Det kommer frem i en forskningsrapport utgitt av Forskningssenter for aldersrelatert funksjonssvikt og sykdom ved Sykehuset Innlandet. De har undersøkt spørsmålet: Hvordan opplever helsepersonell at demens påvirker de som rammes?

Forskere har blant annet sett på sammenhengen mellom sykehjemsbeboeres livskvalitet, deres fysiske helse og graden av kognitiv svikt.

Helsepersonell har deretter vurdert disse sykehjemsbeboernes livskvalitet ut fra mobilitet, personlig pleie, vanlige aktiviteter, smerter, angst og depresjon.

Personer med alvorlig demens ble vurdert å ha særlig redusert livskvalitet.

For personer med en alvorlig grad av demenssykdom, vurderte helsepersonell at livskvaliteten var dårligere enn å være død.

– Funnene i dette forskningsprosjektet er svært interessante og forteller oss hvor sterkt helsepersonell opplever at demens påvirker de som rammes, sier Sverre Bergh, forskningsleder ved Forskningssenter for aldersrelatert funksjonssvikt og sykdom, Sykehuset Innlandet.

Redsel for selv å få demens

Han understreker at forskningsresultatene ikke må oppfattes som kritikk av sykehjem og deres pleie av og omsorg for pasienter med demens.

– Vi tror helsepersonell gjør alt de kan for disse pasientene, men sykdommen kan noen ganger være så inngripende i pasientens liv at de som er rundt pasienten opplever at det går utover livskvaliteten.

– Det er ikke dermed sagt at personer med demens selv synes de har et dårlig liv. Vi vet fra tidligere undersøkelse at pårørende bedømmer personen med demens sin livskvalitet til å være dårligere enn pasienten selv, sier Bergh.

Han tror pleiernes vurdering mer er et uttrykk for en redsel for selv å få demens, enn at de reelt klarer å sette seg inn i hvordan personene med demens har det.

Demens er et syndrom som kjennetegnes av kognitiv svikt, atferdsendringer og svikt i dagliglivets funksjoner.

Om lag 78 000 personer i Norge lider av demens.

Av de 696 sykehjemsbeboerne som dette forskningsprosjektet fulgte, hadde 83 prosent demens. Alle deltakerne var med i studien i fem år, fra 2012 til 2019.

Gjennomsnittsalder ved innleggelse var 84,4 år. 64 prosent av deltakerne var kvinner.

Fulgte sykehjemsbeboere i fem år

Forskningsprosjektet REDIC-Sykehjem er en del av prosjektet Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens som ble initiert av Helsedirektoratet i 2015 på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Initialene REDIC er fra den engelske prosjekttittelen Resourse use and disease course in dementia.

Målet var å kartlegge det kliniske forløpet på sykehjemmet, dødelighet og helserelatert livskvalitet.

I 2018 kom rapporten som så på de tre første årene av studieperioden, mens den rapporten som omtales her, dekker hele femårsperioden og ser på hva som kjennetegner beboere som lever i 60 måneder eller lengre etter innleggelse på sykehjem.

Dette er hovedfunnene:

• Personer som bor lenge på sykehjemmet var yngre, oftere kvinner, og både kroppslig og kognitivt ( hjernebaserte ferdigheter) friskere ved innleggelse enn de som ikke gjør det.
• Personer som lever lenge på sykehjem, har behov for mer en-til-en pleie ved innleggelse enn andre, men det jevnet seg ut etter det første året.
• Om lag hver tredje sykehjemsbeboer dør i løpet av ett år.
• Personer som lever lenge på sykehjem bruker ikke mer ressurser per år innlagt, men bruker mer ressurser totalt på grunn av lang innleggelse.
• Helsepersonell vurderer at personer med alvorlig demens har svært lav helserelatert livskvalitet.

Referanse:

Corinna Vossius mfl: Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens (REDIC). Sluttrapport. Forskningssenter for Aldersrelatert Funksjonssvikt og Sykdom Sykehuset Innlandet, 2020.

Artikkelen er produsert og finansiert av Sykehuset Innlandet HF

Sykehuset Innlandet HF er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Sykehuset Innlandet HF?

• 

  Ny, enkel metode kan redde flere nyfødte liv

• 

  Derfor går det ikke så bra med unge som har vært i rusbehandling

• 

  Demens: Mannen hadde ikke snakket på over to år da presten sang Glade jul, og mannen sang med. – Det var et ekte juleunder

• 

  Dette skjer med ungdom som drikker mye energidrikk

• 

  Eldre drikker mer alkohol, selv om de tåler det dårligere

• 

  Autistiske barn: – Det er lite forskning som følger opp disse barna over tid

Les flere saker fra Sykehuset Innlandet her.