Forskerne mente arbeidet de hadde gjort, var såkalt kvalitetssikring, som ikke krever samme nivå av etisk godkjenning som forskning. Redelighetsutvalget ved Oslo universitetssykehus slo imidlertid fast at arbeidet var forskning.
Dermed skulle forskerne ha søkt om godkjenning, slik helseforskningsloven pålegger dem. De skulle også ha søkt om fritak fra å innhente samtykke.
Men dette var ikke første gang forskerne ville studere
pasienter som opplever at de har et annet kjønn enn de ble født med.
Nå kan forskning.no avsløre at forskerne søkte om godkjenning for et lignende prosjekt i 2018.
Det fikk de, under forutsetning av at de innhentet samtykke fra alle pasientene.
Men så søkte forskerne om å slippe å hente inn samtykke.
Tre ganger fikk de nei til det.
Få uker etter det siste avslaget opprettet forskerne et såkalt internt kvalitetsregister.
Et register pasientene ikke visste om og som forskerne nå er felt for å ha forsket på.
– Sjokkerende
– Det de ble felt for i redelighetsutvalget, er
sjokkerende, og det er også sjokkerende at vi har funnet så mye mer. Det tar
liksom ingen ende, sier Anine Hartmann fra Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI).
Hartmann er en av dem som har lagt ned mange frivillige timer for å komme til bunns i hvorfor forskerne har vært inne i pasientjournalene til medlemmene deres. Det er disse oppslagene i pasientjournaler som har blitt brukt til å opprette kvalitetsregisteret.
Etter oppdagelsen av prosjektsøknaden fra 2018 og avslagene på fritak fra samtykke, har PKI sendt en ny og omfattende klage til redelighetsutvalget ved Oslo universitetssykehus.
Anine Hartmann fra Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens har brukt mange frivillige timer på å nøste i hvorfor forskere fra Rikshospitalet har vært inne i medlemmenes journaler.(Foto: Aksel Kjær Vidnes)
Kjønnsinkongruens
Når det kjønnet du får tildelt ved fødsel, ikke stemmer med din indre opplevelse av kjønn. I dagligtale omtales gruppen gjerne som transpersoner.
Ville forske og be om samtykke
Så hva er det egentlig som har skjedd?
I 2018 søker overlege Anne Wæhre om å få forske på
pasientene til Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK). Hun er ansvarlig for klinikkens behandling av barn og unge, og hun vil samle data om alle som har vært innom klinikken siden første pasient ble
henvist i 2002.
Målet med
studien er å beskrive barna og ungdommene som søker behandling for
kjønnsinkongruens, skriver hun i søknaden.
Bakgrunnen er en stor økning i antallet henvisninger til
klinikken og at pasientgruppen ikke tidligere er studert i Norge. Kunnskapen
er etterspurt av helseministeren, skriver Wæhre. Den skal brukes til å gi best mulig
helsehjelp på riktig nivå i helsetjenesten.
Wæhre
ber om å få hente data fra pasientenes journaler bakover i tid. Hun vil blant annet se på psykisk helse, selvskading, selvmordstanker og spiseforstyrrelser.
Hun skal skaffe samtykke fra alle pasientene, rundt 750 personer. For barn under 16 år vil foreldrene måtte gi samtykke.
REK sør-øst godkjenner søknaden til Wæhre.
REK står for Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig
forskningsetikk. All helseforskning på mennesker skal
forhåndsgodkjennes av REK, ifølge helseforskningsloven.
Annonse
Hvis REK ikke godkjenner, er det ulovlig å gjennomføre forskningen.
Ber om fritak, får avslag
Ett år etter at studien er godkjent, søker Wæhre
om å få endre prosjektet.
Hun vil slippe å be hver enkelt pasient om samtykke til å
gå inn i journalene deres og hente informasjon. Wæhre vil heller sende dem et
informasjonsskriv. Der skal det stå at de som ikke vil bli forsket på, kan
reservere seg.
Andre lignende studier har nemlig bare klart å få med seg
halvparten av pasientene. Og hvis de får med seg for få pasienter, så vil ikke
studien gi legene de svarene de trenger.
Det er en stadig økning, men også en endring i de som søker
seg til helsehjelp på klinikken. Wæhre skriver at de vet for lite om
pasientene. Det trengs mer kunnskap for å forstå om det er riktig å gi dem behandling og for å hindre overbehandling med inngrep som ikke kan gjøres om.
REK gir avslag på søknaden.
Forskerne må innhente samtykke, slår de fast. Det er snakk om en
begrenset og sårbar pasientgruppe som det ikke kan anses som vanskelig å
innhente samtykke fra. «Hensynet til deltakernes velferd og integritet veier
tyngre enn den potensielle samfunnsnytten av prosjektet», skriver de.
Wæhre klager på avgjørelsen samme dag.
Anne Wæhre og forskergruppen ved NBTK mener at formålet med studien publisert i 2024 var kvalitetssikring. Redelighetsutvalget har slått fast at det var forskning.(Arkivfoto: Dan P. Neegaard/NTB)
Å måtte innhente samtykke vil kunne redusere
forskningsprosjektets kvalitet i vesentlig grad, skriver hun. Det er viktig at
alle henviste pasienter er med, slik at legene kan vurdere hvem som skal
få behandling.
«Forskningsprosjektet er uten tvil av vesentlig
samfunnsmessig interesse. Både knyttet til det svært kontroversielle i å tilby
unge en irreversibel behandling av noe så udefinerbart og subjektivt som en
uoverenskommelse mellom deres kroppslige kjønn og kjønnsidentitet. Men også
fordi de fleste mennesker i Norge har en holdning om denne behandlingen er god
eller dårlig, om transseksualitet/kjønnsinkongruens finnes og lignende»,
skriver Wæhre.
Annonse
Hun viser til at det har vært satt kritisk søkelys på
behandling av kjønnsinkongruens hos barn og unge i Sverige og Storbritannia,
fordi kunnskapsgrunnlaget er for tynt. Og hun beskriver at behandlere opplever
«et økende etisk stress knyttet til behandling av våre pasienter» på grunn av
det tynne faglige grunnlaget.
De som behandler, er redde for å overbehandle. Forskningen
vil være med på å kvalitetssikre helsetilbudet til en sårbar pasientgruppe og
bidra til å ivareta pasientsikkerheten, skriver hun.
Avslag igjen – samtykke må innhentes
Igjen svarer REK nei. De opprettholder sitt vedtak.
Forskningen er samfunnsnyttig, men hensynet til studiens kvalitet kan ikke gå foran deltakernes rettigheter,
integritet og selvbestemmelsesrett, skriver de.
«I en slik situasjon, anser komiteen at det vil kunne krenke
den enkelte deltakers integritet om opplysningene de har gitt fra seg blir
brukt til forskning uten deres aktive samtykke.»
Siden REK står ved sitt nei, blir klagen oversendt til Den nasjonale forskningsetiske
komité for medisin og helsefag, NEM.
Også de avslår forskernes søknad.
«Det søkes om innsyn i journaler med svært sensitive
opplysninger. Opplysningene er gitt i en periode der pasienten er svært sårbar,
og gitt i trygg forvisning om at opplysningene er taushetsbelagte», skriver
NEM. Disse sensitive opplysningene kan ikke brukes til forskning uten at
samtykke er innhentet, slår de fast.
Oppretter internt kvalitetsregister
Bare noen uker etter dette siste avslaget, i mai 2020,
oppretter forskerne ved Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) det nå omstridte kvalitetsregisteret.
Med velsignelse fra sykehusets personvernombud og henvisning
til paragrafer i helsepersonelloven og pasientjournalloven, får de lov til
å lage et register ved å hente ut opplysninger fra pasientenes journaler.
Annonse
For det er lov å lage interne kvalitetsregistre og hente ut
data fra pasientjournaler hvis det er nødvendig for å gi helsehjelp og for å
kvalitetssikre behandlingen.
Det er dette forskerne mener at de har gjort. Det har de
svart på gjentatte henvendelser i løpet av de siste årene.
Men allerede året etter opprettelsen er de i gang med et nytt forskningsprosjekt, basert på data fra registeret.
Slik har medlemmer av Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens oppdaget at journalene deres har blitt forsket på. Skjermbildet fra helsenorge.no viser hvordan pasienten kan se at Anne Wæhre har vært inne i journalen to ganger, en gang med merkelappen overlege, en gang med merkelappen forskning. Wæhre leder gruppen ved Rikshospitalet som behandler unge transpersoner. Cecilie Bjertness Nyquist er doktorgradsstipendiat og er hovedforfatteren bak studien som ble felt i redelighetsutvalget.(Foto: Privat)
Stikk i strid med beskjeden de har fått fra REK og NEM, så
forsker de på pasientene, uten å ha innhentet samtykke.
Ny klage til redelighetsutvalget
Da forskerne nylig ble felt for ulovlig forskning på
transpersoner, slo redelighetsutvalget ved Oslo universitetssykehus (OUS) fast at de ikke hadde gjort det med
vilje. Det var alvorlig og uaktsomt, men det var ikke uredelig, ifølge utvalget.
Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI) er ikke
lenger sikker på om dette er tilfellet.
– Vi mener det nå foreligger opplysninger og en
rekke skjerpende forhold som tyder på at bruddene kan være begått grovt
uaktsomt eller med forsett, skriver PKI i en ny og omfattende klage til
redelighetsutvalget.
Klinikkleder Ellen Ruud ved Barne- og ungdomsklinikken ved Oslo universitetssykehus stiller seg totalt avvisende til denne påstanden:
– Dette avviser vi klart. Det har aldri vært intensjonen å
omgå helseforskningsloven eller forskningsetiske normer, skriver Ruud via kommunikasjonsavdelingen etter at denne artikkelen ble publisert.
Hele svaret kan du lese i en egen boks nederst i artikkelen.
PKI mener at prosjektet med intern
kvalitetssikring i realiteten er det samme som forskningsprosjektet fra 2018.
– Vi er bekymret for at forskerne kan ha opprettet
og gjennomført prosjektet med sikte på å omgå reglene om innhenting av samtykke
og ivaretakelse av taushetsplikten overfor pasientene, skriver de.
Annonse
Redelighetsutvalget til OUS bestemte i
forrige uke at de vil behandle klagen. Ifølge PKI har utvalget bedt om innsyn i
13 forskningsprosjekter.
Flere av dem bruker data fra det interne kvalitetsregisteret.
– Unøyaktig og misvisende
Forskning.no har gjentatte ganger forsøkt å få intervju med
forskerne ved NBTK. De har ikke ønsket å snakke med oss, men svarte til slutt
skriftlig på spørsmål. Det er klinikkleder Ellen Ruud, i samarbeid med forskningsgruppen, som har skrevet svaret.
Forskerne mener at det å koble forskningsprosjektet fra 2018, det som de søkte om fritak fra samtykke for, til det som
ble felt i redelighetsutvalget er «unøyaktig og gir et misvisende bilde av både
hendelsesforløp og vurderinger».
– Det interne kvalitetsregisteret ble ikke
opprettet som følge av REK- eller NEM-avslag, men som del av OUS' lovpålagte
ansvar for kvalitetssikring, skriver de, med henvisning til spesialisthelsetjenesteloven.
– Bakgrunnen var et tydelig behov fra
helsemyndighetene for kvalitetssikrede data om henvisninger, psykisk helse og
medisinsk behandling.
På nettstedet eRapport knyttes imidlertid
kvalitetsregisteret til 2018-prosjektet.
eRapport har oversikt over alle forskningsprosjekter som er
finansiert av de regionale helseforetakene. Her er 2018-prosjektet beskrevet,
og i rapporteringen
for 2021 står det at personvernombudet har «godkjent etablering av et
internt kvalitetsregister» og at det er opprettet en IKT-løsning for å
registrere data fra journaler bakover i tid.
I dag sier forskerne at det er feil at kvalitetsregisteret
står omtalt her.
– Formuleringen på HSØs prosjektside er uheldig og kan gi
inntrykk av at registeret var en del av REK-prosjektet. Det stemmer ikke,
skriver de i en e-post til forskning.no.
– Registeret ble opprettet som et selvstendig verktøy for
intern kvalitetssikring i OUS, adskilt fra forskningsprosjektet.
Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens mener det er store likheter mellom prosjektbeskrivelsen fra 2018 og studien publisert i 2024. De påpeker blant annet at de «presenterer svært like grafer og variabler».(Foto: Faksimile fra PKIs klage til redelighetsutvalget ved OUS)
Målet var kvalitetssikring
Forskerne holder fast ved sin forklaring om at arbeidet de har gjort, er kvalitetssikring av behandling.
– Formålet var å overvåke og forbedre kvalitet og
pasientsikkerhet ved Nasjonal Behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK),
særlig fordi tjenesten omfatter barn og unge i en sårbar situasjon, skriver
forskerne.
– OUS vurderte derfor at samtykke ikke var påkrevd, ettersom
formålet var intern kvalitetsovervåkning av tjenesten – ikke forskning på
enkeltpersoner.
Forskerne oppsummerer svarene sine slik:
– Det interne kvalitetsregisteret og de påfølgende analysene
ble etablert for å ivareta pasientsikkerhet, kvalitet og myndighetskrav – ikke
for å drive forskning uten samtykke. OUS følger nå anbefalingen om å be REK om
en formell vurdering og ønsker full transparens i prosessen.
Redelighetsutvalget behandler den nye klagen fra PKI som en
ny enkeltsak og er i gang med å skaffe dokumentasjon og svar fra forskerne.
– Nå er det kjempeviktig at redelighetsutvalget
gir vår melding en grundig behandling og får klarhet i hva som har skjedd på
en måte som vi som utenforstående ikke har mulighet til, sier Anine Hartmann
fra PKI.
Forskning.no har vært i kontakt med flere eksperter og fagfolk som ikke ønsker å
uttale seg i denne saken. Noen fordi de kan få saken til behandling, andre
fordi de ikke ønsker å forskuttere resultatet av en pågående prosess.
Kari Milch Agledahl, leder i NEM, forteller at den nåværende komiteen ble
oppmerksom på NEMs behandling av saken i 2020 først nå etter at forskning.no i oktober i år skrev om fellelsen i redelighetsutvalget.
– Vi prøver nå å nøste litt opp i hva som har skjedd og hvordan de ulike prosjektene her henger sammen. Jeg har derfor ikke så lyst til å si noe direkte om dette før vi har fått klarhet i situasjonen, skriver Agledahl i en e-post til forskning.no.
Hvor like er de to prosjektene?
I et forskningsprosjekt fra 2018 har forskerne søkt om fritak fra samtykke for å innhente opplysninger fra journal. I studien fra 2024 har de ment at de ikke trengte å søke om fritak, fordi formålet var intern kvalitetssikring.
Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens mener de to prosjektene har store likheter. Forskerne mener de er helt forskjellige.
Dette er et av punktene som redelighetsutvalget er i gang med å utrede.
Så, hvor like er de?
Forskning.no har lest prosjektbeskrivelsen til
2018-prosjektet i søknaden sendt til REK. Vi har søkt om innsyn i
prosjektbeskrivelsen til 2024-studien, men henvendelsen er ennå ikke besvart. Vi
kjenner til at andre har fått avslag på søknad om innsyn i denne søknaden. Denne sammenligningen
baserer seg på den publiserte
vitenskapelige artikkelen. Prosjektet er også beskrevet i eRapport.
Journaldata for alle pasienter under 18 år som er henvist
I 2018 søkte forskerne om å få forske på alle pasienter
henvist til Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens da de var under 18 år, fra 2000 til 2019. De ønsket å hente ut data fra pasientenes
journaler.
2024-artikkelen omfatter alle pasienter henvist til NBTK da de var under 18 år, fra
2000 til 2022. Dataene er fra et internt kvalitetsregister, som inneholder data
hentet fra pasientenes journaler.
Økning i henvendelser, manglende kunnskap
Bakgrunnen for 2018-prosjektet er blant annet økningen i
henvendelser til klinikken og mangelen på kunnskap om pasientene – det samme
gjelder 2024-artikkelen.
Mål om å beskrive pasientene, deriblant psykisk helse
Et av 2018-prosjektets overordnede mål er å beskrive
pasientene – hvem de er, hvor de bor, mobbing på skolen, selvskading,
selvmordstanker, spiseforstyrrelser, seksuelt misbruk, seksuell identitet.
2024-studiens overordnede mål er å beskrive pasientene – hvem
de er, hvor de bor, om de er adoptert eller har skeive foreldre, selvskading,
selvmordsforsøk, psykiatriske diagnoser.
Beskrive ulike typer behandling
2018-prosjektet søkte i 2019 om også å få ta med når pasientene hadde fått ulike typer behandling og hente ut data om dette
fra pasientjournalene.
2024-prosjektet har publisert en
studie om hva slags behandlinger pasientene ved NBTK får, hvor mange som
ikke får medisinsk behandling, som detransisjonerer (ofte omtalt som de som
angrer) og dødelighet. Studien bruker data fra kvalitetsregisteret.
Bare 2018-prosjektet har en intervjustudie
2018-prosjektet har også en intervjubasert del, omtalt som
del 2 av prosjektet. 253 pasienter har svart på et spørreskjema. Det er foreløpig
ikke publisert fagfellevurderte artikler fra denne delen.
Forskergruppen svarer:
Forskerne mener at de to prosjektene er helt forskjellige.
Til forskning.no skriver de:
«2018-prosjektet var et forskningsprosjekt som krevde
samtykke og hadde som mål å fremskaffe ny kunnskap om psykisk helse og
livskvalitet etter behandling.
2024-studien var en retrospektiv kvalitetssikring basert på
avidentifiserte data for å vurdere om praksis var i tråd med faglige
retningslinjer og forsvarlighetskrav.
Formål, rettsgrunnlag og metode var dermed
vesensforskjellige, selv om enkelte temaer overlapper.»
Dette svarer forskerne på PKIs påstand om grov uaktsomhet eller forsett
PKI skriver i sin nye klage til redelighetsutvalget at forskerne kan ha handlet grovt uaktsomt eller med forsett.
Dette svarer klinikkleder Ellen Ruud, via kommunikasjonsavdelingen på Oslo universitetssykehus:
«Dette avviser vi klart. Det har aldri vært intensjonen å
omgå helseforskningsloven eller forskningsetiske normer. Vår vurdering av
prosjektet som kvalitetssikring var basert på følgende: formålet med prosjektet
var å evaluere tjenestens praksis opp mot etablerte faglige standarder.
Prosjektet innebar ingen nye tiltak eller kontakt med pasienter. Etiske
vurderinger; prosjektgruppen har gjort grundige vurderinger av personvern
og etikk, inkludert hvordan opplysningene skulle behandles og sikres. Dataene
ble behandlet som avidentifiserte, og prosjektgruppen har vurdert at
enkeltpersoner ikke kunne gjenkjennes. Gjennomføring i tråd med interne
retningslinjer; prosjektet ble planlagt og gjennomført i samsvar med OUS
sine interne prosedyrer for kvalitetssikring, med mål om å forbedre tjenesten
og sikre forsvarlig praksis.»
Rettelogg:
12.11.25, kl. 14.15: Artikkelen er oppdatert med svar fra klinikkleder Ellen Ruud på PKIs påstand om grov uaktsomhet eller forsett.