Den norske hjerneforskeren Siri Leknes er blant verdens fremste eksperter på hvordan smerte og nytelse oppstår i hjernen i samspill med resten av kroppen. 

Fascinasjonen for hva som egentlig skjer når vi kjenner ubehag eller velbehag, har fulgt henne gjennom hele karrieren.

Endret vår forståelse av smerte

Leknes tok doktorgrad ved University of Oxford, der hun ble veiledet av professor Irene Tracey, som i dag er universitetets rektor. 

Sammen publiserte de studier som viser hvordan smerte og nytelse aktiverer de samme områdene i hjernen. 

Det bidro til å endre forståelsen vår av smerte.

Sukkervann og pene damer

Etter å ha kommet hjem til Norge fra Oxford, begynte Leknes å undersøke hvordan hjernen bruker sine egne opioider, såkalte endogene opioider, for å regulere både smerte, velbehag og belønning. 

Målet er blant annet å bidra til bedre behandling av kronisk smerte og redusere risikoen for avhengighet.

– I begynnelsen satt vi og strøyk folk over armen og gav dem sukkervann og viste bilder av pene damer. Det vi fant ut er at hjernen bruker endorfinene til å regulere belønning, men kanskje i litt mindre grad enn vi skulle tro, sier forskeren. 

Mye av det vi tror vi vet om smerte og nytelse i samfunnet og i legevitenskapen er ikke så veldig godt fundert, utdyper hun.

For eksempel:

– Da jeg vokste opp fikk vi alltid høre at «du må aldri prøve heroin, fordi det er så fantastisk at du blir hektet hvis du bare prøver det én gang». Men i det rommet du ser der borte, har vi gitt hel masse folk oksykodon intravenøst, sier Leknes.

Folk reagerer veldig ulikt

Oksykodon er stoffet som har vært den største pådriveren til opioidepidemien i USA, Canada og resten av verden. 

– Det vi ser på gruppenivå med vanlige folk er at det er mange som ikke har noe lyst til å prøve dette igjen. Noen ville betalt for å slippe å få dette stoffet igjen, sier Leknes.

Samtidig var det noen som rapporterte store positive effekter.

– En kirurgpasient sa «wow – det kjentes som å få en klem». Det ligner mer på det folk beskriver når de blir avhengige. En heroinavhengig person fortalte for eksempel om sin første opioidopplevelse at «det kjentes som jeg hadde holdt pusten i hele livet og dette var første gang jeg kunne puste ut». 

Men hun forteller at de fleste ikke opplever det sånn. 

Flere av studiene Leknes sin forskningsgruppe nå har fått penger til, skal undersøke disse individuelle forskjellene nærmere. Blant annet skal de undersøke nordmenn med en genmutasjon som gjør at opioider – både smertestillende og kroppens egne endorfiner – ikke virker. 

Hvem blir avhengige?

I USA er hele fem prosent av befolkningen avhengig av opioider. I Norge er det rundt 60.000 pasienter som står på opioider fast, ifølge Leknes. 

Hvem som blir avhengige kommer an på et sammensurium av biologiske og sosiale faktorer. Blant annet flaks.

– Det vi vet veldig godt, er at det lønner seg å være heldig med en trygg og fin barndom, gode relasjoner og god økonomi. Jeg har noen kolleger i England som kaller det motsatte for shit life syndrome, som jo høres nesten litt ovenfra og ned ut. Men de mener helt genuint at det folk ofte trenger, fremfor flere piller, er mer støtte i livet sitt og hjelp til å etablere gode vaner, sier Leknes.

I England og Australia har leger begynt med såkalt social prescribing. Her får pasienter besøk av folk på døra som tar initiativ til sosiale aktiviteter, som kan få smertepasienter ut av en fastlåst situasjon.

For eksempel en løpetur, spille fotball eller noe annet som byr på mestring og glede.

– Så må det jo selvfølgelig være noe du ønsker. Ellers er det jo helt sykt irriterende, sier Leknes.

Å ta mindre smertestillende kan gi positive effekter

Opioider kan virke sløvende og føre til at pasienter blir innesluttede, fordi medisinen virker på hele kroppen. 

Dermed kan nyttige tiltak for kroniske smertepasienter være å justere ned dosene på de smertestillende medisinene. Det kan ha effekt også for andre enn selve pasienten.

– En av de tingene som kollegaene mine sier, er at når de jobber med å få ta folk ned i dose og de er med på det, så blir de noen ganger kontaktet av ektefellen som sier «wow – nå kjennes det som om jeg har fått tilbake ektefellen min».

Kristopher Schau lurer på hvor like endorfinene er opioider. Og hvor mye samsvar det er mellom de to når Leknes forsker på opioider kontra endorfiner?

– De binder til de samme reseptorene i hjernen og i kroppen, men den store forskjellen er at endorfiner – så vidt vi vet – slippes ut i små, lokale nervebaner. Mens når du får smertestillende så virker de medikamentene på alle reseptorene du har i kroppen og hjernen, sier forskeren.

Dermed kan pasienter få uønskede bivirkninger, som å bli forstoppet av opioider, fordi vi også har masse endorfinreseptorer i tarmen, forklarer Leknes.

Myke medisiner virker

En klem fra noen du er glad i vil jo utløse endorfiner, påpeker Schau.

– Kan det da også ha en litt smertelindrende effekt? Er det så dumt som det? spør han.

– Det så fint som det. At alle de bra tingene i livet gjør at ting gjør litt mindre vondt, sier Leknes.

– Vi må finne ut hva som gir de bra tingene?

– Ja, er det ikke det vi strever med alle sammen? svarer forskeren.

Nettopp dette poenget – at det å finne ut hva som utløser glede og mestring i livet kan bidra til å redusere smerte og kanskje også behovet for smertestillende medisin – står sentralt i forskningen til Leknes. 

Kanskje kan samtaleterapi, hypnose, en klem fra noen du bryr deg om eller meditasjon være til stor nytte.

Middager og fagprat gir forskeren energi

For Siri Leknes egen del er det store, faglige sammenkomster der kollegaer snakker om fag og har det gøy, som byr på mest nytelse.

– Jeg ble faktisk forsker delvis fordi jeg var på en konferanse som student og på slutten av dagen så foreleseren på klokka og brøt ut «Its now five o´clock. Let's take this wonderful discussion down to the pub!».

Der og da var Leknes solgt. Det var forsker hun skulle bli.

Mens avhengighet ofte kan komme av at mange jakter rushet på en sterk og god opplevelse, er det suget etter en morsom, levende og faglig sammenkomst som er noe av det som driver Leknes.

– Er middager din oksykodon, spør Schau.

– Jeg har faktisk ikke prøvd oksykodon. Men det jaget etter «åh – der var det noe fantastisk», det kan mange kjenne seg igjen i. Jeg elsker store jobbmiddager med vinparring og masse jobbprat – jeg elsker jobbprat. Noen ganger kan jeg tenke at «åh – det har jeg skikkelig lyst på nå». Men så blir det jo en del kjedelige middager og da, for å få den gode følelsen.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges forskningsråd

Norges forskningsråd er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norges forskningsråd?

• 

  Fra rullestol til romferge: Første nordmann i verdensrommet

• 

  Kristopher Schau og Alexander Sandtorv om vitenskapen vi ikke visste vi trengte

• 

  Årets beste forskningsformidler kåret

• 

  Hvem blir Norges beste forskningsformidler 2025? Se Forsker Grand Prix på forskning.no

• 

  Kan hat gi håp? Kristopher Schau får svar av ekstremismeforsker

• 

  Kristopher Schau får svar av filosofen:­ – Det er ikke så lett som du tror, å vite at jorda er rund

Les flere saker fra Norges forskningsråd her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER