Stoltenberg var direktør ved Folkehelseinstituttet da et stort forskningsprosjekt startet. Her har forskerne undersøkt hvordan overganger i skolen påvirker unges helse og fremtidsutsikter. 

Nå nærmer prosjektet seg slutten og forskerne ser et klart mønster: Det er i overgangene at mange faller utenfor. 

– Noen av overgangene er rene fallgruver, der det er lett å havne utenfor og det fins få systemer som henter dem inn igjen, sier Martin Flatø. 

Han er forsker ved Senter for fruktbarhet og helse ved Folkehelseinstituttet og  Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. 

Ingen naturlov

Forskergruppen har brukt norske helseregistre og data fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen for å følge barn og unge gjennom skoleløpet. 

Resultatene deres viser at små feilskjær kan få store konsekvenser for både helse, utdanning og muligheten til å få jobb, partner og barn som voksne.

– Utenforskap er ikke en naturlov. Mye av dette kan vi gjøre noe med, sier Flatø.

Han og flere forskere presentert nylig funn fra forskningsprosjektet på et arrangement på Litteraturhuset i Oslo.

Det starter første skoledag

Faren for å falle utenfor begynner allerede ved skolestart, finner de.

Alderen for når et barn begynner på skolen varierer med nesten ett år innenfor samme klasse. Det er derfor stor forskjell på hvor modne barna er for skolen. 

– Denne forskjellen kan ha konsekvenser langt utover første skoleår, sier Flatø.

De yngste i klassen, de som er født seint på året, har hele 59 prosent økt risiko for å bli diagnostisert med ADHD sammenliknet med de eldste. Dette viser en studie fra prosjektet. 

De gjør det også dårligere på nasjonale prøver i 5. og 9. trinn. 

Lite rom for tilpasning

Det er likevel veldig få som får mulighet til å utsette skolestart i Norge. 

Under 2 prosent av skolestarterne som er født sent på året, får lov til å utsette. I Danmark gjelder det mellom 10 og 15 prosent som utsetter. Der tar også en del elever om igjen et skoleår før de er 15 år. I Norge er ikke dette en mulighet. 

Den manglende fleksibiliteten følger elevene videre i skoleløpet. 

I Norge starter 98 prosent rett på videregående etter ungdomsskolen. I Danmark velger omtrent halvparten av elevene å ta et ekstra skoleår før videregående.

Å fullføre betyr mer

Prosjektet viser at betydningen av å fullføre videregående skole har økt over tid, spesielt for menn. 

De som ikke fullfører, har langt svakere mulighet både i arbeidsliv og i familielivet enn tidligere. 

Forskerne finner også at svakere karakterer fra ungdomsskolen henger sammen med lavere sannsynlighet for at menn blir fedre senere i livet. 

Én eksamen kan snu opp-ned på alt

En studie i prosjektet undersøker konsekvensen av å stryke på norsk hovedmåleksamen på videregående. 

Avsluttende eksamen avgjør om du får vitnemål fra videregående og kan søke deg videre til høyere utdanning. Stryker du i første eller andre klasse, også kalt VG1 og VG2, kan du fortsette og ta opp faget igjen året etter. 

Stryker du på VG3, er det verre. Da stopper det opp. Du må vente med å fortsette utdanningen til du har fått tatt opp faget.

En hårfin forskjell

64 prosent av dem som stryker er gutter. De hadde gjennomgående svakere karakterer. De hadde oftere foreldre med lavere utdanning og inntekt. 

Det kunne altså tilsi at de hadde dårligere psykisk helse, både før og etter denne eksamen. Derfor brukte forskerne en metode der de valte de 9.000 som passet strykelevene best blant de 56.000 som fikk 2. 

Det kan være en hårfin forskjell på om du får karakteren 2 eller om du stryker på eksamen. Men forskjellen er likevel dramatisk. 

Elevene som strøk, hadde 21 prosent økt risiko for å få en diagnose for en psykisk lidelse året etter eksamen. 

De hadde 57 prosent lavere sannsynlighet for å fullføre videregående skole, selv fem år etter eksamenen.

Et sjokk 

Om elever med høye standpunktkarakterer stryker, blir konsekvensene ekstra store.

– Vi ser at de med lav karakter, mellom 1 og 3, og som kanskje ikke hadde forventet å stryke på eksamen, hadde det ikke så store psykiske konsekvenser av å stryke. 

De med standpunktkarakter mellom 4 og 6 i norsk hovedmål hadde 81 prosent økning i sannsynligheten for å få en psykisk diagnose, forteller Flatø. 

Forskerne forklarer det med at det å stryke på eksamen kan ha fungert som et større sjokk for elevene som fikk høy standpunktkarakter, ettersom de hadde forventet å prestere bra på eksamen. 

– Kanskje endret det også et videre utdanningsløp som man allerede hadde planlagt, sier Flatø. 

– Påfallende at én eksamen betyr så mye

Og ikke nok med at det å stryke går utover den psykiske helsa.

– De som strøk hadde også 57 prosent lavere sannsynlighet for å ha fullført videregående utdanning fem år etter enn de som fikk en 2-er. De hadde også 44 prosent lavere sannsynlighet for å starte i høyere utdanning, forteller Flatø. 

Flatø mener at resultatene fra denne studien peker på to ting: 

– Det ene er behov for støtte og oppfølging etter en eksamen. Da går ofte ungdommene ut av skolen, de er ute av skolehelsetjenesten, kanskje flytter de på seg, og kan derfor være vanskelig å støtte. 

Forskerne tenker også at det er behov for nytenkning rundt vurderingssystemene i skolen. 

– Det norske systemet fremstår som rigid, sammenliknet med land som Danmark og Nederland, mener Flatø.

Vi kan gi ungdom flere sjanser 

Det er Camilla Stoltenberg, som i dag er konsernsjef i NORCE og professor II ved Universitetet i Bergen, enig med ham i.

– Resultater fra prosjektet viser at Norge har et lite fleksibelt skolesystem knyttet til viktige overganger, sier hun. 

– Vi kan gjøre mer for å forebygge utenforskap og psykisk uhelse ved å gi ungdom nye sjanser. For eksempel ved å vurdere å gi ungdom lov til å ta en eksamen et visst antall ganger og få velge det beste resultatet, mener hun. 

Bør regne på samfunnsøkonomien

Større fleksibilitet i skole- og utdanningsløpet vil kunne gjøre skolen bedre for alle barn og unge og bidra til å utjevne forskjeller.

Dette er noe man bør se på samfunnsøkonomisk, mener Stoltenberg.

– I Norge er vi opptatt av de samfunnsøkonomiske kostnadene ved utenforskap. Det er bra. Men vi regne ofte ikke på samme måte på gevinsten av å få flere med gjennom skole- og utdanningsløpet.

Mer fleksibel skolestart

Stoltenberg har vært opptatt av at yngste skolestarterne, de som er født sent på året, får svakere karakterer i gjennomsnitt enn de som er født tidlig på året. 

– Dette er også noe forskningsprosjektet har vist hjelp av metoder som tydeligere viser en sannsynlig årsakssammenheng. 

Hun mener at vi bør teste fleksibel skolestart i Norge systematisk slik at vi kan finne ut om og hvordan det virker for barn og unge. 

– Overgangen mellom ungdomsskolen og videregående, som er en sårbar fase for mange, bør også være mer fleksibel.

Se til Danmark

Her kan Danmark være et land å se til, mener Stoltenberg. 

I Norge får i underkant av 2 prosent av skolestarterne mulighet for utsatt skolestart. 

– I Danmark praktiserer de fleksibel skolestart. Nylig bestemte Folketinget der å utvide muligheten for å benytte seg av dette fordi det er så populært, sier Stoltenberg. 

Danmark har også et tilbud om et frivillig skoleår før videregående. Dette benytter rundt halvparten av elevene seg av, forteller hun. 

Danmark har også opptaksprøver til høyere utdanning innenfor noen fag, kombinert med et karakterkrav.

– Dette gjør at kjønnsforskjellene i Danmark er mindre innen flere fag, som for eksempel medisin, sammenliknet med i Norge.

LES OGSÅ

Professor vil utvide skoleguds­tjenestene: – Alle elever bør få praktisere egen religion i skoletiden

Elevene trente på kritisk tenkning. Etter tre måneder var alt glemt

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på