Polske arbeidere som kommer til Norge for å jobbe, har ifølge EU-reglene rett til sykepenger, trygd og helsehjelp i Norge.

– En del polske arbeidere mangler tilgang til disse tjenestene, selv etter å ha bodd og arbeidet i Norge i mange år, sier forsker Mateus Schweyher ved VID vitenskapelige høgskole. 

Han har forsket på hvorfor enkelte polske arbeidere ikke får tilgang til norske velferdstjenester. 

Norske regler for registrering skaper problemer

For å kunne registrere seg som bosatt og få et fødselsnummer i Norge, må polske arbeidere ha en arbeidskontrakt som varer i minst seks måneder. 

Arbeidere som jobber på kortere kontrakter, blir i stedet registrert som midlertidige migranter med et såkalt D-nummer. 

– Forskningen min viser at det å være registrert som midlertidig migrant gjør det svært vanskelig for polske arbeidere å få tilgang til de velferdstjenestene de har krav på, sier Schweyher. 

Ett eksempel er at de ikke kan få fastlege i Norge. Blir de syke, må de i stedet oppsøke private legesentre. 

De som er registrert som midlertidige migranter, kan heller ikke få BankID. Det kreves for å kunne bruke offentlige, digitale tjenester. 

Uten BankID kan de blant annet ikke logge inn på NAV for å søke om dagpenger, sykepenger eller sosialhjelp.

Utnyttelse får store konsekvenser

Også polske arbeidere som blir utnyttet av arbeidsgiver, kan miste tilgangen til norske velferdstjenester.

– Hvis uærlige arbeidsgivere rapporterer feil opplysninger, blir NAVs behandling av søknader om støtte basert på feil data. Dermed får arbeiderne urettmessig avslag, forteller Schweyher.

Han møtte blant annet en arbeider som ikke fikk sykepenger fordi arbeidsgiveren nektet å bekrefte sykmeldingen. 

– I stedet meldte arbeidsgiveren at arbeidstakeren hadde sluttet, forteller han.

I arbeidet med studien oppsøkte han ulike hjelpetilbud for migranter. Der var han til stede i møter hvor polske arbeidere fikk råd og hjelp av ansatte i organisasjonene. 

Han intervjuet også polske arbeidere og ansatte i frivillige organisasjoner.

Arbeidsgivere oppgir for lav inntekt

Andre former for utnyttelse de polske arbeiderne ble utsatt for, var arbeidsgivere som rapporterte at de jobbet deltid i stedet for heltid. 

Arbeidsgiveren leverte falske lønnsslipper og unnlot dermed å betale skatt på deler av lønnen. 

– Når arbeiderne søkte om dagpenger eller annen støtte, var inntekten deres registrert som så lav at de fikk avslag, forteller Schweyher.

Forskningen hans viser at det er ekstremt vanskelig for polske arbeidere å stå opp mot slik utnyttelse og få tilgang til den støtten de har krav på. 

Må gå via rettssystemet

Ofte er rettssystemet den eneste muligheten arbeiderne har for å få arbeidsgiveren til å rette opp feil informasjon. 

Slike saker kan ta mange måneder, ofte år. I mellomtiden står arbeiderne uten støtte. 

– Hvis de blir syke eller ikke finner ny jobb, kan det raskt føre til hjemløshet og fattigdom, sier han. 

Han forteller at noen polske arbeidere blir fanget i en ond sirkel. Hvis de forlater en arbeidsgiver som utnytter dem, ender de opp uten støtte.

– Derfor velger de å bli i jobben, tross utnyttelsen, sier han.

Viser svakheter i det norske systemet

Polske arbeidere er den største gruppen migranter i Norge.

– Mange av dem arbeider i bransjer med ustabile arbeidsforhold og fare for utnyttelse, påpeker han.

Også arbeidere fra andre EU-land kan oppleve de samme utfordringene.

Schweyher mener forskningen hans viser mangler i hvordan tilgangen til velferdstjenester for polske og andre EU-migranter er organisert i Norge. 

– Denne kunnskapen er viktig for å få tettet hull i systemet og sikre at migranter får den støtten de har rett på. Den er også viktig for å motvirke utnytting av arbeidere, sier han. 

Han påpeker at i Norge har utnyttelse i arbeidslivet og tilgang til velferdsstøtte blitt behandlet som to separate saker. 

– I forskningen min argumenterer jeg for at de bør sees som avhengige av hverandre. Å hindre arbeidsutnyttelse krever at vi også tar tak i mangel på tilgang til velferdsstøtte, sier forskeren.

Referanse:

Aleksandra Czech-Havnerås og Mateus Schweyher: Fra prekære arbeidsforhold til velferdsekskludering og arbeidsutnyttelse: Polske arbeideres erfaringer med digitale grenser i Norge. Norsk antropologisk tidsskrift, 2024.

Artikkelen er produsert og finansiert av VID vitenskapelige høgskole

VID vitenskapelige høgskole er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra VID vitenskapelige høgskole:

• 

  – En annen reaksjon fra skolen, kunne gitt henne et annet liv

• 

  Hvilke krav stiller det norske barnevernet til god omsorg?

• 

  Hvordan gikk diakon fra mannsyrke til kvinneyrke?

• 

  Slik reagerer unge på Navs aktivitetsplikt

• 

  Skeive savner hjelp ved partnervold

• 

  Kan en chatbot være en god samtalepartner om arvelig kreft?

Se flere saker fra VID vitenskapelige høgskole her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Referanser: 

Aleksandra Czech-Havnerås og Mateus Schweyher: Digital Bordering of Polish Workers Registered with a D-Nummer in Norway: From Precarity to Welfare Exclusion and Work Exploitation. Norsk antropologisk tidsskrift, 2024. Doi.org/10.18261/nat.35.3-4.6

Mateus Schweyher: From Precarious Work to Precarious Social Citizenship: Polish Workers’ Experiences with the Identification Number System in Norway. Central and Eastern European Migration Review, 2023. DOI:10.54667/ceemr.2023.26