virker mot dem lenger.
Mulighetene for behandling blir derfor begrenset. Det truer folkehelsa.
– Vi ville derfor finne ut mer om hvordan nye varianter av
E. coli sprer seg i befolkningen. Hvordan påvirker ulikheter i genmaterialet i
disse bakteriene spredningsmønsteret? spør professor Jukka Corander.
Corander understreker at de i dette prosjektet ikke har sett på
de typene E. coli som forårsaker matforgiftning, som typisk gir symptomer som
oppkast, diaré og feber.
E. coli
E. coli-bakterier finnes normalt i tarmen, og er den vanligste årsaken til urinveisinfeksjon globalt. Bakterien kan havne i blodbanene i kroppen din. Infeksjonen kan bli alt fra mild til alvorlig. Særlig for de med nedsatt immunforsvar, som eldre og kreftsyke, kan det bli alvorlig.
Vanskeligere å finne ut hvor mye bakterier smitter
De siste årene har vi hatt flere pandemier med virus, slik
som covid og svineinfluensa. Et viktig verktøy for å sammenligne hvor mye ulike
typer av virus sprer seg, har vært å regne ut såkalte R-tall.
Men dette har det
ikke vært så vanlig å gjøre med bakterier, siden det er mer komplisert å finne
ut av.
Jukka Corander er professor på UiO og ville finne ut hvordan nye varianter av E. coli sprer seg i befolkningen.(Foto: Øystein Horgmo / UiO)
– Der virusinfeksjoner typisk vil gi utslag i merkbare
symptomer etter kort tid, kan bakterier som E.coli leve i måneder i tarmen uten
å skape problemer. Først når den havner et annet sted i kroppen, forårsaker den
en infeksjon, sier professoren.
De fleste som får bakterien, blir ikke syke
I en ny studie har forskerne for første gang estimert det såkalte R0-tallet for E. coli i et
samfunn med mennesker.
R0 angir hvor mange nye smittede et gjennomsnittlig individ
gir opphav til i en befolkning uten immunitet og uten smitteverntiltak.
Forskerne hentet inn data fra pasientprøver i Norge og
Storbritannia og studerte tre nært beslektede typer av E. coli.
En bestemt type forårsaket en global pandemi
De tre
typene begynte å spre seg på starten av 2000-tallet, og alle tilhører samme
hovedtype ST131. Denne ble oppdaget i år 2008, etter at den allerede hadde
forårsaket en global pandemi.
På grunn av den store mengden urinveis- og
blodbaneinfeksjoner som ST131 forårsaker, har den vært i søkelyset for forskning
internasjonalt helt siden den ble oppdaget.
– Det vi fant ut av, var at den ene typen, ST131-A, spredte
seg like mye som enkelte virus som har hatt store utbrudd i verden, for eksempel svineinfluensa
(H1N1), sier professoren.
Det overrasket forskerne.
Annonse
– For mens svineinfluensa smitter gjennom
dråper i lufta som pustes inn, smitter ikke E. coli på samme måten. Den har en
litt lengre vei. Bakterien overføres via avføring som har havnet på hender og overflater,
eller forurenset mat og drikke, sier Corander.
Multiresistente E. coli spredte seg ikke like raskt
De to andre variantene av E.coli forskerne så på i studien, ST131-C1,
ST131-C2, står imot flere typer antibiotika, og regnes dermed som farligere når
de fører til en infeksjon.
Disse viste seg derimot å ikke spre seg så lett blant
friske mennesker.
– Det høres jo ut som det er en god ting, men vi så noen
andre utfordringer der, sier professoren.
Konklusjon er nemlig at de multiresistente typene av
E. coli-bakterien i høyere grad spres på sykehus og sykehjem, hvor de sykeste
oppholder seg. Der kan en infeksjon bli en stor trussel for pasientenes
overlevelse, siden flere typer antibiotika ikke lenger biter på disse
bakteriene.
Overlever trolig bedre i ugjestmilde
miljøer
Corander sier at det virker som om de multiresistente
bakteriene de så på i studien, har utviklet seg til å bli hardføre.
De trosser bruk av desinfeksjon som det brukes mye av på
helseinstitusjoner, og har tydeligvis tilpasset seg genetisk for å overleve i
disse miljøene.
– Det at de multiresistente E. coli-typene ikke sprer seg like
lett hos friske mennesker, tyder også på at disse bakteriene får drahjelp av
medikamenter for å overleve kampen mellom ulike typer av E. coli.
Forskerens hypotese er
at siden innlagte pasienter ofte får antibiotika og andre medisiner, tar disse knekken
på de mer mottagelige bakteriene som konkurrerer mot de multiresistente
E. coli-varientene.
– Dermed får de multiresistente drahjelp til å dominere, forklarer
han.
Annonse
Vil drepe bakterier
uten å pøse på med antibiotika
I framtiden kan vi risikere å stå uten behandling mot
infeksjoner forårsaket av bakterier som har utviklet resistens mot livsnødvendig
antibiotika.
– Derfor blir neste steg å finne ut hvorfor disse variantene
av E. coli har utviklet en sånn evne til å overleve,
og finne den nøyaktige grunnen til at de ikke sprer seg like lett, sier professoren.
Det må også utvikles
hurtigdiagnostikk, mener forskeren. Det blir i tillegg viktig å finne metoder for å drepe bakteriene uten
å pøse på med bredspektret antibiotika, altså antibiotika som tar knekken på mange forskjellige bakterier.
– I noen nye studier har for eksempel
forskerne testet bruk av ultralyd på bakterier som gjemmer seg bak biofilm. Det
er et tynt lag av cellulært materiale som de produserer for å beskytte seg,
sier Corander.
Jukka Corander har ledet den nye studien sammen med professor
Pekka Marttinen fra Aalto universitet i Finland.
