Kinesiske forskere har tatt for seg data for mer enn 80.000 middelaldrende briter fra UK Biobank.

De var i snitt 60 år gamle og hadde brukt akselerometer for å måle aktivitet.

Verdens helseorganisasjon (WHO) og norske helsemyndigheter anbefaler at alle voksne trener mellom 150 og 300 minutter med moderat intensitet i løpet av en uke – eller 75 til 150 minutter med høy intensitet.

Kvinner som nådde målet om minst 150 minutter, hadde 22 prosent lavere risiko for å utvikle hjertesykdom enn de som ikke gjorde det. Dette gjaldt i løpet av de åtte årene som deltakerne ble fulgt.

Tilsvarende tall for menn var en 17 prosent reduksjon i risiko.

Den store forskjellen mellom kjønnene fant forskerne imidlertid da de så på dem som trente mer enn minimumsmålet.

Ni timer trening for mennene

Kvinner som trente 250 minutter i uka, altså litt over fire timer, reduserte sin risiko for hjertesykdom med 30 prosent.

For å oppnå samme reduserte risiko, måtte menn trene 530 minutter i uka. Nesten ni timer.

– Sammenlignet med mennene, så fikk kvinner samme helsegevinst med halvparten av treningstiden, skriver forskerne i Nature Cardiovascular Research.

Forskerne så også på et utvalg med 5.000 menn og kvinner som allerede hadde opplevd hjertesykdom før studien startet.

Også her fant de store forskjeller mellom kjønnene.

Kvinner som trente minst 150 minutter i uka, hadde tre ganger lavere risiko for å dø i løpet av studieperioden sammenlignet med menn som trente 150 minutter i uka.

Ifølge data fra WHO er kvinner mindre fysisk aktive enn menn.

Forskerne håper at gladmeldingen deres til kvinner, om at de bare trenger å trene halvparten så mye som menn, kan inspirere til at flere kvinner kommer i gang med trening.

Kunnskapen bør også brukes til å gi kjønnsspesifikke råd om fysisk aktivitet, mener de.

Eller bare noen minutter per dag?

Ulrik Wisløff er professor i fysiologi ved NTNU. Tidligere i år ga han ut boka Mikrotrening, som utfordrer dagens råd om fysisk trening.

Han viser blant annet til en stor studie fra Taiwan med over 400.000 deltakere og en annen studie med 90.000 deltakere fra UK Biobank. Begge disse bekrefter funn fra Wisløffs egen forskning fra 2006. Nemlig at de som trente få minutter hver dag med høy intensitet, halverte sin risiko for å hjertesykdom, sammenlignet med dem som trente flere timer med lav og moderat intensitet eller som ikke trente i det hele tatt.

4,5 minutter med høyintensitetstrening per dag er nok for å få optimal beskyttende effekt fra fysisk aktivitet, ifølge disse studiene.

– Vi, og de nevnte studiene, viser relativt lik effekt mellom kjønnene, sier Wisløff.

– Så jeg ser ingen grunn foreløpig til å ha forskjellige råd for kvinner og menn basert på dagens kunnskap.

Trente de intenst eller moderat?

Forskerne bak den nye studien trekker frem som en svakhet at de fleste av deltakerne i UK Biobank er hvite og litt friskere enn den generelle befolkningen.

Wisløff trekker frem en annen svakhet. Studien skiller ikke på om den fysiske aktiviteten er moderat eller intens.

– Den gir ingen informasjon om hvorvidt det var forskjell i treningsintensitet mellom kvinner og menn, sier Wisløff.

– Kanskje flere kvinner har valgt å trene med høy intensitet. Det kan vi ikke vite.

Menn har større risiko for å få hjerte- og karsykdommer enn kvinner, og de rammes tidligere i livet.

– Det er ikke utenkelig at menn må trene mer enn kvinner for å få beskyttelse i alderen 60 til 70 år, som deltakerne i studien var. Men basert på studien og de andre nevnte studiene med deltakere i samme aldersgruppe, så er jeg ikke overbevist om at kvinner trenger å trene mindre enn menn, sier Wisløff.

Studien må bekreftes av andre studier, og det må skilles mellom type intensitet, mener han.

Det er uklart hvorfor trening kanskje fungerer raskere for kvinner enn menn, men forskerne peker på teorier rundt hormoner, ulike typer muskelfiber og ulike måter å produsere energi på.

Wisløff har ingen tro på disse forklaringene.

– Det der med forskjell i muskelfiber har for eksempel aldri blitt vist, sier han.

Må ta i litt

Professoren viser til en helt fersk studie der forskerne har sammenlignet effekten av trening på ulike intensitetsnivåer og risiko for død og ulike sykdommer.

Ett minutt med høy intensitet tilsvarte fire til ni minutter med moderat intensitet og 53 til 156 minutter med lav intensitet. Dette gjaldt for effekten på død og hjertesykdom.

Igjen er det data fra UK Biobank som er brukt.

Funnet er en sterk kontrast til den utbredte oppfatningen om at ett minutt med høy intensitet tilsvarer to minutter med moderat intensitet, skriver forskerne. Den kunnskapen stammer fra selvrapporterte data, mens nye tall gjerne kommer fra målinger med pulsklokker.

– Det vi må få inn i rådene, er at lite trening hjelper enormt dersom man tar i litt, sier Wisløff.

– Rådene må endres nå, sånn at mange flere får nytten av denne medisinen som virker mot mer enn 30 livsstilssykdommer.

LES OGSÅ

Overraskende studie: Tre minutters økt puls kan forlenge livet ditt

Små, korte treningsøkter har stor effekt – rådene fra myndighetene er utdatert, sier forskere

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev