- Vi slår jo også kaldt vann i blodet deres, på en litt forsiktig måte. Vi må jo fortelle dem at det er ganske få jobber der ute, men også at det finnes en industri som trenger ekspertisen.
- Det finnes jo også museer i Norge med naturhistoriske samlinger, og der kan paleontologer få jobb med sin ekspertise i både biologi og geologi. Vi har også offentlig forvaltning, som ser på avrenning fra gruver, vannkvalitet og andre forhold som har med både biologi og geologi.
Masteroppgave om dinosaurnebb
For Espen Knudsen, som jobber som doktorgradsstipendiat ved Naturhistorisk museum i Oslo, var veien mot paleontologien mer tilfeldig.
"Espen Knudsen preparerer og beskriver et fiskeøgleskjellett som del av doktorgradsprosjektet sitt. (Foto: Naturhistorisk museum/Universitetet i Oslo)"
Han sier at man må ha fordypning i matematikk, fysikk og kjemi på videregående for i det hele tatt å komme inn på realfag på Universitetet i Oslo. Deretter kan man ta en bachelor i enten biologi eller geologi, og deretter et masterprogram .
Knudsen utdannet seg først til biolog, og da han skulle velge masteroppgave holdt han også på med et paleontologikurs med Jørn Hurum.
Annonse
Knudsen spurte om de hadde noen masteroppgaver han kunne ta, for han synes ikke oppgavene på Biologisk institutt var særlig interessante.
- Da ble jeg vist en liste med oppgaver, og jeg plukket ut en derfra om nebbform hos en gruppe dinosaurer.
- Jeg skrev den oppgaven, og samtidig ble jeg involvert i Svalbard-prosjektet og fikk lov til å komme til Svalbard og grave ut knokler, og deretter det har det bare ballet på seg.
Som del av doktorgradsprosjektet sitt har han samlet inn et fiskeøgleskjellett og preparert det. Deretter skal han beskrive hvordan knoklene ser ut, hvordan de passer sammen og hvordan de fungerte i dyret for så å sammenligne det med andre beslektede dyr fra resten av verden.