OPS Hålogalandsvegen er Nord-Norges største veiprosjekt gjennom tidene. 82 kilometer med vei skal bygges ut eller utbedres.
Dette skal redusere både reisetiden og faren for ulykker på strekningene. Samtidig vil prosjektet legge beslag på mye natur.
Statens vegvesen, oppdragsgiveren, har derfor satt fokus på å få ned klima- og miljøbelastningen.
Da veien måtte legges over myrområder, ble løsningen rett og slett å flytte myrmassene og lage en ny myr.
Skanska Norge har derfor fraktet 11.000 kubikkmeter utgravd torv og bygget opp myra igjen ett annet sted langs strekningen.
I årene fremover skal forskere følge med på hvordan den nye myra utvikler seg og hvor godt den holder på klimagassene.
Måtte tenke nytt
60 prosent av klimagassutslippet i forbindelse med Hålogalandsvegen, er knyttet til tap av natur, forteller Andreas Olaus Harstad.
Han er sjefsrådgiver og fagleder for bærekraft og miljø i Skanska og har det siste året vært Ytre Miljø Leder på prosjektet, rett sør for byen Harstad.
I prosjektet har utbyggerne et klimabudsjett å forholde seg til.
– Det var springbrettet. Vi tenkte: hvordan i alle dager kan vi redusere tap av natur? Eller hvordan kan vi reetablere natur på en måte som er litt mer avansert enn å bare tilbakeføre skråningene langs veien?
– Da dukket denne ideen opp knyttet til myr, sier Harstad.
Andreas Olaus Harstad er sjefsrådgiver og fagleder for bærekraft og miljø i Skanska.(Foto: Geir Anders R. Ørslien/ Skanska)
Har ikke vært gjort før
Det er første gang en myr flyttes og lages på nytt på denne måten.
I tillegg til å flytte den brune myrtorven er også den levende toppmatten med myrplanter skåret ut, transportert og plassert som et lokk på toppen.
– Det har aldri vært gjort før, i alle fall ikke i den samme utstrekningen, sier Harstad.
Det er egentlig ikke en hel myr som er flyttet, men deler av tre, forteller han.
Et gammelt sand- og grustak ble valgt ut som ny lokasjon. Ved siden av var det en delvis ødelagt myr fra før.
Annonse
Selve planen for gjennomføringen av både restaurering og nybygging av myr ble utarbeidet i samarbeid med eksperter i SWECO.
– Det første vi gjorde var å begynne å fjerne alt det andre som lå der, som gamle steinhauger, deretter bygget vi den store demningen du må ha for å holde igjen vann.
Det er en forutsetning for at myra skal bli gjennomtrukket med vann.
Her transporteres matter med levende vegetasjon.(Foto: Geir Anders R. Ørslien/Skanska)
Ser lovende ut
Arbeidet med myr-flyttingen startet opp i mars i år. Lastebil på lastebil med torv og toppmatter ble transportert og lagt på plass.
– Vi rygget ut etter siste finjustering på Sankthansaften.
Det siste de gjorde før ferien, var å få på plass grunnvannsloggere, rør med sensorer som måler vannivået.
Men det ble en tørr sommer.
– Jeg var fryktelig spent da jeg reiste tilbake i august, for å se om det så brunsvidd ut, sier Harstad.
Det var noe tørt, men heldigvis var det fortsatt grønt og det blomstret i myra.
Ut over høsten har myra fått tilført mye mer vann og det ser lovende ut.
– I dag er den mest sannsynlig godt fuktet over hele. Vi er over den første kneika, noe som bekreftes av at vi ser flere vannspeil på den nye myra. De første virkelige svarene får vi nok etter snøsmeltingen neste vår.
Annonse
Harstad sammenligner det med en organtransplantasjon.
– Vi tror at operasjonen har vært vellykket, og så vet vi ikke helt enda hvordan «donorinngrepet» blir tatt imot hos vertsnaturen.
Her legges vegetasjonen på plass.(Foto: Geir Anders R. Ørslien/Skanska)
Her ser man en bit av demningen som ble bygget.(Foto: Geir Anders R. Ørslien/Skanska)
Her er torv og vegetasjon lagt på plass.(Foto: Geir Anders R. Ørslien/Skanska)
Hvor kommer det til å lekke ut mest?
Den gamle myra som var der fra før, er også blitt restaurert.
Forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norges Geotekniske Institutt (NGI) skal følge utviklingen fremover.
I tillegg til vannstandsmålere er det er satt ut måleinstrumenter som viser om det lekker ut klimagasser.
Klimagassmålingene vil foregå i 20 stålrammer fordelt på fire steder: På den nye myra, på den restaurerte myra, på den opprinnelige urørte myra, og der torv bare er lagt ut sammen med annen jord, slik man typisk gjør.
Harstad sier de forventer mest utslipp fra den sistnevnte lokasjonen.
– Vi er spente på å se hvor ulike den nybygde og den restaurerte delen blir.
Alt kan sammenlignes med den originale myra.
– Vi vil nok få noen indikasjoner til høsten.
Den nye myra, godt fylt med vann.(Foto: Geir Anders R. Ørslien/Skanska)
– Det beste er å unngå naturinngrepene
Annonse
Magni Olsen Kyrkjeeide fra NINA er en av dem som skal bidra til å overvåke myra i årene fremover. Hun er spesialist på torvmoser og myrvegetasjon.
– Det er viktig å legge vekt på at den beste løsningen er å unngå naturinngrepene. Men når området allerede er regulert til vei og oppdraget skal løses, er det bra at utbygger finner løsninger som ivaretar mest mulig av myra, sier hun i en pressemelding.
– Prosjektet Torvmyra er et eksempel på hvordan dette kan gjøres grundig og gjennomtenkt.
Det er ikke første gang noen flytter myrmasser og forsøker å beholde klimagassene i bakken, sier hun. Men ingen har skåret ut vegetasjonsmattene og lagt dem på toppen av det nye området.
– Vanligvis blir myrmassene liggende udekket, i håp om at vegetasjonen reetablerer seg selv. Det blir spennende å følge med på hvordan dette vil fungere i årene som kommer, sier Kyrkjeeide.
Kunnskapen fra prosjektet blir viktig for å evaluere om dette fungerer som tenkt, sier hun.
I forbindelse med byggeprosjektet var det satt til side et klimafond som gjorde det mulig å gå inn for tiltaket.
Harstad mener Torvmyra vil gi viktig kunnskap ved fremtidige utbyggingsprosjekter.
Et forslag om forbud mot nedbygging av myr, har nylig vært ute på høring.
– Jeg mener det er riktig med et forbud. Men så skjønner alle at det vil være situasjoner hvor det er så tungtveiende hensyn at det ikke kan unngås, for eksempel knyttet til forsvaret og annen samfunnskritisk infrastruktur.
Hvis myr-flyttingen blir vellykket, må det ikke ses på som et klarsignal for å bygge i myr, understreker Harstad.
– Det vil aldri være en 100 prosent erstatning.
Annonse
Men det vil være en mulighet for å redusere konsekvensene i de forhåpentligvis mye færre tilfellene i fremtiden, hvor man planlegger å bygge i myr, sier Harstad.
Harstad sier det har vært et nybrottsarbeid som har krevd vilje og evne fra mange.
– Jeg vil spesielt trekke frem gravemaskinførerne våre som faktisk var de som bygget den nye Torvmyra. Uten deres kompetanse og tålmodighet hadde ikke dette blitt vellykket.
Endringslogg 25.11.25, 14:43:
En setning ble lagt til om at prosjektet ble gjennomført i samarbeid med eksperter i SWECO.
