Kina styrker seg som stormakt innen forskning

USA har vært verdens ledende forskningsnasjon lenge, men det har skjedd et maktskifte. Under Trump-administrasjonen  sakker amerikanerne enda mer akterut, viser en ny rapport.

En avgangsseremoni ved Tsinghua-universitetet i Beijing sommeren 2025. Universitetet er et av de mest prestisjetunge i Kina og har over 23.000 doktorgradsstudenter.
Publisert

Kina er verdens mest produktive forskningsland, både målt i antall publikasjoner og i kvalitet målt gjennom siteringer. 

Kineserne øker forskningsinnsatsen år for år og samarbeider mer og mer med forskere fra hele verden. 

Samtidig fortsetter forskningsproduksjonen i USA å synke. Det samme gjør det internasjonale samarbeidet.

Dette viser en ny rapport fra Institute for Scientific Information (ISI) ved Clarivate. De eier Web of Science, en av verdens viktigste databaser for vitenskapelige publikasjoner. 

Siteringer og samarbeid

Kinesiske forskere er nå i ferd med å passere USA også i siteringer, som er en sentral indikator for hvor stor innflytelse forskningen får. 

Internasjonalt samarbeid er en viktig drivkraft. Artikler skrevet av forskere på tvers av landegrenser siteres mer enn nasjonale artikler.

Kinesiske forskere samarbeider nå mer og mer med forskere fra andre land, som i Sørøst-Asia, Midtøsten og Afrika. Men særlig samarbeidet med europeiske forskere har styrket seg.

USA går motsatt vei. Amerikanske forskere samarbeider mindre med forskere i andre land enn de har gjort før. 

Artikler skrevet i samarbeid mellom kinesiske og europeiske forskere siteres nå mer enn artikler skrevet av europeiske og amerikanske forskere. 

USA mister innflytelse 

– Vi har forventet hele livet å se USA lede alt, og det gjør de ikke lenger, sier Jonathan Adams til tidsskriftet Nature. Han er sjefforsker ved Clarivates Institute of Scientific Information i London. 

USA risikerer å miste sin innflytelse som en stor forskningsnasjon dersom de trekker seg tilbake fra internasjonalt samarbeid. Dette skriver ISI i sin rapport.

Rapporten peker på en klar nedgang i både kvalitet og kvantitet i amerikansk forskning. Fallet startet før pandemien, men har gått raskere de siste årene.

Truet Trump

Forskerne advarer om at forskningen er truet av politikken til Donald Trumps administrasjon. 

De har blant annet kuttet i forskningsbevilgninger og begrenset andelen utenlandske studenter. 

De har også undergravd forskningen på sentrale områder, som vaksiner og klima, skriver de i rapporten. 

Skjev fagprofil

Gunnar Sivertsen er professor emeritus og forsker på internasjonalt forskningssamarbeid ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). 

Han mener utviklingen må forstås i et globalt perspektiv. 

– Kinas relative økning i forskning er markant, men det betyr ikke at amerikansk forskning er svekket. Det er bare verdensdominansen som er svekket. 

Kina har ikke overtatt ledelsen på alle fagområder, påpeker han.

USA er langt over Kina i samfunns- og humaniorafagene. Men de ligger langt foran i ingeniør- og naturfagene.

– Kinas fagprofil er skjev. Det er et paradoks at Kinas sterke satsing på teknologi innebærer at det nå er mange flere kinesiske enn amerikanske artikler i de ledende amerikanske teknologitidsskriftene.

Gunnar Sivertsen forsker på internasjonalt forskningssamarbeid.

Bruker mer penger på forskning

Sivertsen peker på flere forklaringer. 

– Kina har hatt en dobling av bruttonasjonalproduktet (BNP) hvert åttende år siden 1990-tallet. Og forskning og utvikling har økt som andel av BNP til gjennomsnittlig EU-nivå, peker Sivertsen på. 

Kinesiske forskere har også hatt sterke økonomiske incentiver til å publisere i tidsskrifter som dekkes av Web of Science.

Dette kan forklare hvorfor Kina kommer så godt ut i denne målingen, mener han.

Samtidig publiseres fortsatt rundt halvparten av den kinesiske forskningen i nasjonale kinesiskspråklige tidsskrifter. Disse fanges ikke opp av Web of Science.

Sivertsen beskriver dette nærmere i en artikkel i tidsskriftet Internasjonal politikk. 

Hva er det med Norge?

Samarbeidet mellom Kina og Europa har vokst betydelig. Likevel skiller Norge seg ut, sammenliknet med resten av Europa, forteller Sivertsen.

En av forklaringene er nok av vi ga fredsprisen til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo i 2010, tror han.

– Men i det siste har samarbeidet blitt svekket av en annen grunn, nemlig innvirkningen på sikkerhetspolitikken.

LES OGSÅ

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på

Powered by Labrador CMS