Å fremme en mer balansert bruk av sosiale medier – der digitale og fysiske aktiviteter utfyller hverandre – kan bidra til at studenter utvikler et sunnere forhold til digitale plattformer, samtidig som de bevarer fordelene ved digital tilknytning.
(Illustrasjon: Shutterstock / NTB)
Frykten for å gå glipp av noe skaper uro – og mer scrolling
POPULÆRVITENSKAP: Problemet med sosiale medier er ikke at de fører til sosial isolasjon. Snarere er det FOMO-syndromet, «fear of missing out», som skaper en usunn mental belastning for mange brukere.
Det er en utbredt oppfatning at sosiale medier
fører til sosial isolasjon. I en ny studie fant vi derimot noe annet: det var
ingen tydelig sammenheng mellom hvor mye tid man brukte på sosiale medier og
følelsen av ensomhet.
I stedet var det frykten for å gå glipp av
noe (FOMO – fear of missing out) som viste seg å være den avgjørende
faktoren for hvordan folk bruker sosiale medier. Dette utfordrer ideen om at
digitalt samvær i seg selv gjør oss ensomme.
Frykten for å gå glipp av noe forsterker bruken av sosiale medier
FOMO beskrives som angsten for å gå glipp av
sosiale eller morsomme aktiviteter, særlig i digitale sammenhenger. Denne
følelsen hadde en klar sammenheng med hvor intensivt sosiale medier ble brukt.
Det er avgjørende å styrke sosiale relasjoner utenfor nettet, samtidig som unge får kompetanse til å navigere trygt i en stadig mer digitalisert verden.
Kort fortalt fant vi at de som opplevde sterk
FOMO, brukte mer tid på digitale plattformer – og dermed ble fanget i en
selvforsterkende sirkel av uro og engasjement.
Funnene våre tyder på at tiltak som kun
fokuserer på å redusere skjermtid, ikke er nok. Man må også adressere den
underliggende psykologiske angsten som driver atferden.
Kvinner føler sterkere behov for å være tilkoblet
Et av de mest oppsiktsvekkende funnene i
studien var kjønnsforskjellene. Kvinnelige studenter viste betydelig høyere
engasjement på sosiale medier enn mannlige medstudenter, og rapporterte også
sterkere opplevelser av FOMO. Dette tyder på at digital angst kan arte seg
ulikt mellom kjønnene.
Et psykologisk mønster på tvers av kulturer
Sosiale medier har endret hvordan vi knytter
oss til andre – men til hvilken pris for vår mentale helse? Dette spørsmålet lå
til grunn for et internasjonalt forskningsprosjekt mellom Kristiania og
Universitetet Ss. Cyril and Methodius i Slovakia. Vi undersøkte sammenhengen
mellom sosiale medier, ensomhet og FOMO blant universitetsstudenter. Da fant vi
at sosiale medier har endret hvordan unge mennesker utvikler og opprettholder
relasjoner.
Forskningsprosjektet tok utgangspunkt i tre
spørsmål:
1. Hvordan påvirker bruken av sosiale medier
følelsen av ensomhet?
2. Er der noen forskjeller mellom kjønn når det
gjelder digitalt engasjement?
3. Hvilken rolle spiller FOMO i å drive digital
atferd?
Studien omfattet 450 studenter fra hele
Slovakia og benyttet anerkjente måleverktøy som UCLA Loneliness Scale, Social
Media Engagement Questionnaire og Fear of Missing Out Scale.
Det vi fant utfordret flere vanlige
forestillinger om digital atferd.
Samarbeidet mellom Norge og Slovakia viste at
funnene gjaldt i begge land. Ved å jobbe på tvers av landegrenser kunne
forskerne se hvilke mønstre som er universelle, og hvilke som påvirkes av
kultur.
Hvordan kan vi støtte sosiale relasjoner utenfor nettet?
Funnene har betydning for både universiteter og
folkehelsearbeid.
Å fremme en mer balansert bruk av sosiale
medier – der digitale og fysiske aktiviteter utfyller hverandre – kan bidra til
at studenter utvikler et sunnere forhold til digitale plattformer, samtidig som
de bevarer fordelene ved digital tilknytning.
Vi anbefaler at universiteter utvikler
kjønnsdifferensierte programmer for sunn digital bruk, og at vurdering av FOMO blir
inkludert i rådgivningstjenester for studentene.
Det er avgjørende å styrke sosiale relasjoner
utenfor nettet, samtidig som unge får kompetanse til å navigere trygt i en
stadig mer digitalisert verden.
Denne internasjonale forskningen gir verdifull
innsikt til alle som ønsker å fremme et sunnere forhold til teknologi – og
viser at det å forstå våre psykologiske drivkrefter kan være minst like viktig
som å begrense skjermtiden.
Referanser:
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne artikkelen. Eller spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om et viktig tema vi bør dekke?