Naturen gir oss flere tjenester. Disse kalles gjerne økosystemtjenester. De kan være direkte, som mat og rent vann, eller de kan være indirekte som pollinering, flomvern og det å kunne slappe av ute i naturen.

Prosjektet EcoGaps ved OsloMet har testet naturregnskap i Nordre Follo kommune.

– Naturregnskap gir kommunen bedre verktøy til å ta vare på naturen. Det gir oversikt over natur- og arealutviklingen i kart som kan brukes på alle stadier i planarbeidet, sier Marthe Indset.

Indset er forsker ved OsloMet og leder for prosjektet.

Planarbeid er arbeidet kommunen gjør for å bestemme hvordan områder skal brukes. For eksempel til boliger, natur, veier eller næring.

Bedre forståelse

Naturregnskap har ikke vært vanlig praksis i norske kommuner, men kan bli et viktig verktøy.

På denne måten får kommunen oversikt over hva naturen kan tilby av goder og tjenester.

Den enkleste måten å måle naturen på er å kartlegge forekomsten av de ulike naturtypene, og deretter naturtypenes tilstand eller kvalitet.

– Det gir oss kunnskap om hvilke tjenester som finnes. Det kan for eksempel være luftrensning, som skog som kan binde karbon, og spredning av pollen. Til det trenger vi insekter og planter, sier Indset.

Drenering, som er naturens evne til å ta unna vann, er viktig. Evnen blir påvirket når vi bygger ut og endrer landskapet. Indset forklarer at harde flater som asfalt gjør det vanskeligere for naturen å ta opp regnvann.

– Med for mange tette flater, som i Oslo, og underdimensjonerte ledninger, kan det føre til at kloakk må slippes ut i fjorden for å hindre oversvømmelser.

Å bevare åpne flater med gress kan motvirke dette problemet.

Kapasiteten endrer seg

Prosjektet har vist hvordan naturen i Nordre Follo har endret seg og hva den klarer å bidra med.

– Her i kommunen fokuserer vi særlig på karbonlagring, flomsikring, rekreasjon og overvannshåndtering, sier Hanna Utseth, miljørådgiver i Nordre Follo kommune.

Noen økosystemtjenester blir også vurdert når kommunen undersøker naturmangfoldet.

Indset peker på utfordringer med å måle kvaliteten på naturtypene:

– Det er forferdelig vanskelig og krever nasjonal støtte. Men det er helt avgjørende hvis vi skal vurdere truet natur og hva som står på spill.

Kampen mot klimaforandringer

Myrer er for eksempel viktige karbonlagre. Det er en tjeneste som er avgjørende i kampen mot klimaforandringer.

– Hver gang vi bygger ned myr, reduserer vi naturens evne til å binde karbon. Vi frigjør dessuten store mengder karbon, sier Indset.

Bevaring og restaurering av myr kan derfor ha stor betydning for klimagassreduksjon.

Pollinering er viktig for at vi skal kunne produsere mat. Når enger og jorder bygges ned, blir naturen dårligere til å pollinere blomster. Dette kan påvirke plantevekst og matforsyning.

– Naturens rolle i rekreasjon er viktig for at vi skal kunne slappe av og ha god helse. Når vi bygger ned natur, mister folk steder å være ute og slappe av. Det kan være dårlig for folkehelsen, sier Indset.

Når vi gjør det lettere å komme seg ut i naturen, får folk flere muligheter til å gå tur og slappe av. Dette kan gi bedre livskvalitet.

Viktig med samarbeid

Kommuner og staten må jobbe sammen for at naturregnskap skal brukes på en god og effektiv måte.

– Vi har vist at naturregnskap kan gi enkle og visuelle oversikter som hjelper politikere med å ta gode valg for naturen, avslutter Indset.

Indset gleder seg til videre samarbeid mellom forskere og myndigheter. Hun mener naturregnskap kan bli veldig nyttig for hele landet.

– Samarbeidet er viktig for at metodene skal fungere godt for kommunene, avslutter hun.

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Hele familien til det syke barnet rammes

• 

  Psykiske plager utbredt blant ukrainske flyktninger

• 

  Kun 1 av 10 ukrainere vil tilbake

• 

  Dette holder funksjonshemmede utenfor norsk kulturliv

• 

  Derfor er det bra med minst tre kvinner i styret

• 

  Kritiserer skjermrådene: – Jeg finner ingen grunn til å si at skjermbruk generelt er negativt, sier forsker

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER