Opplysninger er offentlig tilgjengelige, og kan fås fra myndighetene. Navnene på dem som har utført dyreforsøkene får du derimot ikke vite. Det har selvfølgelig med det politiske klimaet å gjøre.

Men mange mener at dette rapporteringssystemet ikke gir noe særlig godt bilde av hva som faktisk foregår under dyreforsøkene. Derfor vurderes det å innføre et nytt system. Her skal det kreves at forskere i ettertid avgir rapport om hvor mye lidelse forsøksdyret ble påført. Meningen er at denne informasjonen nå skal gjøres mer tilgjengelig og forståelig, forklarer David Smith, president of the Laboratory Animal Science Association, til Nature.

Smith er formann for forskergruppen som på oppdrag fra regjeringen har utarbeidet det nye regelregimet.

En skala for smerte

Et avgjørende spørsmål ved dyreforsøk er hvor mye forsøksdyret lider. I dag bruker man en skala med tre trinn, der man karakteriserer smerten dyret påføres som “mild”, “moderat” eller “betydelig” (“substantial”).

I tillegg har man en kategori for lidelse som ikke kan klassifiseres. Sistnevnte betyr stort sett at forsøket er foretatt under bedøvelse.

Det nye regelverket er bygget over samme skala, skal i tillegg gi et mer presist bilde av hvordan forsøket forløp. Derfor skal forskerne nå føre opp maksimumsgraden for lidelse under forsøket, og hvor lenge denne smerten varte. I tillegg skal man føre opp annen lidelse dyret påføres.

Forskerne håper at dette gjør at man kan få et mye mer nøyaktig bilde av hvordan forsøket forløp for dyrets del.

Komplisert bilde

Å sette “karakter” på lidelse er ingen enkel sak. Et aktuelt eksempel er oppdrett av transgene mus, mus som har fått gener fra andre arter. Ved slike forsøk er det vanlig å kastrere musehannen. Dette er selvfølgelig ikke smertefritt.

- Men dette inngrepet følges av et relativt normalt leveår uten noe særlig plager, sier Dominic Wells fra Imperial College i London. Wells er en av forskerne som arbeider med å skrive det nye regelverket. Meningen er at reglene først skal testes og så tas i bruk etter et par år.

Et viktig forbehold er likevel at et eventuelt nytt regelverk ikke drukner forskerne i skjemaer. Men det er det liten grunn til å frykte. Smiths gruppe har allerede spurt 168 lisensholdere om deres erfaringer når det gjaldt forsøk på dyr.

Forskergruppa fant at 90 prosent av dem som utførte forsøk på smerteskalaens nivå for “moderat” eller “betydelig” allerede førte gode nok notater til å tilfredsstille de nye kravene om rapportering i ettertid.