For første gang planlegger den europeiske romfartsorganisasjonen ESA å lande en rover på månen. 

Målet er å finne is, men også andre mineraler.

– Astronauter som lander på månen, trenger vann. I tillegg kan vann brukes som rakettdrivstoff for videre ferder i rommet, forklarer professor Svein-Erik Hamran ved Universitetet i Oslo.

Han forteller at det er dyrt å ta med det astronautene trenger fra jorda. Derfor er det viktig å se etter kilder til vann og drivstoff på månen. 

Månen kan fungere som en mellomstasjon på vei til mars

Månen har mindre atmosfære og tyngdekraft, noe som gjør det veldig mye lettere å dra videre derfra, for eksempel mot mars.

– I fremtiden kan det være aktuelt å se etter helium-3, fortsetter Hamran.

Helium-3 (3He) er en form for helium som mange forskere mener kan brukes i en fusjonsreaktor. Helium-3 er ikke radioaktivt og gir ikke farlig avfall. Derfor er det en svært gunstig energikilde. 

Det finnes ikke helium-3 på jorden, men forskere tror at det er gode sjanser for å finne mye av det på månen, fordi den ikke er beskyttet av et magnetfelt.

– Månen kan få mange heliumpartikler fra sola med solvinden. Over tid tror vi at det kan ha hopet seg opp mye helium der, sier Hamran.

Første gang noen lander på månens sørpol

Hovedformålet med prosjektet er å finne is, men også å forstå mer av geologien på månens sørpol.

– Det er første gang noen lander på månens sørpol. Det vi vet om sørpolen er gjort ved observasjoner fra jorda eller orbitere som har gått i bane rundt månen, sier Hamran.

Noe av grunnen er at sørpolen er ekstremt kald. Det ødelegger elektronikken.

– Vi planlegger at roveren skal overleve i én månedag, sier han. Det vil si at den skal klare seg i cirka to uker i jordtid.

Når sola går ned på månens sørpol, vil temperaturen kunne synke ned til 70 kelvin, det vil si -203,15 °C.

Bygger en georadar som likner RIMFAX

Hamran har tidligere vært ansvarlig for georadaren RIMFAX om bord på Mars-roveren Perseverance. Han forklarer at georadaren de skal bygge til måneferden skal likne, men med noen klare forskjeller:

– Vi benytter andre deler siden den skal være mindre. I tillegg skal den bare overleve i to uker, så det er andre krav til hvor lenge den skal fungere, sier han.

Han forklarer videre at en georadar er et instrument som kan «se» ulike geologiske lag under bakken. På Mars ble georadaren brukt til å undersøke hvilke områder som kunne ha inneholdt flytende vann en gang i tiden.

Der sola aldri skinner

Forskerne skal også undersøke såkalte kuldegroper på månen. Det er områder hvor det aldri er sollys og hvor det er veldig kaldt. 

Forskerne tror at dette er områder hvor det er større sjanse for å finne frosset vann.

Både prøver av jord og gass

Prosjektet er ledet av ESA, og det er det private selskapet ispace-EUROPE som har fått oppdraget å koordinere og å bygge roveren. Hamrans oppgave er å lage en georadar.

I tillegg til georadaren vil det være flere andre instrumenter om bord: En nøytrondetektor som skal finne hydrogen og en drill som skal bore et stykke ned i bakken og samtidig varme opp et lite område til gass. 

Gassen undersøkes med et massespektrometer.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Kunstig intelligens gjør falske nyheter mer troverdige

• 

  – Presterollen må gjennomtenkes på ny

• 

  – KI-bilder er ikke falske fotografier

• 

  Forsker: Vær glad for livets overraskelser

• 

  Ny beregning: Hvert år dør 3.900 nordmenn for tidlig av usunn mat

• 

  Alkoholskader oppstår raskere enn tidligere antatt, men det nytter å snakke om det

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER