John Logie Baird ble født i Skottland i 1888. Allerede som barn bygde han et eget sentralbord for seg og vennene sine, ifølge National Library of Scotland. 15 år gammel begynte han å utvikle fjernsynet.

Før han lyktes med det, var han innom mindre vellykkede oppfinnelser. Baird fant opp sokker som sugde opp fukt, barberhøvel av glass og luftfylte såler. I tillegg tjente han penger på å selge syltetøy fra Karibia.

Samtidig jobbet han med å lage TV. 

– Ideen om fjernsyn hadde svirret rundt siden slutten av 1800-tallet. Radioen og telefonen var funnet opp og viste at lyd kunne sendes gjennom kabel eller lufta. Så da ble bilder det neste, forteller Henrik Grue Bastiansen. 

Han er professor på avdeling for mediefag ved Høgskulen i Volda og har skrevet om det første fjernsynet i Mediehistorisk tidsskrift.

Lyktes i 1926

Baird var ikke den eneste som jobbet med å overføre bilder fra et sted til et annet. Store amerikanske selskaper holdt også på. De hadde langt mer ressurser enn en enslig oppfinner i Skottland.

– Han var nervøs for at noen andre skulle komme først, men han klarte å bli den aller første, sier Bastiansen til forskning.no.

Den 26. januar 1926 inviterte Baird til verdens første offentlige demonstrasjon av fjernsyn. Det var en stor begivenhet med utvalgte gjester. Levende bilder ble sendt fra et rom til et annet.

Det første fjernsynet var en mekanisk løsning, ifølge Bastiansen. En skive med hull snurret foran et objekt og plukket opp lyset fra dette objektet stripe for stripe. Lysglimtene ble fanget opp og gjort om til elektriske signaler. Disse signalene ble sent til en mottaker som hadde en lignende skive, som gjenskapte bildet.

– De måtte bruke så sterke lyskastere at levende mennesker ikke klarte å stå foran dem. Baird lagde derfor en dukke, kalt Stooky Bill, som sto foran kameraet, forteller Bastiansen.

Redd for privatlivet

Baird fortalte selv at de som var til stede, ikke forsto hva de så. Flere ble redde for at dette ble slutten på alt privatliv, for nå ville det nye apparatet kunne se gjennom vegger og rundt hjørner. En kvinne spurte engstelig om hun kunne beskytte privatlivet sitt ved å trekke ned persiennene.

Bairds TV-bilde hadde 32 linjer, så bildet var ikke veldig skarpt. Dagens TV-er har mer enn 1.000 linjer. Bairds skjerm var svært liten, så Stooky Bill hadde tydelige trekk. 

– Bairds fjernsyn vakte stor oppsikt. Han fikk mye oppmerksomhet og presseomtale, og det visste han å benytte seg av, sier Bastiansen.

Skulle selge apparater

Planen til Baird var å tjene penger på å selge TV-apparater, men han ble raskt innhentet av konkurrentene. 

Det stoppet ikke Baird. 

Han utviklet sitt eget apparat videre, fant opp en videospiller og lagring av opptak på magnetbånd. Han eksperimenterte også med fiberoptikk.

To år etter første TV-sending viste Baird fram farge-fjernsyn offentlig. Og ikke minst sto han bak den første transatlantiske TV-overføringen. Da dukket Stooky Bill opp på en bitte liten skjerm i New York, direktesendt fra London. Så kom Baird selv.

BBCs mektige direktør var motstander av fjernsyn og mente radio var framtiden, ifølge Bastiansen. Likevel begynte også BBC med TV.

– Britene fikk en god start på grunn av Baird, men så ble han glemt, antagelig fordi man så på mekanisk TV som et sidespor, og man overså at han også jobbet med elektronisk TV og mange andre oppfinnelser, sier Bastiansen.

Norge kom sent etter

Det tok 34 år fra Bairds første framvisning til den offisielle åpningen av fjernsynet i Norge.

– Bairds TV og utviklingen i utlandet var godt kjent i Norge. Da Stortinget vedtok kringkastingsloven i 1933, var de klar over TV-teknikken og la derfor inn både lyd og bilder i lovteksten, forteller Bastiansen.

Men selv om loven sto klar, tok det lang tid både å få vedtatt og bygd ut fjernsynet her i landet.

I 1935 meldte flere norske aviser om hvor langt man var kommet i utlandet. «Fjernsynet går mot fullkommenheten», var overskriften i Telemark Arbeiderblad 28. desember 1937.  Nå hadde et britisk selskap lykkes i å vise fjernsynsbilder i naturlig størrelse - to meter høye. Avisen forteller også om Bairds eksperimenter med farge-TV og at det da fantes «ikke mindre enn 7-800 fjernsynsmottakerapparater i London».

Krigen ble en brems for TV-utviklingen. I USA, England og Tyskland stoppet TV-sendingene opp. Sendenettet trengtes til militær kommunikasjon, ifølge Bastiansen.

I 1950 satte NRK ned et utvalg for å utrede fjernsyn. 

I 1953 sa Stortinget ja til prøvesendinger. Året etter kom de i gang. NRK rigget seg med bygging av kompetanse, studioer, sendenett og TV-sendere i Oslo og Bergen. 

Mer krevende med fjell

I 1960 kom den offisielle åpningen.

Det var seks år etter Danmark og fire år etter Sverige.

– De var ikke egentlig trege. Det var langt mer krevende å bygge ut sendenettet i Norge enn i flate Danmark. Her måtte senderne bygges oppe på fjelltopper, sier Bastiansen.

Han synes det er viktig at vi kan historien om mediene vi bruker hver dag.

– Vi er ikke så gode på de lange perspektivene. Hvis vi ikke vet noe om hvor et medium kommer fra, kan vi egentlig ikke forstå det, sier Bastiansen.

Nå ser stadig færre på lineær TV. Bastiansen forsker på hvordan internett og smarttelefonene påvirker hvordan vi ser på TV og hvordan NRK har møtt denne utviklingen.

– Nå bestemmer brukerne selv hva de vil se og høre. Det endrer radio og TV som medier, men de forsvinner ikke. Og fortsatt samles folk foran skjermene når det er store begivenheter, som OL, sier Bastiansen.

LES OGSÅ

Mange leser papirbøker – flere enn på 90-tallet

Friends: Derfor følte vi at de var vennene våre

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev