– Vi intervjuet folk på 70, 80 og 90 år som aldri hadde bodd i Norge, men likevel snakket flytende norsk, forteller språkforsker Alexander Lykke fra OsloMet.

Han har vært to ganger i USA for å fange opp restene av det norske språket.

Amerikanerne snakket den gamle dialekten fra bygda som foreldrene eller besteforeldrene deres kom fra i Norge.

Lykke og de norske forskerne dro rundt i Minnesota og Wisconsin, der det var mye norsk innvandring fra 1850 og utover.

For eksempel i Westby i Wisconsin, der de hadde konfirmasjonsundervisning på norsk helt til 1940-årene, da de fikk en prest som ikke kunne språket.

– Der snakket de gudbrandsdøl med samme grammatikk og mange gamle ordformer, sier Lykke.

Tette norske lokalsamfunn og stadig ny innvandring gjorde at norsken holdt seg lenge.

– Lovene i USA sa at skoler bare skal undervise på engelsk, men ingen håndhevet det. Så nordmennene underviste på norsk. Polakkene underviste på polsk og tyskerne på tysk, forteller Joe Salmons.

Han er professor i lingvistikk ved University of Wisconsin og forsker på innvandrerspråk.

Svensker gikk over til norsk

Mange norske innvandrere bodde tett med folk som kom fra andre land.

Salmons forteller at en mindre kjent side av språkutviklingen i USA er at både innvandrere og amerikanere lærte andre språk enn engelsk. Særlig barna. 

– Det var mange av dem som ble dyktige i alle slags forskjellige innvandrerspråk. Om de fleste barna på lekeplassen snakket finsk, ja, så lærte de andre barna seg finsk, sier  Salmons. 

Han forteller om et område i Wisconsin der det var et stort, norsk innvandrersamfunn, men også noen få svensker. 

– Svenskene gikk til slutt over til norsk, sier Salmons. 

Måtte ut for jobbe

De norske innvandrerne holdt lenge på språket fra gamlelandet, men så endret det amerikanske samfunnet seg.

– Familiegårdene forsvant gradvis. Folk måtte ut av lokalsamfunnet for å jobbe. Skolene ble engelskspråklige, forteller Salmons.

– Men barna fortsatte å snakke norsk med hverandre i friminuttene, sier Lykke.

Religionen hadde holdt morsmålene levende. For de norske kirkene var det et ideal å bruke norsk i kirken.

– Norsk ble regnet som hjertets språk. Men så slo de lutheranske kirkene seg sammen, og da ble engelsk det felles språket, sier Lykke.

Først og fremst amerikanere

Samtidig som norsk-amerikanerne forlot lokalsamfunnet for å be, jobbe og utdanne seg, kom det sterke patriotiske strømninger i USA. 

Under første verdenskrig ble det viktig at alle i USA skulle være først og fremst amerikanere. 

Dette satte fart i integreringen. 

Men selv om det ble et dytt til innvandrerne om å amerikanisere seg, forsvant ikke de norske tradisjonene, maten eller språket.

– Det er en oppfatning i USA om at de europeiske innvandrerne integrerte seg så fort, men det er tullball. Det er en myte som blir misbrukt politisk, sier Lykke.

Språket forsvinner på tre generasjoner

Mike Putnam er professor i tysk og lingvistikk ved Penn State University. 

Han forteller om en kjent teori i språkforskningen: at innvandrernes språk forsvinner på tre generasjoner. 

Første generasjon er innvandrerne selv. De snakker morsmålet hjemme, men ute møter de sitt nye lands språk. 

Andre generasjon er barna. De hører morsmålet hjemme og kan ofte snakke det selv, men foreldrene vil at barna skal lykkes i det nye samfunnet. For å hjelpe til med dette, snakker noen innvandrere derfor det nye landets språk med barna sine. 

Tredje generasjon er barnebarna. De har ikke noen kontakt med morsmålet og kan ikke snakke med besteforeldrene. 

– Så reagerer besteforeldrene på at arven deres forsvinner. Det blir en slags allergisk reaksjon, og noen av dem forsøker å få opp interessen for gamlelandet i familien, sier Putnam.

Snakket trøndersk med bestefaren

Det skjedde med Evelyn Galstad. Bestefaren hennes var åtte år da han kom til USA. Gjennom hele livet snakket han trøndersk hjemme, men lærte ikke språket sitt til barna. 

– Mot slutten av livet gikk det opp for bestefar at båndene til Norge ville forsvinne med ham. Så han lærte meg norsk, forteller Galstad. 

Hun snakker den gamle trønderdialekta flytende, selv om hun legger om til bokmål når hun underviser i norsk på Luther College i Iowa. 

– Men jeg kunne ikke lese eller skrive norsk før mye senere. Og jeg er det eneste av åtte barnebarn som lærte språket, sier Galstad. 

– Forsto norsk dårligere enn de snakket

100 år etter at amerikaniseringen satte inn for fullt, satt Alexander Lykke i kirker og gjorde opptak av eldre mennesker som fortsatt snakket arvespråket sitt. Det er det forskerne kaller språk som barn lærer i familien, men som ikke er hovedspråket i storsamfunnet.

Mange av dem han intervjuet, lærte engelsk først når de begynte på skolen. Noen hadde fortsatt norsk aksent på engelsken.

De fleste av dem var nå blitt mest komfortable med å snakke engelsk, og de blandet engelske ord inn i norsken.

– Det hendte de måtte lete etter ordene, men de snakket umiskjennelig norsk og tydelig dialekt. De forsto faktisk norsk dårligere enn de snakket. Flere hadde problemer med å forstå Oslo-mål. De snakket fortsatt dialekten til mor eller bestefar, sier Lykke.

Han var på feltarbeid i 2016 og 2022. Det var store forskjeller.

– Mange hadde falt fra, og de norskspråklige hadde blitt seks år eldre. De slet litt mer med å få ut norsken, sier Lykke.

Gjelder alle innvandrerspråk

Hvordan folk eldes med arvespråket, er noe av det som er interessant for forskerne.

Lykke forteller om en bestemor med norsk morsmål som ble dement. Da begynte hun å glemme engelsken sin. Barnebarnet måtte lære seg norsk for å kunne snakke med bestemoren.

Derfor handler forskningen på norsk i USA nå om mer enn å dokumentere gamle dialekter og se på hva som skjer med akkurat norsken i et engelskspråklig samfunn.

– Dette er verdifull vitenskap for alle samfunn med innvandring og alle som flytter til andre land. Vi kan lære om ulike former for flerspråklighet, hvordan språk endrer seg og hva språk betyr sosialt og for identiteten din. Og ikke minst hva som skjer med språket til innvandrere når de blir gamle og kognitivt svekket.

– Dette er nyttig også for å forstå somaliske og polske innvandrere i Norge, sier Lykke.

LES OGSÅ

Niels, Margit og de fem barna bodde under en stein i to år

– Det de norske immigrantene skapte, varte bare i noen generasjoner

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev