DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV VID vitenskapelige høgskole - LES MER.
– En annen reaksjon fra skolen, kunne gitt henne et annet liv
Forsker Margunn Bjørnholt vil ha mer vekt på samfunnets ansvar for å hindre gjentatt vold.
– Mange får gode liv, selv om de har opplevd vold eller overgrep som barn eller ungdom. Økt risiko på gruppenivå betyr ikke at noen er dømt til å oppleve vold eller overgrep igjen, sier forsker Margunn Bjørnholt.(Foto: Colourbox)
VID vitenskapelige høgskole Byline last nameVID vitenskapelige høgskole
Publisert
– Hvis vi legger for mye vekt på risikoen for
å bli utsatt for vold på nytt, risikerer vi å skyve skylden og ansvaret over på
offeret, sier professor ved VID vitenskapelige høgskole, Margunn Bjørnholt.
Hun har forsket på såkalt reviktimisering. Det vil si at et voldsoffer blir utsatt for vold på nytt, av en annen gjerningsperson.
– Vi vet at de som har vært utsatt for vold eller overgrep som barn eller ungdom har økt risiko for å oppleve vold og overgrep senere i livet. Det er gjennomgående i all forskning, sier hun.
Vold er vanskelig å avdekke
Professor Margunn Bjørnholt har forsket på såkalt reviktimisering. Det vil si at et voldsoffer blir utsatt for vold på nytt, av en annen gjerningsperson.(Foto: VID)
Bjørnholt er opptatt av hvordan fagfolk kan bruke
denne kunnskapen til å forebygge vold.
Hun forteller at de voldsforebyggende
tiltakene i dag i stor grad handler om å tidlig avdekke hvem som er utsatt, og
forsøke å hjelpe dem.
– Blant annet spør helsestasjonen alle
kvinner som kommer til svangerskapskontroll om de er utsatt for vold, forteller
hun.
Problemet er at få svarer ja på dette
spørsmålet.
– Vold er ikke så lett å avdekke. For å
hindre gjentatt vold, kan man ikke bare ha søkelys på offeret, sier
hun.
Bør ha gode systemer for alle
Bjørnholt mener konsekvensen av dette er at
vi bør satse på gode støttesystemer for alle, i stedet for å forsøke å fange
opp dem i risikosonen. Et eksempel i hennes forskning er fødselsomsorgen.
– Noen av dem som har blitt utsatt for
overgrep, blir retraumatisert under fødsel. Da hjelper det ikke å spørre om
overgrep før de har født, sier hun.
Hun påpeker at hvis fødselsomsorgen er god
for alle, vil det hjelpe også dem som er ekstra utsatt.
Vi må legge mer vekt på samfunnets ansvar
Bjørnholt sier vi må legge mer vekt på samfunnets
ansvar for å forebygge og stoppe vold.
– Faren for gjentatt vold henger i stor grad
sammen med hvordan institusjoner som skole, helsevesen, politi og barnevern
møter utsatte personer over tid, sier hun.
– Hvis familien, skolen eller helsevesenet ikke
reagerer riktig på varsler eller behov for hjelp, kan det føre til at volden
ikke blir oppdaget. Da får ikke den utsatte hjelp, voldsutøveren blir ikke
stoppet og volden kan fortsette, sier hun.
Kan i verste fall bidra til vold
Annonse
Bjørnholts forskning
viser at samfunnets institusjoner i verste fall kan bidra til å legge til rette
for vold.
Et eksempel er en ung jente som ble slått av
en gutt i klassen. Da hun sa fra, sa læreren at det sikkert var fordi han var
forelsket i henne.
– Skolen omdefinerte vold som kjærlighet. Det
bidro til at hun havnet i sitt første voldelige forhold. En annen reaksjon fra
skolen, kunne gitt henne et annet liv, sier hun.
I sin forskning har Bjørnholt også vært
opptatt av vold som fortsetter selv etter at forholdet er avsluttet. Hun har
introdusert begrepet fortsettelsesvold.
– Voldsutsatte mødre kan oppleve at
rettsvesenet og hjelpesystemet blir en del av fortsettelsesvolden. De blir
tvunget til å samarbeide og tilrettelegge for voldsutøverens kontakt med barna.
Det øker faren for gjentatt vold, sier hun.
Vi vet for lite om voldsutøverne
Bjørnholt forteller at forskning på vold i
hovedsak har handlet om dem som er utsatt, mens man vet mindre om
voldsutøverne.
– Nyere studier har vist at
flere voldsutøvere er serievoldsmenn. Så lenge samfunnet gjør lite for å stoppe
dem, vil de fortsette å begå vold og overgrep mot nye ofre i nye relasjoner,
sier hun.
En siste grunn til at hun vil bort fra et
ensidig søkelys på voldsofferets risiko for å bli utsatt på nytt, er at økt
risiko ikke er det samme som skjebne.
– Mange får gode liv, selv om de har opplevd
vold eller overgrep som barn eller ungdom. Økt risiko på gruppenivå betyr ikke
at noen er dømt til å oppleve vold eller overgrep igjen.