Langt nede på havbunnen i Arktis, under tjukk, drivende is,
der sollyset ikke kommer til, finnes det liv – mot alle odds. Hvorfor det?
Hydrotermale ventiler er varme kilder på havbunnen der
supervarmt vann siver ut, rikt på mineraler og gasser. Disse nærer unike
økosystemer som lever av kjemisk energi.
I flere tiår har havforskere samlet prøver fra slike
ventiler mange steder i verden, men å klare å nå et felt skjult under polisen
har vært en slags «last frontier».
Etter over 20 år lyktes de endelig
Forskere har visst om et ventilfelt her i
over 20 år, langs jordas tregest ekspanderende fjellkjede – Gakkelryggen – men
tjukk drivende is har skapt enorme tekniske utfordringer og risiko.
Hvis
undervannsroboten skulle sette seg fast, kunne hele ekspedisjonen være
forgjeves.
Men i 2021 lyktes endelig et internasjonalt forskerteam –
med flere ledende forskere fra Universitetet i Bergen med dette. Nå er prøvene fra
toktet analysert og forskningen klar.
Teknologisk bragd under isen
– Det føltes som å lande på månen. Helt ærlig tror jeg vi
undervurderte hvor vanskelig det kom til å bli. Men vi klarte det – og det var
et utrolig øyeblikk, sier professor Eoghan Reeves ved Institutt for
geovitenskap og Senter for dyphavsforskning, UiB.
Han forteller at dette var en av de mest krevende
havforskningsekspedisjonene noensinne.
Teamet var om bord på den da (nesten)
splitter nye isbryteren Kronprins Haakon. De brukte en fjernstyrt
undervannsrobot for å hente de første mineral- og væskeprøvene fra et
hydrotermalt ventilfelt nesten fire kilometer under permanent, drivende havis.
Eoghan Reeves og medforsker John Jamieson på isen i 2021.(Foto: John Jamieson)
I konferanserommet på skipet jublet folk da de
første bildene av ventilen kom inn, forteller forskeren.
– Men for oss som styrte roboten, var øyeblikket
preget av mild panikk: Hvordan i all verden skulle vi klare å lande på riktig
sted? Jeg forsto i det øyeblikket hvordan Neil Armstrong må ha følt det i de
siste minuttene før Apollo 11 landet. Men vi hadde gjort dette mange steder i
verden før – vi måtte bare holde hodet kaldt og jobbe raskt, sier Reeves.
Spektakulære «skorsteiner» på havbunnen
De hydrotermale ventilene ved Aurora ser ut som rykende
skorsteiner, med nesten 350 grader varme væsker som strømmer ut av havbunnen,
fulle av metaller, svovel og gasser.
Så snart de varme væskene treffer det
iskalde havvannet, felles mineralene ut og bygger opp skorsteinslignende
strukturer på havbunnen.
Disse miljøene har lenge fascinert forskere, fordi de kan
fortelle oss noe om hvordan liv kan ha oppstått på jorda – og hvordan vi i
fremtiden kan lete etter liv på isdekkede måner som Europa og Enceladus i
solsystemet.
Det er mange grunner til at forskerne studerer hydrotermale
ventiler. Noen er interessert i malmforekomster og metaller som kan bli viktige
hvis gruvedrift på havbunnen utvikles, forklarer forskeren.
Annonse
– Andre, som meg, er mest interessert i
hva de kan fortelle oss om livets grunnleggende kjemi – på jorda og kanskje på
nærliggende verdener, sier Reeves.
Han kom nylig kom tilbake fra et
forskningsopphold ved NASA Jet Propulsion Laboratory i Los Angeles.
Lang mer ekstreme enn andre skorsteiner
– Da vi fikk de første prøvene fra Aurora, var det beviset
på at vi faktisk kunne klare denne typen utforskning av dyphavet. Men etterpå
begynte det virkelige vitenskapelige arbeidet, tilbake i laboratoriene – det er
der de nye funnene skapes og testes, sier Reeves.
Funnene viser at ventilene her faktisk skiller seg fra andre
ventilsystemer – og er langt mer ekstreme enn de kjente ventilene ved
Lokeslottet lenger sør i norske farvann.
– De er mye varmere og rikere på mange ulike kjemikalier.
Bare det å finne kjente stoffer ville vært verdt innsatsen, men vi fant helt
nye kjemiske profiler som gir oss et bredere bilde av hva slags «ingredienser»
disse skorsteinene kan inneholde, sier han.
Fant mineraler fra jordas indre
Analysene viser at skorsteinene inneholder spor av
grunnstoffer som nikkel og kobolt, som vanligvis bare finnes dypt inne i
jordens indre.
– Vi oppdaget skorsteiner som var uvanlig skjøre og tynne,
med mineraler vi ikke forventet i det hele tatt. Kjemien i væskene var også
spesiell: De er usedvanlig rike på hydrogen, sier Reeves.
Faktisk var hydrogeninnholdet mer enn dobbelt så høyt som
ved noe annet ventilfelt som er studert til nå.
Ligner ikke noen tidligere oppdagelser
Han beskriver hydrogenet som «rakettdrivstoff og sukkertøy
for mikrober». For mikroskopisk liv er slike energikilder gull verdt – det er
dette de lever av.
Annonse
Ekspedisjonen fant også nye arter av mikrober og uvanlige
mineralbelegg. Noen av strukturene var belagt med kalsiumkarbonat – nesten som
en beskyttende film, ulikt vanlige skorsteiner.
– Vi ser ting som ikke ligner på noe vi har funnet
tidligere. Det betyr at vi må revurdere hva vi tror skjer på slike steder – og
viktigst av alt, vi må fortsette å utforske der nede, sier Reeves.
