DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV VID vitenskapelige høgskole - LES MER.
Hvilke krav stiller det norske barnevernet til god omsorg?
Normene for omsorg i Norge er økonomisk kostbare, setter barnet i sentrum og krever mye følelsesmessig.
Norge er et land med høy levestandard og høyt utdanningsnivå. Ifølge forskerne kan det være en forklaring på at vi stiller større krav til hva god omsorg innebærer. Og dermed har en lavere terskel for når barnevernet griper inn enn andre land.(Foto: Derek Thomson / Unsplash)
VID vitenskapelige høgskole Byline last nameVID vitenskapelige høgskole
Publisert
I Norge er idealet et nært følelsesmessig forhold mellom foreldre og barn.
– Vi kan spørre oss om det er realistisk at
foreldre med store levekårsproblemer og få sosiale ressurser, skal leve opp til
de samme høye standardene for omsorg, sier forsker Margrete Aadnanes ved VID
vitenskapelige høgskole.
Sammen med Ellen Syrstad har hun skrevet boka «Omsorg og omsorgssvikt».
I boka tar forskerne blant annet for seg hva som ligger i begrepet god omsorg. Og motsatt: Hva som anses som omsorgssvikt.
– Den allmenne oppfatningen av hva som er god omsorg, påvirker de vurderingene barnevernet gjør, påpeker hun.
To former for omsorgssvikt
Aadnanes holder på med en studie om
hvordan barnevernet forstår omsorg og omsorgssvikt.
Barns rettigheter står sterkt i Norge. De skal få delta, uttrykke seg og bli hørt, forklarer Margrete Aadnanes ved VID vitenskapelige høgskole.(Foto: VID)
Foreløpige funn viser at det barnevernet
ser som omsorgssvikt kan deles i to kategorier:
– Den første er det de fleste tenker på
som omsorgssvikt, som fysisk, psykisk og seksuell vold eller alvorlig
forsømmelse, forteller hun.
Mangel på emosjonell omsorg er også problematisk
Den andre kategorien er vanskeligere å
definere.
– Vi har kalt det mangel på emosjonell
omsorg, forteller hun.
Barnevernsarbeidere hun intervjuet, omtalte
dette som en sentral og bekymringsfull form for omsorgssvikt.
Og det er her det
norske idealet for god omsorg kommer inn. Hvilke normer for omsorg gjør
barnevernet sine vurderinger ut ifra?
Idealet om den nære relasjonen
I Norge er idealet et nært følelsesmessig
forhold mellom foreldre og barn.
– Dette synet er påvirket av både kunnskap
fra utviklingspsykologi og vestlige idealer for oppdragelse, sier Aadnanes.
Barns rettigheter står sterkt i Norge. De
skal få delta, uttrykke seg og bli hørt.
Annonse
– Alt dette påvirker hvordan vi tenker om
kommunikasjon og relasjon mellom foreldre og barn, sier hun.
Ellen Syrstad har forsket på tilbakeføring til foreldre etter omsorgsovertakelse.(Foto: VID)
Norge er et land med høy levestandard og
høyt utdanningsnivå.
Ifølge forskerne kan det være en forklaring på at vi
stiller større krav til hva god omsorg innebærer. Og dermed har en lavere
terskel for når barnevernet griper inn enn andre land.
Kan bidra til forskjellsbehandling
Aadnanes oppsummerer den norske standarden
for omsorg som «barnesentrert, emosjonelt krevende og økonomisk kostbar».
– Dette skaper noen dilemmaer.
Hvordan kan barnevernet beskytte barn og unge mot omsorgssvikt, og samtidig
unngå å diskriminere familier med et annet utgangspunkt? spør hun.
Syrstad har forsket på tilbakeføring til
foreldre etter omsorgsovertakelse. Forskningen viser hvordan slike dilemmaer
kan se ut:
– Barn blir ofte plassert i fosterfamilier
med mange ressurser, forteller hun.
Fosterforeldrene kan leve opp til normene
for god omsorg i det norske samfunnet.
– Så skal barnet tilbakeføres til
foreldrene, som kanskje strever med å leve opp til disse standardene. Familien
kan ha utfordringer med levekår, eller komme fra en kultur med helt andre
normer for hvordan foreldre gir omsorg, sier hun.
Forskerne påpeker at det er viktig å tenke
gjennom hvilke normer som ligger til grunn for barnevernets vurderinger. Vi kan ikke ta for gitt hva god omsorg innebærer.
– I verste fall kan vi bidra til
urettferdige forskjeller i behandlingen av familier, sier Syrstad.
