Havet blir varmere og permafrosten tiner. Det siste ser forskerne blant annet på Svalbard og i Sibir.

– Dette gjør at gammel kvikksølvforurensning som naturen har lagret for oss, kan lekke ut og bli en trussel for livet i havet, sjømaten vi spiser og helsa vår, sier havforsker Michael Bank.

Klimaendringene kan også undergrave effekten av tiltak som er iverksatt internasjonalt mot kvikksølvforurensning, legger han til. 

Han har ledet internasjonal forskning på feltet, og rådgir FN om kjemikalier og klima. Forskeren bidrar også til å utvikle forslag til hvordan utfordringene kan håndteres.

Skiller mellom nytt og gammelt kvikksølv

Forskerne skiller mellom moderne og arvet kvikksølv når de snakker om forurensning. 

Moderne kvikksølv stammer fra nyere utslipp. Det havner lettere i levende organismer og er ofte mål for tiltak mot forurensning.

Arvet kvikksølv har ligget lenge i naturen – gjerne tiår eller århundrer – og kan slippe ut når miljøet forstyrres. 

Det kan for eksempel skje når permafrosten tiner, når havet blir varmere, ved skogbranner og under ekstreme værhendelser.

Ulike typer kvikksølv gir ulik risiko

– Vi står overfor svært ulike typer kvikksølv, både når det gjelder hvor gammelt det er og hvordan det sirkulerer i naturen. Spesielt metylkvikksølv er farlig, fordi det virker som en sterk nervegift for både dyr og mennesker, sier Bank.

Sjømat er den største kilden til metylkvikksølv i maten vår, og derfor er forskerne bekymret for at mer av stoffet kan slippe ut i havet.

Gjennom opptak i alger, planter, fisk og annet dyreliv, kan metylkvikksølv også finne veien til oss mennesker.

Havet er særlig sårbart

Hvor følsomt et område er for kvikksølvforurensning, avhenger av forholdet mellom moderne og arvet kvikksølv i miljøet. 

Økosystemer i havet er ofte mer sårbare fordi andelen moderne kvikksølv er høyere der.

– Særlige risikoområder er blant annet kystnære marine økosystemer, menneskeskapte våtmarker og områder med store algeoppblomstringer. At det nå i tillegg kan slippes ut arvet kvikksølv i betydelig omfang, gir grunn til ekstra bekymring for livet i havet, sier havforskeren.

Foreslår veikart for videre forskning

Forskerne foreslår nå å bruke fjernmåling og maskinlæring for å holde øye med økosystemer som er særlige sårbare for kvikksølvforurensning. 

– Fjernmåling er enkelt forklart bruk av teknologi som satellitter og droner til å kartlegge faktorer som kan ha sammenheng med kvikksølvforurensning, sier Bank.

Dette vil føre til enorme mengder data, og da er maskinlæring avgjørende, forklarer han. 

Maskinlæring betyr at kunstig intelligens blir trent opp til å analysere og finne mønster i datasett på egen hånd.

Viktig å spore kildene til forurensningen

Forskerne anbefaler også at det utvikles og tas i bruk nye verktøy for å spore kilder til utslipp av kvikksølv – og for å måle hvor store utslippene er. 

– Vi må også skaffe oss gode metoder for å vurdere effektene av kvikksølvforurensning i et klima som endrer seg raskt. Det handler om havets helse, matvaresikkerhet, biologisk mangfold og menneskers helse, sier Bank.

Referanser:

Chengjun Li, Michael S. Bank mfl.: Aligning global mercury mitigation with climate action. Nature Communications, 2025. Doi.org/10.1038/s41467-025-62176-0

Bank, M.S., S. Hansson, X. Feng. 2025 (editors). Mercury biogeochemistry, trophic transfer, and human health. Environmental Research 2025, 1-15. Special Issue. 

Michael S. Bank mfl.: Climate change, mercury pollution, and global ecology. Environmental Pollution, 2025. (Sammendrag) Doi.org/10.1016/j.envpol.2025.126284

Artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet

Havforskningsinstituttet er én av over 80 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra Havforskningsinstituttet?

• 

  Norsk østers har sluppet unna, men nå er parasitten oppdaget i Sverige

• 

  10 ting du ikke visste om sel

• 

  Sjøaure kan overføre farleg parasitt til oppdrettslaks. Kostnadane ved det siste utbrotet er rekna til rundt ein milliard kroner

• 

  Det kryr av liv i Oslofjorden – men det er mykje småfisk

• 

  Ny teknologi endrar fiske etter brisling

• 

  Laksesurrogati kan bidra til å bevare villaks

Les flere saker fra Havforskningsinstituttet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER