Dagens KI-tilværelse krever at forskeren i større grad har et kritisk blikk til forskning de refererer til og formidler i undervisning, skriver kronikkforfatteren.(Illustrasjon: Shutterstock / NTB)
Vi er i ferd å spore helt av med KI
KRONIKK: Burde noen ta ansvar for å dra i nødbremsen på dette toppmoderne KI-hurtigtoget – eller i det minste innføre obligatorisk gjennomgang av sikkerhetsrutinene?
Kjersti Bergum KristensenKjersti BergumKristensenKjersti Bergum KristensenPostdoktor ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord (RKBU Nord), UiT Norges arktiske universitet
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Det dukker stadig opp nye KI-verktøy som skal effektivisere og styrke
kvaliteten på arbeidet. KI-verktøyene kan være nyttige hvis du som forsker skjønner
hvordan de fungerer, skjønner deres begrensninger og fallgruver, - og dermed
vet å anvende dem på en forsvarlig måte. Spørsmålet er om ansatte i akademia
har slik kompetanse?
KI-ekkoet
Utviklingen går rasende fort, noe som gir et behov for å oppdatere seg hurtig.
For hva kan skjer når forskeren uten tilstrekkelig opplæring tar i bruk
KI-verktøy ukritisk? La oss se på et eksempel.
I Microsoft Word ligger KI-verktøyet Keenious Research Explorer som en
add-in hos mange. Noen klikk, og du får opp kilder til teksten du har skrevet som
et supplement i Word. Effektiviserende verktøy kan friste under akademias
publiseringspress, og dette høres i utgangspunktet kanskje ut som et veldig
nyttig verktøy. En snarvei til å finne kilder.
I ytterste konsekvens kan fremtidige samfunnsmessige beslutninger være basert på feilaktig informasjon.
Problemet er bare at verktøyet ved ukritisk bruk kan føre til at forskeren
starter skriveprosessen i feil ende. Ved å først skrive, og for så å finne litteratur
som bekrefter antakelsene, framfor å starte med å lese seg opp på hva som
finnes av kunnskap på et tema.
Verktøyene kan på denne måten bidra til en polarisering i forskningen,
ved at KI-verktøyene fungerer som et utmerket ekko-kammer. Du får akkurat det
du trenger, -fremfor å måtte sette deg inn i et fagfelt hvor forskning ofte vil
peke i ulike retninger og slik vise kompleksiteten. Rommet for kritisk tenkning
og ulike perspektiver snevres inn.
Virkeligheten
forvitrer
Det publiseres stadig flere KI-skapte artikler. KI-verktøyene kan
generere oppdiktede velformulerte og tilsynelatende troverdige vitenskapelige
artikler. Hva skjer når evidensbasen gradvis fylles opp med falsk informasjon?
Annonse
Hvis vi som forskere ikke fanger opp hva som er falske artikler,
kanskje av genererte datasett, og inkluderer de i våre kunnskapsoppsummeringer,
kan evidensbasen sakte men sikker vris i en retning som ikke nødvendigvis har
rot i virkeligheten. La oss kalle det KI-biased.
Dagens KI-tilværelse krever at forskeren i større grad har et kritisk
blikk til forskning de refererer til og formidler i undervisning. Falsk
kunnskap og selvbekreftende forskning kan undergrave troverdigheten til
evidensbasen.
I tillegg finnes det kommersielle aktører der ute som ønsker nettopp en
spesiell vridning i evidensbasen. Finnes det gode nok rutiner hos tidsskrifter
og forskere for å avdekke og håndtere falsk forskning? I ytterste konsekvens
kan fremtidige samfunnsmessige beslutninger være basert på feilaktig
informasjon.
Vet du hvor det går?
Som forsker står du overfor et dilemma. Eller egentlig er det ikke et
dilemma, - fordi hvis du velger å fortsette å reise i det gamle damplokomotivet
havner du milevis bak. KI er kommet for å bli og vi er nødt til å henge på.
Problemet er at KI-toget er et toppmoderne hurtigtog hvor de færreste
har god nok kompetanse til å hverken lese rutetabellen eller skjønne hvor toget
går. Forskere må læres systematisk opp. Hvis ikke kan vi ender opp med å miste
kontrollen over hva som er ekte forskning av god kvalitet og hva som er KI-påvirket,
- med alle de mulige feilkilder det kan innebære.
Mental latskap og beleilig,
sirkulær enighet
La oss bruke en KI-generativ språkmodell (GPT-4) fra chat.uit.no til å
gi et motsvar til dette kronikkinnlegget, - så slipper du å ta deg bryet!
Annonse
Prompt: Oppfør
deg som en samfunnsdebattant og gi et motsvar på dette kronikkinnlegget. Både
kritiske bemerkninger og utfyllende perspektiver er velkomne. Svar med 50-70
ord.
Svar:
Kronikken tar opp viktige
poeng om utfordringene ved KI i akademia, men den kan også nyanseres. KI er et
verktøy, ikke en erstatning for kritisk tenkning. Problemet ligger ikke i
teknologien, men i manglende opplæring og etisk refleksjon. I stedet for å frykte
utviklingen, bør vi fokusere på å bygge kompetanse og utvikle retningslinjer
som sikrer ansvarlig bruk av KI i forskningen.
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?