Det har vært 40 til 50 istider de siste 2,6 millioner årene, fortalte istidsforsker Jan Mangerud nylig til forskning.no. 

I istidene lå Norge tynget ned av digre isbreer. Det ville ikke vært mulig å leve her.

De siste en million årene har istidene kommet i en rytme på omtrent 100.000 år, adskilt av varmere mellomistider som har pleid å vare mellom 10.000 og 15.000 år. 

Nå lever vi i en mellomistid med mildere klima, kalt holocen, som begynte for 11.700 år siden. 

Betyr dette at neste istid nærmer seg? Det lurer forskning.nos leser Harald fra Oslo på.

– Det burde være innen 5.000 år hvis 100.000 års-syklusene fortsetter. Kunne dere fulgt opp dette? skriver han til redaksjonen.

Vi har spurt Andreas Born. Han er professor ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen og forsker på fortidsklima. 

Uvanlig lang mellomistid

– Neste istid begynner antageligvis ikke før om 50.000 år, sier Andreas Born.

Forskere har kommet med litt forskjellige anslag. Om vi ser bort fra menneskelig påvirkning, er dagens mellomistid anslått til å vare i mellom 10.000 år og 50.000 år til.

Vi lever altså i en mellomistid som er uvanlig lang.  

– Den er allerede lengre enn siste mellomistid, sier Born. 

Sist det var en spesielt lang mellomistid, var for 400.000 år siden. 

Årsaken til at denne mellomistiden blir ekstra lang, handler om naturlige svingninger kalt Milanković-sykluser, sier Born. 

Dette er endringer i jordens bane, fra sirkulær til elliptisk, samt endring i jordens helning og vingling, noe som påvirker solinnstrålingen. 

Disse syklusene har perioder på 100.000, 41.000 og 17.000-21.000 år og styrer istidene og mellomistidene sammen med tilbakekoblingsmekanismer i klimasystemet. 

Rund bane

Nå er vi i en periode da syklusene til sammen ikke gir riktige forhold for at et ny istid skal starte. 

– Det henger sammen med at eksentrisiteten nå er relativt lav, altså at jordens bane er nesten sirkulær, sier Born. 

– Dette gjør at solinnstrålingen om sommeren verken er uvanlig høy eller uvanlig lav.

For at en ny istid skal starte, trengs sommertemperaturer som er lavere enn det normale, slik at snø kan overleve fra én vintersesong til den neste, bygge seg opp over tid og danne isbreer, forklarer Born. 

– Den siste mellomistiden tok slutt da eksentrisiteten var høy, men slik er det ikke nå.

Skulle istiden vært her allerede? 

De fleste er enige om at istiden naturlig ikke vil komme før om flere tusen år. 

Noen mener imidlertid at istiden skulle ha startet, men har blitt utsatt. 

– Det finnes folk som antar at den neste istiden allerede hadde startet før vi begynte med utslipp av klimagassene og at den lille istiden egentlig var begynnelsen på det som kunne blitt en ny stor istid, sier Born. 

Begrepet neoglaciation viser til perioden da klimaet gradvis ble kjøligere og isbreene vokste etter den varme tiden tidlig i holocen, omtalt hos Geophysical Research Letters. 

Den lille istid er i Norge en betegnelse på klimaet fra 1300-tallet til 1800-tallet, da isbreene vokste. 

En hypotese fra William Ruddiman går ut på at den neste istiden skulle ha begynt, men har blitt utsatt på grunn av avskoging og tidlig jordbruk som begynte for flere tusen år siden. 

Klimagasser spiller inn

En viktig faktor for når neste istid kommer, er klimagassutslipp. 

CO2-innholdet i atmosfæren har økt, og kloden har blitt varmere. 

Det er gjort noen simuleringer med klimamodeller av hvordan klimagassutslipp vil påvirke når neste istid begynner, forteller Born. 

– Disse estimerer at med de utslippene vi allerede har hatt, vil den neste istiden forskyves minst 120.000 år fra i dag, kanskje så mye som 200.000 år. 

En fersk studie, publisert i Communications Earth & Environment, tar for seg spørsmålet. Studien gir et noe lavere anslag. 

Forskerne skriver at neste istid ved naturlige forutsetninger er ventet 50.000 år frem i tid og at utslippene frem til i dag ikke er nok til å utsette den ytterligere. 

Hvis vi slipper ut dobbelt så mye som vi har gjort til nå, vil neste istid utsettes til om 100.000 år. En slik dobling er ventet innen 2070 i scenarioer med middels store utslipp. 

Forskerne skriver videre at den neste istiden trolig vil starte innen 200.000 år, selv med ekstremt høye klimagassutslipp. 

Kan det drøye i en halv million år?

Andre studier har gitt ulike anslag. 

– Vi vet ikke ennå hvor mye karbondioksid som vil akkumuleres i atmosfæren, men det kan bli så mye som en halv million år til neste istid, sier Born. 

I en studie publisert i Earth System Dynamics i 2021, var konklusjonen nemlig at høye utslipp kan utsette nedisingen i en halv million år. 

Den neste istiden vil altså komme et sted mellom 50.000 og 500.000 år fram i tid, oppsummerer Born.

Hvis det noen gang blir istid igjen. 

– Hvis det skulle komme en ny istid, ville byer som Oslo, Stockholm og Chicago blitt dekket av flere tusen meter is. Da er det nok usannsynlig at mennesker lar dette skje igjen, så lenge det finnes et samfunn. 

– Det kan bety at den siste istiden faktisk var den siste istiden. 

LES OGSÅ

Disse plantene var de første som dukket opp i Nord-Norge etter siste istid

Hvor kaldt var det i istiden?

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på